Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,501 til 4,550 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4501 | nils var enkemann i 1838 | Høyland, Nils Larssen (I34383)
|
| 4502 | Nils var med i den Store Nordiske Krigen mellom 1716 og 1719. ( Se side 90 i boken " IKongens Tjeneste".) | Strand, Nils Jensson (I2973)
|
| 4503 | Nils var ugift. Fra 1962 har søstrene hans, Martha og Bertha Milleshaug drevet gården | Milleshaug, Nils (I2176)
|
| 4504 | Nils: Merknad: Skjøte på bruket i 1899. | Vedaa, Nils Johannessen (I20830)
|
| 4505 | Nilska og Petter var tjrenestefolk på Solås gnr 84 i en periode mellom 1886 og 1890 da de flyttet til Bergen | Familie F11000
|
| 4506 | Njøs 738 b side 345 | Henjum, Synneva Nilsdtr Njøs \ (I432)
|
| 4507 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hernes, A.M.C. (I4847)
|
| 4508 | no 2205 Else Christophersdtr hadde visstnok lite kontanter tross sitt store jordegods. I 1605 pantsetter hun for 30 gamle daler og en sølvkanne som veide 60 lod og i 1613 låner hun 60 rdl. mot pant i sin odelsjord Skjelbre i Eikelandsfjorden. Disse pant blev innløst av sønnen Axel Mowat i 1631. Hun lever ennu i 1622 på Seim i Kvinnherad, som hun hadde makeskiftet til sig av sin søster Anna, "Skottefruen", i 1607. Erik Bakkevig,Sunnhordland Slekter | Rustung, Elsa Kristoffersdatter (I4989)
|
| 4509 | no 3629 Karen Mowat var enearving til farens stor jordegods, og var vel det rikeste gifte i landet. Den som ?skjøt papegøien? var Ludvig Holgersen Rosenkrantz, som blev gift med hennne omkring 1658. Han var født i Odense og tilhørte en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Ludvig hadde i ungdommen vært i utlandet for å lære krigskunsten og annet, og blev senere knyttet til den norske hær. I 1658 blev han utnevnt til krigskommissær nordenfjells (nordenflells innbefattet den gang også Vestlandet) med en gasje av 1200 rdl. Samme år var han med bergenhusingene til Tromdheim for å ta Trøndelagen tilbake fra svenskene. Som nygift bodde han først på Hovland, men dag svigerforeldrene var døde, begynte han i 1661 å bygge herrestet på Hatteberg (Rosendal). Dat blev først ferdig i 1665 og kostet mange penger, så han måtte selge av jordegods for å greie gjelden. Han var forresten en dårlig økonom. Selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder, var han stadig i pengevanskeligheter. Han blev i 1673 generalkrigskommisær, assessor i overfoffretten og amtmann over Stavanger Amt. 1680 blev han stiftamtmann i Kristianssands Stift og måtte bo i Kristiansand, hvor han døde 23.8. 1685. Den 14.1. 1678 ophøiet kongen på ansøkning en stor part av godset til friherreskap eller baroni under navn Rosendal med Hatteberg som hovedgård og Mel og Sem som sædegårder, samt underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter hartkorn. Dette var ikke alt godset som hustruen hadde arvet, hun fikk ca. 925 tnr. hartkorn efter foreldrene. Sædegåreden Hovland,Onarheim,Gjersvik og Malkenes på Tysnes , Ask og Axelvold i Nordhordland med underliggende jordegods var holdt utenfor (allodialgods), men en del av dette var nok solgt før baroniet vlev oprettet. Baroniet skulle bare gå i arv i mannnslinjen og kunde ikke pantsettes eller selges. Kirkene i Kvinnherad gikk også over til baronen med kallsretten. Likeledes fikk ha domsrett over sine bønder og hadden birkedommer til å sjøtte rettspleien. Karen Mowat døde i Kristiania i 1675 og i 1679 giftet han sig igjen med en tysk dame Clara Catharina v. Stockhausen som hadde vært kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie. Med henne hadde han ikke barn. | Mowat, Karen Axelsdatter (I33167)
|
| 4510 | Noe skjedde den 24 06 1833 men hva?? | Muggedalen, Olle Svensson (I20292)
|
