Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,701 til 4,750 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4701 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Norekval, K. (I12850)
|
| 4702 | Om Knut Olavson Mo/Skålheim: Knut kom fra Mo V., og gifta seg med Gurid i 1798. Gurid fekk skøyte på Skålheim i 1779, og Knut kom til bunads her då han gifte seg. Det blei eit kort ekteskap for hun døde allerede i 1802. Han gifta seg da på nytt med Brita Mikjellsdotter Øystese (1780-1863). Han fikk 2 barn i første ekteskap (bl.a. Domhild) og 5 barn i det andre. Far hans Knut hadde fyrr sett pengar i garden her, so det var vel litt for retning med i spelet. Knut stod seg bra på garden her. Eiga hans då fyrste kona døydde var 618 rdl. Knut hadde mange slag tillilitsyrke. Han var bl.a. eidsvoren stevningsmann hjå lensmann, Johannes Jørundson Øvre Vik, var elles med i sokne kommisjonen, og i 1829 kom han med i den fyrste skulekommisjonen. [Knut og Gurid hadde 1 sønn og ei datter (Domhild). Med den andre kona si, Brita Mikjellsdotter Øystese, hadde Knut ytterligere 5 barn]. | Mo, Knut Olavsson (I7899)
|
| 4703 | Om Louis kan nevnes ( konf notat fra Jacqueline ) 27.03.1856: Melder seg frivillig til militærtjeneste 30.04.1859 -23.05.1860: deltar i Italia kampanjen, blir tildelt en militær medalje 23.03.1863: Fritatt fra militærtjeneste 05.12.1870: Moblisert i Garde Nationale ( Paris forsvar) under krigen mot Tyskland 25.05.1871: Garde Nationale oppløses, de som fortsatt bærer våpen regnes som opprørere ( Communen) 04.11.1871: Gifter seg med Henriette i Paris 09.08.1872: erklærer sin første datters fødsel ved rådhuset 10.08.1872, kl. 08.00 arrestert i sitt hjem for deltakelse i Communens opprør 23.08.1872; dømt til 3 års fengsel og tap av alle sivile rettigheter. Fengslet i Beauvais 11.06.1873: Benådet etter søkand fra hans kone Henriette | Millard, Louis Nicolas (I1262)
|
| 4704 | Om minnesteinen ved Stedje Kirke: (Fylkesarkivet) http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=5262&spraak_id=1&ptype=single Kirkebøker fra Wisconsin er bestilt inn, meldt sendt til Norge. | Loftesnæs, Niels Johannessen (I14661)
|
| 4705 | Om Nils Larsson Soldal: Nils flytte til Vik i 1697 og bygsla ein lut av den garden som Sjur Torsteinson hadde hatt sist. Nils greidde seg tolleg godt på garden, men var ingen velstandsmann heller. Han døydde medan han sat med bygslen på garden og let etter seg eit bu på 81 rdl. Det meste av dette var buskap. Innbuet elles var fatigt. kilde VFS side 64 Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 7: Bri ta Olavsdotter Heradstveit - aner | Soldal, Nils Larsson (I7885)
|
| 4706 | Om Nils Torkjellson Heradstveit: Nils kjøpte godset hjå Brita Øysteinsdotter sin andre mann, Gudbrand Sj. Fykse, i 1736 og løyste truleg inn fleire andre arveluter som låg til, so han sidan var eigar av 2 pd., 1 mk. smør ¼ hud i Heradstveit. | Heradstveit, Nils Torkjellson (I7891)
|
| 4707 | Om Oddmund Olavson Tveit: Oddmund løyste det sjølveigande godset hjå medarvingane sine og kjøpte i 1699 ½ laup smør, 2½ saue skinn hjå Per Kristofferson Slede i Skånevik. Det te hadde nemnde Per arva etter verfaren, hr. Elias i Vikøy, og må vera det godset som hadde lege til Ullensvang prestebord. Hr. Elias må ha makeskift det te til seg uti Helleland i Ullensvang som Elias åtte. I 1701 var Oddmund full sjølveigar på garden, men han stod seg ikkje godt og hadde tungt for å klara skattane. Olav Kjetilson Øystese hadde pant i garden. Kilde: VFS Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 7: Bri ta Olavsdotter Heradstveit - aner | Tveit, Oddmund Olavsson (I7878)