| 4511 | Noen antar at hus ble dødt Anna Catharina | De Fine, Catharina Arnoldsdatter (I6318)
|
| 4512 | Noen kilder sier 03.12.1649 | Munthe, Ludvig Hansson (I6321)
|
| 4513 | Nordahl Grieg var lyriker, dramatiker, romanforfatter, essayist og krigsreporter. Hans dikt fra den annen verdenskrig, som han leste i BBCs norske sendinger fra London, gjorde ham mer enn noen annen norsk dikter av den generasjonen til allemannseie. Hans dramatiske død skapte etter krigen en kultus av ham som kanskje er større enn han selv ville ha satt pris på. Nordahl Grieg vokste opp på Sydnes i Bergen og på Hop i daværende Fana. Hans far var en forfinet humanist, hans mor robust og funksjonsglad. Nordahl var den yngste av fire søsken og oppkalt etter sin tipptippoldefar biskop Johan Nordal Brun. Grieg var seg tidlig bevisst at han ville bli dikter og gi sitt liv en ideell mening. Beretningene om heltene som kjempet og døde på slagmarken under den første verdenskrig opptok ham sterkt. Han skrev til sin bror Harald, som var krigskorrespondent på de hvites side under borgerkrigen i Finland 1918, at han kan kjenne ?en uhyre mindreværdighetsfølelse ved tanken paa alle de unge praktfulle menneskene som falt i krigen?. Griegs holdning til krigen skiftet fra beundring til avsky og forakt. Men han stilte seg aldri likegyldig til den. I 1920-årene var det mest beundring for heltegjerningen og dåden. Det meste av sin voksne tilværelse var Grieg på flyttefot, midlertidig bosatt på hotellrom, internater, hytter, sommerhus og lånte leiligheter. Det var bare to faste punkter i tilværelsen: barndomshjemmet på Hop og Gyldendal Norsk Forlag i Oslo, der broren Harald tronet. Etter examen artium 1920 tok Grieg hyre som lettmatros på en lastebåt, og 1922 forelå debutsamlingen Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen. Det var eventyret den unge 18-åringen lengtet mot. Men allerede 1924 kom romanen Skibet gaar videre. Den var skrevet på en desillusjon og viser maskinalderens umenneskelighet. Det var en ny måte å skildre sjølivet på, og Grieg høstet en storm av protester, ikke minst fra sjømannsstanden. Boken ble oversatt til en rekke språk, og den var den direkte foranledning til at Folkeforbundet tok opp helsearbeid blant sjøfolk i havnebyene. Griegs annen diktsamling, Stene i strømmen, en samling idyller, kjærlighetsdikt, dikt med bibelsk motiv og et par pasifistiske dikt, kom 1925, samme år som han ble cand.philol. med engelsk som hovedfag. I disse årene hadde han foruten sjøreisen hatt en lengre fottur gjennom Europa, skrevet en kriminalroman og vært medarbeider i Tidens Tegn og dens middagsutgave Oslo Aftenavis. I de følgende år strevde Grieg med sitt første skuespill, En ung mands kjærlighet, som kom 1927. Men ellers var han journalist. 1926 skrev han reisebrev fra Hellas. 1927 ble han Tidens Tegns utsendte korrespondent til borgerkrigens Kina. ?Jeg er henrykt,? skrev han til sin mor, ?det er akkurat hvad jeg har lyst paa, spænding efter Oslograaheten, krig, Buddha, farver, sol ? livet!? Et introduksjonsbrev fra Fridtjof Nansen skaffet ham adgang til de sentrale aktører, og han gir livfulle skildringer av dem og av livet ved og bak fronten. Russeren Mikhail Borodin spilte en viktig rolle som rådgiver for Kuomintang-styret på den tid, og Nordahl Grieg omtaler med beundring ?den store russiske revolusjons-ekspert?. Borodin hadde tydeligvis fattet interese for den unge journalisten med de litt naive forestillingene om krig og ?seier?, og foreslo ham å skrive et allegorisk skuespill om kampen mot imperialismen. Angivelig skrev Grieg skuespillet Barrabas på 11 dager om bord i en elvebåt på Chang Jiang (Yangtzekiang) under en kaotisk evakuering. Høsten 1927 ble Nordahl Grieg bedt om å skrive en kantate til en landsutstilling som skulle holdes i Bergen sommeren etter. Han vaklet en stund, men sendte inn manus siste dag. Kantaten ble tonesatt av Sverre Jordan og ble en stor suksess. ?Norge i våre hjerter!? var gjennomgangsformuleringen, og Grieg bestemte seg for å lage en hel diktsamling med denne tittelen om hverdagens helter, om sliterne. Sist kom kantaten. Grieg reiste på opplesningsturné langs kysten med samlingen. Men på radikalt hold ble den møtt med negativitet. Arne Ording anmeldte den i Clarté (1929). Han fant tittelen affektert og kommenterte: ?All denne ild og ungdom ... hvad skal den egentlig brukes til? Hvad vil dikteren kjempe for? Folket trenger ingen slitets romantikk, [... de] trenger hjelp til å komme ut av knugende livsforhold som nødvendigheten har tvunget dem inn i og som de aldri selv har valgt.? Årene 1930?34 ble et ideologisk oppbrudd for Grieg. Skuespillet Atlanterhavet kom 1932 og viser et begynnenede oppgjør med det borgerlige samfunnet. Samtidig med skuespillet arbeidet han med en essaysamling som skulle få tittelen De unge døde. Det var seks velskrevne essays om seks engelske lyrikere som døde unge, tre fra begynnelsen av 1800-tallet ? Keats, Shelley og Byron, og tre som døde under den første verdenskrig ? Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen. Han hadde lenge vært opptatt av deres ?skjønne skjebner?, men et nærmere studium berøvet ham hans illusjoner om heltedåd og død i skjønnhet. ?Herregud for en imitasjon av et liv jeg har levd de siste årene ..., ? skrev han til Odd Hølaas omkring nyttår 1932. Kanskje nettopp fordi han hadde befunnet seg ute på høyresiden, ble Nordahl Grieg i 1930-årene den mest engasjerte norske forfatteren i kampen mot krig og fascisme. I mars 1933 reiste han til Sovjetunionen, offisielt for å oversette Jack London og for å studere russisk teater, og ble der til desember 1934. Han lærte seg aldri russisk og var henvist til vestlige journalister og diplomater og til russiske intellektuelle. At han nå gikk over til kommunismen, skyldtes i særlig grad nordmannen lektor Ivar Digernes, bosatt i Moskva, oversetter og velskolert marxist, og Griegs elskerinne Vega Linde, som åpenbart er modell for romanfiguren Kira Dimitrovna i romanen Ung må verden ennu være. Da Grieg kom tilbake til Norge og Bergen, ville han lage et filmmanus om norsk skipsfart i jobbetiden under den første verdenskrig. Sjefen ved Den Nationale Scene, Hans Jacob Nilsen, overtalte ham imidlertid til å lage det som skuespill, og de to innledet et intimt samarbeid. Prøvene kom i gang ennå før stykket var ferdig skrevet. Det fikk tittelen Vår ære og vår makt ? en ironisk henspilling på en strofe i Bjørnsons dikt ?Den norske sjømand?. Skuespillet representerte noe nytt innen nordisk teater. Alt under prøvene verserte rykter om at teateret forberedte oppførelse av et ?bolsjevikisk propagandastykke?, og styret bad om å få manus til gjennomlesning. Med tre mot to stemmer vedtok det at prøvene skulle innstilles. Det reiste seg nå en heftig pressedebatt over hele landet. Bergens formannskap fattet vedtak om at kommunen måtte revurdere sitt forhold til DNS, og fra Oslo kom melding om at Nationaltheatret antok stykket usett. Dette førte til at ett av styremedlemmene skiftet side, og stykket hadde urpremiere 4. mai. Det ble sett av rundt 30 000 i Bergen og 50 000 i Oslo. Våren 1936 ble Griegs neste skuespill Men imorgen ?, et familiedrama mot en politisk bakgrunn, oppført omtrent samtidig ved teatrene i Bergen og Oslo. Hans betydeligste skuespill, Nederlaget, skildrer kommunardoppstanden i Paris våren 1871 og belyser samtidig de ulike strategier i den revolusjonære kamp. Det ble påbegynt sommeren 1936 og hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 1937. Samtidig utgav Nordahl Grieg tidsskriftet Veien Frem 1936?37. Målet