|
| 4708 | Om Olav Nilsson Heradstveit: Olav kom til bunads på Heradstveit i 1761, og var då eigar av den jordi som faren hadde hatt. I 1771 fekk han kongeskøyte på 1 pd. 5 mk. smør, 1 geitskinn til truleg Halsnøygods. I 1764 var Olav lagrettesmann og skynsmann på Øvre Aksnes. kilde VFS side 63 Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 7: Bri ta Olavsdotter Heradstveit - aner | Heradstveit, Olav Nilsson (I7890)
|
| 4709 | Om Olav Olavson Byrkjeland: Olav var far til bl.a. Jorunn (f. 1794) og Torbjørg Olavsdotter (1796-1893). Han var gift 1793 med Torbjørg Kristoffersdtr. Åse (1764-1853). (Hennes for eldre var Kristoffer Kristoffersen Åse og Torbjørg Larsdtr. Tveit, Tørvikbygd (Jondal), som var Olav Olavson si styk -mor). Olav hadde bygsel på halve fars garden fra 1789 av. Samme året sat han som lagrettesmann. Han kom ikkje til å styra lenge. Han lagdest i sotti og døydde i sin beste alder. [Olav og Torbjørg hadde en sønn og 3 døtre, der av Torbjørg]. | Byrkjeland, Olav Olavsson (I7909)
|
| 4710 | Om Sjur Olavson Aks nes: Han ble gift med Domhild i 1821. Sjur fikk skifte av skifte retten i 1809 på Nedre Aksnes br. 6. Han er nemnd som lagrettesmann, var presten sin medhjelpar 1845-52, medlem av byggjenemndi for Vikøy kyrkja, brandtakst mann og medlem av det fyrste heradsstyre. Han stod seg godt på garen og hadde pengar til utlån. Han døydde snøgt av lungebrand. [Sjur og Domhild hadde 4 sønner og 3 døtre, der av Gurid]. kilde VFS side 6 - Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 1: De første 7 generasjoner | Aksnes, Sjur Olavson (I7897)
|
| 4711 | Om Stein Sjurson Sandven: Stein var komen til bu nads på Sandven i 1615 på den luten faren hadde hatt, 1 laup smør, 1 hud. Han sat som bygselmann på den ne jordi, men åtte ei mengd jordegods utanfor. Soleis åtte han i Heradstveit i Jondal sokn, Folkedal, Hereid og Torsnes. Saman med morbroren Olav Torbjørnson åtte han i Selsvik, Bleie, Flotve, Røyso, Moo, Fenno, Gjerstad Voss, Skogasel, Våge Varaldsøy, Dale og Haukenes i Karmsundet og Rokne på Voss. I 1657 fostra Stein 9 naut og hest, 7 geiter og 13 sauer på sin gard. Stein er ikkje so ofte nemnd, men han var visseleg ein gjæv mann i bygdi. I 1630-åri er han ombodsmann for Vikøy kyrkja. Han let då halda ei større omvøla på huset, og etter «høye ordre» frå styresmaktene let han setja opp ein gapestok på kyrkjebakken på nordsida av inngangs porten. Denne innretningen kosta med lekkje og halsjarn 1 sletdalar. Kilde : VFS side 66 i Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 7: Brita Olavsdotter Heradstveit - aner | Sandven, Stein Sjursson (I7873)
|
| 4712 | Om Tor mod Torsteinson Fosso: Tormod fikk skøyte av faren på 18 mk. smør ½ laup salt i 1837. I 1838 var han lagrettesmann og herredstyremedlem fra 1840. Tormod var stor og forvosken. Han skulle være svært frit talen de utan persons om syn. Mange replikker lever enda på folkemunne etter ham. [Barn: 3 sønner, bl.a. Torstein og 4 døtre]. kilde side 5 i VFS; Mette-Marit - Hardanger-aner Kap. 1: De første 7 generasjoner | Fosso, Tormod Torsteinsson (I7907)
|
| 4713 | Om Tor stein Tormodson Fosso: Torstein fekk skøyte hjå fa ren i 1856. I 1875 fostra han 1 hest, 8 kyr og 15 sauer. Han sådde 3½ tønner korn og 2 tønner poteter. [Barn: 2 sønner, bl.a. Tormod og 2 døtre]. | Fosso, Torstein Tormodsson (I7906)
|