var å ?holde valget frem for dem ? mellem den fascistiske tilintetgjørelse av all kultur og frigjørelsen av alle krefter i det klasseløse samfund?. Som bidragsytere fikk han med en rekke av de ledende innen den internasjonale åndselite, også en del av den norske, men de falt fra etter diskusjonen om Moskvaprosessene. Emnene var sosiale forhold, flyktningespørsmål, raseproblemer, ideologiske diskusjoner og i noen utstrekning litterære spørsmål. Men i første rekke inneholdt tidsskriftet orienteringer om fascisme, nasjonalsosialisme og krig. Diktet Til ungdommen, et bestillingsverk fremført ved åpningen av Det Norske Studentersamfund høsten 1936, viser fremover til Nordahl Griegs krigsdiktning ? fast rytme og rim, epigrammatiske formuleringer og kontrasterende bilder i hver strofe: ?Krig er forakt for liv. / Fred er å skape / Kast dine krefter inn: / døden skal tape!? Et avgjørende moment i Nordahl Griegs utvikling ble borgerkrigen i Spania, der opprøreren Franco fikk støtte av Hitler og Mussolini, mens de vestlige demokratier møtte den spanske regjering med non-intervensjon. Sommeren 1937 hadde imidlertid den spanske regjering invitert til en internasjonal forfatterkongress. En rekke av tidens fremste forfattere kom dermed til å reise litterære minnesmerker over denne krigen ? således også Grieg med reportasjesamlingen Spansk sommer og romanen Ung må verden ennu være. I reportasjene skildret han livet bak fronten, intervjuet militære og sivile ledere og opplevde krigens bestialitet. Mot denne bakgrunnen må man se Griegs villighet til å akseptere frastøtende sider ved begivenhetene i Sovjetunionen. Han regnet med at storkrigen ville komme, og at de vestlige demokratier ville falle ned på nazismens side. Hans ?russiske roman? ? Ung må verden ennu være ? utkom senhøstes 1938 og vakte veldig oppmerksomhet. Første del, som ble påbegynt allerede under Moskva-oppholdet, skildrer forholdene i Sovjetunionen i første del av 1930-årene, mens det i annen del fokuseres på den spanske borgerkrig og Moskvaprosessene. I Norge var Grieg den eneste betydelige intellektuelle som gikk god for Moskvaprosessenes troverdighet. I Danmark, derimot, godtok de intellektuelle kommunister, ifølge S. Møller Kristensen, prosessene på basis av Griegs fortolkning. Vinteren 1938 hadde Grieg vært en ny tur i Spania bl.a. for å samle stoff til sin roman, som i midten av november 1938 forelå på bokhandlerdiskene. Den førte en helt ny verden inn i norsk litteratur. De fleste anmelderne var begeistret, Johan Borgen kalte den ?et genialt orienterende kampskrift?, mens Alf Larsen reagerte negativt og snakket om ?hysteriets demoner?. I august 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen en ikkeangrepspakt, og kort etter rykket de to inn i Polen og delte landet mellom seg. Den annen verdenskrig var i gang. Da Sovjet så gikk til angrep på Finland, var det i Norge bred oppslutning om den finske motstanden, og man opplevde kommunistene som kompromittert. Griegs venn Viggo Hansteen meldte seg ut. Grieg selv hadde aldri vært medlem. Grieg bodde på skiftende steder i Norge i disse årene, særlig i Finnmark og Nord-Troms. I slutten av oktober 1939 ble han innkalt til nøytralitetsvakt ved Alta bataljon og stasjonert i Pasvikdalen på grensen til Finland. Han mente selv han ble overvåket. Etterjulsvinteren 1940 tilbrakte Grieg på Gunstadseter i Venabygd for å gjøre ferdig et nytt historisk skuespill ? Svaneskriket ? fra brytninger i Wergelandstiden. 