| 4714 | Om Torkild, som formoderlig eide og bodde på gården Botner i Høland, vites det lite iflg Odd Ottersen. Vi vet at han var far til Halle og Åse Torkildsdatter. Det er mulig at Torkilds kone levde i 1554 | Botner, Torkild (I14608)
|
| 4715 | Om Tormod Torsteinson Fosso: Tormod Torsteinson Fosso (1861-1915). I 1900 fostra han 1 hest og 6 kyr og 11 sauer. Det var 180 frukttre på garden. [Tormod og Eli hadde 2 sønner og 6 døtre, der av Brita, mormor til Mette-Marit]. | Fosso, Tormod Torsteinsson (I7911)
|
| 4716 | Omkom i en motorsykkelulykke | Tjøtta, Morten Mørk (I1234)
|
| 4717 | Omkring år 1458 | Hamar, Gunnar Gunnarson (I6064)
|
| 4718 | Ommund fikk skøyte noko ved skifte og noko til ymse tider så i 1723 eig og brukte han 45 sp. førd 1711 - 1749. | Skas, Ommund Andersson (I13970)
|
| 4719 | Omrediger | endringshistorikk - 1711 : "Klokkaren Daniel Søfvrensen med sin Hustrue - . med mange smaae børn, hadde bondegaard (som han fekk av værfaren) og levde som ein bonde og stod seg ikkje god, skreiv presten" - 1717 i ei tingvitning er det nemt at Daniel Sørensen var død - 1731 skifte etter Malene Simonsdtr. til enkemannen Olav (Ole) Sjursen og barna hennar med Daniel: - Søren Danielsen, død - hadde barna Daniel og Ane - Jens Danielsen, gift - Klaus Danielsen, 22 år - Sakris D. (Sakarias), 19 år - Danilde Danielsdtr. 15 år. | Solheim, Daniel Sørenssen (I2721)
|
| 4720 | Omrediger | endringshistorikk Levde i Flatungebyn, Fröskog, Dalsland. Det mesta ur Einar Perssons ?Vice häradshövdingen Laurentius Krabbe i Ekeryd? där han anges torda vara son till Nils Krabbe. Död åtminstone 1672 26-28/3 då ½ mtl Näsböl, Ärtemark sn, skaftas till tullförvaltaren Elof Börgesson av salig befallningsmannen Erik Krabbes arvingar. Frälsebefallningsman. Frälsefogde åt Mårten Leijonsköld. http://www.bygdeband.se/person/833694/sverige/vastra-gotalands-lan/... | Krabbe, Erik Nilsson (I32987)
|
| 4721 | Oppdatering av data | Orning, Bernt (I6813)
|
| 4722 | oppført som KNUD i FT 1900 | Offerdal, Knut Olai (I7367)
|
| 4723 | oppgitt at de har 2 barn | Familie F7239
|
| 4724 | Opphold Ask ved vielsen. Bor i Sandviken 2-71 ved FT 1875 | Steinsland, Mons Bergessen (I15535)
|
| 4725 | Opphold Ask ved vielsen. Fikk sønnen Hans Henrik i 1846 med Henrik Johannessen , Bergen. | Espeland, Rangele\ Ragnhille Andersdatter (I15536)
|
| 4726 | Opphold Bakka ved vielse. Først Bakka i Sogn. Pakter og smed på Sundet i 1771. Deretter Flatøy. så til Salhus i 1769. | Hirt, Atle Larssen Vetle (I15017)
|
| 4727 | Oppholdsted Frekhaug i 1872. Gift kårenke ved død. | Ervik, Olina Sørensdatter (I19389)
|
| 4728 | oppkalt etter sin mormor Tanten Anna margrethe Sudmann var en av fadrene | Gaustad, Bertha Larsdotter (I8858)
|
| 4729 | Opplysning i kirkeboken: Død av hjertelammelse. Dødsfallet anmeldt skifteretten. | Sandal, Johannes Sakariassen (I30648)
|
| 4730 | OPPLYSNINGER 1791 Fødsel 1791 Egersund, Rogaland 1791 Alder <1 Dåp 6. juli 1791 Egersund kirke, Rogaland 1801 Alder 9-10 Folketelling Brordatter av Lars Glose 1801 Porsgrunn, Telemark 1808 Alder 16-17 Fadder Pige. Fadder for Anne Elisabeth Glose 1808 Porsgrunn, Telemark Ekteskap til Harald Olsen 1815 Alder ?~24? Fødselsdato sønn Henrik Lorentz Olsen 10. sep 1815 Bergen, Hordaland 1819 Alder 27-28 Sivilstand Gift 1819 Bergen, Hordaland 1819 Alder ?~28? Fødselsdato sønn Ole Andreas Olsen 9. juni 1819 Bergen, Hordaland | Glose, Henricha Henriksdatter (I32100)
|