8. april 1940 hadde han det med til Oslo og leste det høyt for Hans Jacob Nilsen. Om natten startet den tyske invasjon. Manuskriptet forsvant og er aldri senere kommet til rette. Nordahl Grieg forsøkte forgjeves å melde seg for norske militære myndigheter i Oslo og på Hønefoss, og han drog til sist nordover og meldte seg for lensmannen i Ringebu. Etter noen dagers venting ble han tatt ut i en gruppe på 30 mann som skulle holde vakt over Norges Banks gullbeholdning mens den ble fraktet nordover til Tromsø. Grieg fulgte med gulltransporten over til Storbritannia, og hans livfulle beretning er senere utgitt i reportasjesamlingen Flagget. I Tromsø fikk han noen dagers permisjon for å skrive et dikt til grunnlovsdagen, som skulle leses i Tromsø radio ? 17. mai 1940. Med dette diktet tok Nordahl Grieg kongsnavn som dikter i Norge. Det tok ham få dager å skrive diktet, men det bygde på gjennomlevde tanker og følelser og personlige erfaringer fra et helt liv omkring krig. Både her og i andre dikt fra krigsårene møter vi pregnante formuleringer som er blitt en del av vår kulturarv. Siden 1935 hadde Nordahl Grieg hatt et nært forhold til skuespillerinnen Gerd Egede-Nissen. De skiltes da han meldte seg til krigstjeneste på Jørstadmoen. Da det ryktes at han hadde talt i radio fra Tromsø, skaffet hun seg reisetillatelse over til Stockholm og drog derfra til Tromsø. Herfra kom hun seg med båt til Skottland. Gerd og Nordahl ble viet 23. juni 1940 i den norske legasjon i London og bosatte seg på to rom i South Kensington Hotel. Det ble en slags base for de to, som hadde oppgaver hver på sin kant. Nordahl ble knyttet til Utenriksdepartementet og hadde månedlig lønn på 75 pund samt godtgjørelse for reiseutgifter. Han gav avkall på alle honorarer og ble statsansatt dikter på fast lønn. I de følgende årene skrev Grieg dikt og reportasjer som ble offentliggjort i Norsk Tidend i London. Men først og fremst ble de lest høyt av Grieg selv i den norske utsendelsen fra BBC klokken 19.30. I disse diktene appellerer Grieg ikke til hat, men til standhaftighet i motgang og til samling om byggende verdier ? menneskeverd og demokrati. Med sine pregnante formuleringer bidrog han kanskje mer enn noen annen til å bevisstgjøre det norske folk om hva kampen gjaldt. Hele det okkuperte Norge lyttet til disse sendingene. Da tyskerne høsten 1941 konfiskerte radioapparatene, ble diktene spredd i tusenvis i de illegale avisene. Diktet Godt år for Norge, som formulerer drømmen om frigjøringen, ble i tillegg til de vanlige kanalene også lest inn på grammofonplate og spredd over landet. Grieg gjennomgikk offisersutdannelse i Skottland og ble kaptein i hæren. Han hadde vel en drøm om å delta i en invasjon av Norge. Men han var stadig på farten som reporter, og i lengre tid hadde han ivret for å få delta i og skildre et alliert bombetokt over Tyskland, ?gjerne Berlin?. I et brev til Utenriksdepartementet fremholdt han ?at dette ikke er et spørsmål om private lyster. Det er mitt arbeid.? Om kvelden 2. desember 1943 ble Nordahl Grieg med en armada på 425 Lancaster bombefly mot Berlin. Det flyet han var om bord i, ble skutt ned og styrtet over Potsdam. Likene ble identifisert og gravlagt på en nærliggende kirkegård som imidlertid senere ble revet opp av allierte bomber, og graven ble dermed slettet. Samlingen av Nordahl Griegs krigsdikt var på den tid praktisk talt ferdig. Førsteutgaven kom ut i Reykjavík og har trykningsår 1943, men forordet av den norske minister Esmark er datert februar 1944. Samlingen bærer tittelen Friheten og er, i tillegg til de tallrike illegale trykk, kommet i mer enn 100 000 eksemplarer. De første tiårene etter krigen dukket det stadig opp spørsmål om hva Grieg måtte ha ment om dette eller hint. Selv hadde han flere ganger advart mot å ta de falne til inntekt for bestemte synspunkter. Men på ett punkt kastet han seg inn i en etterkrigsdebatt som han ante ville komme. Diktet Den menneskelige natur er en uhemmet polemikk mot det syn at ?krig vil det være bestandig. ? For slik er den menneskelige