| 4731 | Opplysninger (6) 1895 Fødsel Hugeryr, Råggärd (P). 4. apr 1895 1896 Alder ?~1? Bosted Elofverud, Lerdal, Älvsborgs, Dalsland, Sweden Mellom 1896 og 1914 1896 Alder ?~1? Bosted Starlanda, Råggärd, Älvsborgs, Dalsland, Sweden Mellom 1896 og 1914 1896 Alder ?~1? Bosted Hugeryr, Råggärd, Älvsborgs, Dalsland, Sweden Mellom 1896 og 1914 1896 Alder ?~1? Bosted Sörsäter, Råggärd, Älvsborgs, Dalsland, Sweden Mellom 1896 og 1911 1991 Alder 95 Død Dalskog (P) 18. feb 1991 | Högeryr, Hilda Natalia Hermansdotter (I20554)
|
| 4732 | Oppvokst hos slekta på Hamre. Hamre pensjonat på Nykirkealmenningen i Bergen. Dampskipsfører i innenriksfart. Bodde i 1891 i Konowgården 2 (ved Muren). Bodde i Y. Markevei 13. Bodde i 1900 i Nykirkealmending 13 (ca. 1895 til sin død i 1911). | Hamre, Nils Abrahamssen (I28570)
|
| 4733 | Ordfører i Askøy 1838 - 184, som herredets første ordfører Lars står oppført med navne "Lars Dahl" i kirkeboken ved sin dåp. Som fadre var Madame Jordan, Jomfrue Kruusse, Andreas Svendsen, Johan Breiland, Gabrieel Bøe. Alle fra Bergen | Simonsen, Lars Dahl Nilssen (I10258)
|
| 4734 | Organist og komponist. Foreldre: Artillerikaptein Carl August Ferdinand Tischendorf (1814?68) og Sofie Caroline Hetting (1813?1900). Gift 3.11.1884 i Bergen med Aletha Marie Heltzen (2.3.1845?26.11.1930), datter av undertollbetjent Anders Dass Heltzen (1814?70) og Anne Marie Lundh (1818?67). Gabriel Tischendorf virket som organist i Bergen og huskes i ettertid først og fremst for melodien til sangen Jeg vil værge mit land. Som sønn av en offiser vokste Tischendorf opp forskjellige steder i landet. Den største delen av oppveksten tilbrakte han i Trondheim, hvor han skal ha mottatt sine første avgjørende musikalske impulser gjennom musikkutøvelsen i domkirken. Sine musikalske studier begynte han imidlertid for alvor hos Halfdan Kjerulf i Christiania, hvor han studerte klaver og harmonilære 1860?63 og også fikk undervisning i generalbass av J. G. Conradi. 1866?67 fortsatte han sine komposisjonsstudier i Bergen hos Ferdinand Vogel, som også underviste ham i orgelspill. Etter et studieopphold i København hos Chr. E. Horneman 1871?72 ble Tischendorf 1873 ansatt som sanglærer ved Tanks skole i Bergen, en stilling han hadde til 1913, da han måtte slutte på grunn av en øyesykdom. Han var også den nye Johanneskirkens første organist 1894?1914. Helt fra 1885 var han imidlertid organist i Johannes menighet, som før Johanneskirken ble bygd, holdt sine gudstjenester flere steder. De siste årene måtte han, på grunn av sin øyesykdom, benytte vikarer. Ved flere anledninger søkte Tischendorf stipendium for videre musikkutdanning, særlig i komposisjon, men til tross for relativt positive uttalelser fra musikkpersonligheter som Vogel, Johan D. Behrens, Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg, ble han aldri tildelt noen offentlige midler til dette formål. Tischendorf var som komponist utelukkende virksom i det lille format. Hans verker består i hovedsak av sanger for én stemme med klaverakkompagnement samt korsanger, dessuten noen mindre klaverstykker. I dag huskes han bare for mannskorkomposisjonen Jeg vil værge mit land til Bjørnstjerne Bjørnsons tekst, som han også utgav for sang og klaver. Den har i alle år vært en gjenganger på norske mannskors repertoar siden den første gang ble utgitt av Johan D. Behrens som nr. 496 i hans Samling af flerstemmige Mandssange, 5. rekke (1869). Det er også interessant å merke seg dens utbredelse i skandinaviske sangbøker, særlig i danske sangbøker knyttet til høyskolemiljøet. Dette skyldes ikke minst det som ble oppfattet som tekstens forsvarspolitiske og panskandinaviske tilsnitt, som gjorde sangen ekstra aktuell og populær på grunn av den dansk-tyske krigen 1864. Sangen var da også i en periode forbudt i de tyske delene av Sønderjylland. Til tross for at Tischendorfs øvrige komposisjoner vitner om en viss melodisk åre, tilhørte de allerede da de ble skrevet en forgangen tid. Med sine lettflytende, men noe pregløse melodier og sin enkle harmonikk er de rotfestet i tidlig tysk romantikk, og bare sjelden finnes det i komposisjonene det særpreg som må til for å gi dem et liv ut over øyeblikket. Mange av Tischendorfs upubliserte verker skal ha gått tapt under den annen verdenskrig, mens de øvrige oppbevares i Bergen offentlige bibliotek. En minneutgave med 51 sanger (for én stemme med klaverakkompagnement), noe uriktig kalt Samlede sanger, ble utgitt av hans datter 1934. Tischendorf ble av sine samtidige betegnet som en ytterst beskjeden og omgjengelig mann, som var godt likt av alle, noe som bl.a. illustreres av at Jeg vil værge mit Land hver 17. mai ble sunget utenfor hans hus når borgertoget passerte. | Tischendorf, Gabriel Hetting (I24687)
|
| 4735 | Orlaug og Søren fikk ryddet seg et stykke jord på bruk 6 | Familie F1650
|
| 4736 | Orlaug Olsson (født Hansdatter), 1750 - 1798 Orlaug Olsson (født Hansdatter) ble født i 1750, i fødested. Orlaug giftet seg med Gullak Olsson i 1782, i en alder av 32 i giftemål tok sted. Gullak ble født i 1745, i Bosdal. De hadde en sønn: Ola Gullakson. Orlaug avgikk med døden i 1798, i en alder av 48 i dødssted. | Aarenes, Orlaug Hansdatter (I30296)
|
| 4737 | Oscar Egede-Nissen (født 7. mars 1903 i Kristiania, død 1. november 1976) var en norsk skuespiller. Han var med i flere titalls filmer siden sin debut i 1936, hans siste var An-Magritt fra 1969. Som barn var han en villstyring,[1] og ble sendt til den alternativ-pedagogiske Odenwaldskolen i Tyskland. Han kom hjem og begynte på gymnaset, men strøk snart avgårde igjen, denne gangen på langtur til Sør-Amerika. Han var på hvalfangst, og i Buenos Aires. Han endte som ulovlig innvandrer i USA, og måtte la seg verve som flyver til Filippinene. Der røk han uklar med en løytnant, og ble idømt ti års straffearbeid. Hjulpet av forbindelser i Norge, blant annet statsminister Johan Ludwig Mowinckel, ble han benådet etter 14 måneder.[2] Da han denne gangen returnerte til Norge ble hans egne evner - og familiens forbindelser - innen teater avgjørende for hans framtid. Han begynte ved Den nationale Scene, der han i 1932 debuterte i Hamlet, og spilte mot den kjente Magda Blanc. Han gjorde lykke i rollen og ble engasjert ved teateret.[3] Under krigen ble han arrestert 6. januar 1941, og 21. februar plassert i Vollan fengsel. 17. februar 1942 ble han overført til Bredtved, før han ble løslatt 2. mars.[4] Han satt fengslet i den kamerunske byen Douala i flere sommermåneder 1955. Dette etter et slagsmål med døden til følge på Oslo-båten «Slemdal» den 3. mai 1955.[5] Tre år etter var han i Arne Skouens film Pastor Jarman kommer hjem i den selvopplevde rollen som fyrbøter.[6] Og, atter tre år senere var han fange i fyllearresten i filmen Hans Nielsen Hauge (1961). Før den andre verdenskrig var han i Tancred Ibsens film Valfångare (1939) som styrmannen Olav Lykke. I Vi vil leve fra 1946 var han telegrafisten Harald. Han hadde også en liten rolle i filmen Freske fraspark, som bygget på Kjell Aukrusts fortellinger. Han hadde dessuten en rekke roller i ulike oppsetninger ved radioteateret. Han var sønn av NKP-nestoren Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Han var bror til skuespillerne Aud Richter, Gerd Grieg, Ada Kramm, Stig Egede-Nissen, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold. Også hans kone Unni Torkildsen (1901?68) var ved teateret. | Egede-Nissen, Oscar (I22155)
|
| 4738 | Oscar fikk en gate i Fredrikstad oppkalt etter seg: "Meltzers gate, den sørlige tverrgate på Gudebergfeltet, fra Nabbetorpveien til Gudeberg Allé. Sivilingeniør Oscar Meltzer var seksjonssjef for arbeidet med anlegg av Smaalensbanen gjennom Fredrikstad i 1870-årene, og ble senere overtollbetjent i byen 1884-1904. Oscar og Cathinka Meltzers fond, opprettet av arving 1939, gir støtte til faglig utdannelse til ungdom fra Østfold." | Meltzer, Oscar Fredriksson (I10234)
|
| 4739 | Oscar var ugift hele sitt liv | Andresen, Oscar (I455)
|
| 4740 | Oskar og Signe bosatte seg på Elverhøy i Høland. Ved konfirmasjoenen står det at Oskar Martin's kristendomskunnskaps karakter var , Godt. | Krogstad, Oskar Martin Kristianssen (I24085)
|
| 4741 | Osvald var født 13 -09-1908 utenfor ekteskap av Grosserer Ferdinand Storjohann og ugift pke Anna M. Andersen. I dåpsboken fra Fagerborg prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10844/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1909-1935, s. 56 (Født og døpt 1912) står det at farens adresse var i Bergen - Store Markevei nr 30), og barnet ble født i Bogstadveien 48 (antagelig i Oslo) Hvorfor dåpshendelsen ble først ført inn i 1912, dvs 4 år etter at barnet ble født , er jeg noe usikker på. Men øverst på kirkeboksiden står innskrevet; " 12-10-1912 gitt tillatelse av justisdept. til å anta navnet Dahl som slektsnavn etter pleiefaren Ligningsassistent Johan Dahl. datert 07-03-51 E. Edwin" Osvald ble født 13-09-08, hjemmedøpt 04-10-1908, og stadfestet i Fagerborg kirke den 29-09-1912 Videre står det fadre til dåp er ; * Ligningsassistent Johan Dahl, * Hustru Talette Marie Begge med adresse Bogstadveien 51. * Fru Hilda Huistad? bosatt i Stagovegen? 36. under merknader står skrvet. Hjemmedødt av Jordmor Ingeborg Skahjem Johannessen, Bogstadveien 58. Vidner: Barnets mor, og fru Torlette Marie Dahl, adresse Bogstadveien 51 (Antar i Oslo) Anmeldt af Ligningsassistent Johan Dahl ( Barnets pleiefar) - Bogstadveien 51. | Dahl, Osvald (Storjohann) (I32829)
|
| 4742 | Otte Matsson (Rømer) var riksrad og befalings- mann pa Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim, det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmetveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendoms- besittere omkring 1500, og hadde flere setegarder, deriblant Austratt i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen. I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgar det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømer-retten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømer-retten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerretten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Hakon Magnusson, da Audun faIt i unade omkring 1300. Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men ogsa eiendom andre steder i landet, slik det fremgar av diplomet. Spørsmalet er om ogsa Seim var en del av kongsgaven, eller om garden er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten. I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I trad med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Eisebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim. Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordiand, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) . Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordiand, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegard i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt pa Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer). | Rømer, Otte Matssen (I28734)
|
| 4743 | Otte Rømer Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Otte Rømer (ca 1330-1411) var en norsk adelsmann, riksråd og godseier. Han nevnes første gang som medlem av riksrådet i 1370, da som yngstemann. Mellom 1398 og 1400 blir han slått til ridder. Han var fehirde i Trondheim rundt 1371-73, syslemann i Hålogaland i 1385, og høvedsmann på kongsgården i Bergen i 1390-årene. Han var også medlem av formynderrådet til barnekongen Olav Håkonsson fra 1380-1387, og deltok i krigføringen mot Albrecht av Mecklenburg i 1393. Det er usikkert hvem som var hans foreldre og svigerforeldre, men Koht antyder at det kan ha vært den svensk-mecklenburgske adelsmannen Henning Rømer, og at den norske Rømerslekten (også Rømare, Ræmare, Reimar) stammer fra en mecklenburgsk adelsætt med dette navnet. Otte giftet seg med Gjertud en gang før 1361. Koht nevner teorien om at hun kan ha vært datter av Erling Vidkunnsson på Bjarkøy, men heller mer til å tro at hun var datter av riksråd Svale Øversson (d 1363), ettersom Otte var part i arveoppgjøret etter Svale. Otte mottok i 1361 godset etter avdøde Audun Hugleiksson fra kongen. Gjennom arv og på andre vis eide han gods i Østfold, Bergen, Trøndelag og Hålogaland. Otte hadde sønnen Svale Rømer (f 1363), som også var riksråd og arvet Audun Hugleikssons ods etter faren. Datteren Elsebe Ottesdatter (??-1448) ble gift med Jep Fastulvsson og arvet Austråttborgen etter faren. Ottes andre datter Margrete (f ca 1365) ble gift med riksråd Gaute Erikson Galtung. -------------------------------------------------------------------------------- Terje Sørensen: Otte Rømer og fru Gjertrud til Austrått Halvdan Koht. «Otte Rømer» I: Norsk biografisk leksikon; 1. utg.; bd XII. 1954 Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Otte_R%C3%B8mer» Kategorier: Adelige nordmenn | Dødsfall i 1411 | Rømer, Otte (I6863)
|
| 4744 | Otte var tilstede ved Kongehyllingen i år 1591. | Orning, Otte Thomassen (I4976)
|
| 4745 | Otto hadde barn: Sølvi gift med Reidulf Kirsten Marianne Hildegunn gift med Rune Ole Kristian gift med Torunn | Apelseth, Otto Kristoffer (I15490)
|
| 4746 | Otto Wilhelm Svensson. Född 1848 27/2 i Tisselskog (P). Död 1882 21/2 i Bäcke (P). Är född på gården i Ankolsrud, Tisselskog (P). 1871-11-01 flyttar Otto ifrån Bäcken till Hjulserud i Bäcke sn. Bor där till 1 november 1878 då han får attest för att ingå äktenskap i Dalskog (P). (Bäcke AI:13 2/4 sid 24). De fick två barn. Otto avled redan 1882. Änkan vistades sedan tidvis i Norge från 1884. 1892 flyttade änkan Olivia till Norge för gott. Barnen stannade kvar i Sverige. Sonen Axel Viktor Ottosson som var 13 år blev fosterbarn hos Anders Kronstedt i Bäcken. (Det var Anders Kronstedts moder Anna som tog hand om honom). Dottern Alma Elvira var 11 år och blev fosterbarn i Dalskog hos sin morbror Axel Wilhelm Svensson, född 1857 och död 1930, Norra Båsane, Dalskog (P) som var gift men hade inga egna barn. | Ankolsrud, Otto Wilhelm Svensson (I20160)
|
| 4747 | Overdragelse av skjøte Anders fikk gåvebrev på eidendommen den 06 februar 1867 av sin verfar | Aase, Anders Andersen (I782)
|
| 4748 | Overtok bruk nr. 1 i 18.... | Skilbrei, Jon Andersson (I878)
|
| 4749 | Overtok bruker i 1941 etter faren | Bontveit, Einar Olssen (I13665)
|
| 4750 | Overtok bruket 1839 | Riple, Søren Larsen (I2139)
|