natur?. Grieg avviser alle som gjør seg til talsmann for de falne, eller som gir sin mening om krigens nødvendighet autoritet under henvisning til egen innsats: ?Alt som vi ber om er stumhet. Reis ingen monumenter.? I en minnetale over Nordahl Grieg 1944 uttalte Sigurd Hoel: ?Jeg tar ikke i betenkning å si, at når hensyn blir tatt til de samlede evner, og evnenes innbyrdes harmoni, så var han det rikest utstyrte menneske jeg noen gang har møtt. Han var en av de store fuglene i norsk diktning, i norsk åndsliv.? Verker Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen, 1922 Bergenstoget plyndret inat, sm.m. Nils Lie, under pseud. Jonathan Jerv, 1923 (filmatisert 1927) Skibet gaar videre, roman, 1924 Stene i strømmen, dikt, 1925 En ung mands kjærlighet, skuespill, 1927 Rudyard Kipling and the British Empire, h.oppg. UiO, trykt i Edda 1927, s. 75?103 og 196?249 Barrabas, skuespill, 1927 Kinesiske dage, reisebrev, 1927 Norge i våre hjerter!, dikt, 1929 Atlanterhavet, skuespill, 1932 De unge døde, essays, 1932 Vår ære og vår makt, skuespill, 1935 Men imorgen, skuespill, 1936 Veien frem, tidsskrift, 1936?37 Nederlaget, skuespill, 1937 Spansk sommer, reportasjer, 1937 Ung må verden ennu være, roman 1938 Friheten, dikt, Reykjavík 1943 Flagget, artikler, 1945 Håbet, dikt, 1946 Veien frem, artikler fra tidsskriftet, 1947 Samlede verker, 7 bd., 1947 Kilder og litteratur J. Borgen: Nordahl Grieg, 1945 K. Egeland: Nordahl Grieg, 1953 H. Grieg: Nordahl min bror, 1956 G. Grieg: Nordahl Grieg ? slik jeg kjente ham, 1957 F. J. Haslund: Nordahl Grieg. En dikter og hans tid, 1962 F. Pettersen, M. Nag, T.-J. Bielenberg (red.):Gå inn i din tid. Til minne om Nordahl Grieg. Ved 60-årsdagen for Nordahl Griegs fødsel 1. november 1962, 1962 M. Nag: Nordahl Grieg under krigen. Dokumentasjon, tekster, kommentarer, Sarpsborg 1985 E. Hoem: Til ungdommen. Nordahl Griegs liv, 1989 M. Nag: Ung må Nordahl Grieg ennå være, 1989 Portretter m.m. Kunstneriske portretter (et utvalg) Brødrene Grieg, maleri (dobbeltportrett av Harald og Nordahl Grieg) av Alf Rolfsen, 1927; NG Maleri (skulderbilde) av Arne Lofthus, 1927; p.e Hode (bronse) av Nic Schiøll, 1930; Gyldendal Norsk Forlag, Oslo Maleri (hoftebilde) av Astri Welhaven Heiberg, 1930; Gyldendal Norsk Forlag Statue (bronse, helfigur) av Roar Bjorg, 1957; Den Nationale Scene, Bergen | Grieg, Johan Nordahl Brun (I22165)
|
| 4514 | Norges læger: Niels Landmark Anthonisen, f. 19-1-1898, cand.med. juni 1924, var ass.læge ved Dikemark sykehus fra 1. aug. 1924 i ca. 3 år og reiste i 1927 til USA. Han var kandidat ved The Henry Phipps Psychiatric Clinic, The Johns Hopkins Hospital, Baltimor, Maryland, 1927-28 dosent i psykiatri ved The Johns Hopkins University, Baltimor, 1928-29, ass.læge ved Sheppard and Enoch Pratt Hosp., Towson, Mayland, febr. 1929-april 1931, dosent i psykiatri ved University of Maryland 1929-31, Senior Physician ved Mc Lean Hosp., Belmont Massachusetts, mai 1931-sept. 1937 og har siden vært ass.læge i psykiatri ved Harvard Med. School i Boston. Han blev i 1937 godkjent som spesialist i psykoanalyse og har fra sept. s.å. praktisert privat som sådan i Boston. Gift 21-12-1929 med Margaret George Rioch, læge, f. i Kenora, Ontario, Canada, 26-9-1899, dtr. av forretningsmann George Mac Cheyne Rioch (f. 21-7-1868) og Clementina Paterson (f. 19-9-1875). 2 sønner. | Anthonisen, Niels Landmark (I19083)
|
| 4515 | Norsk Lysingsblad tirsdag 17.04.1945 Byfogden i Bergen. Høihjelle, Birger, assistent, Theresegt. 33 a, og syerske Eva Høilund, Ole Vigsgt.' 1 b, begge Oslo. ? Byfogden i Oslo. Høyd | Høilund, Eva (I550)
|
| 4516 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Akermann, E. (I6947)
|
| 4517 | Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2. bind om Ænes-ætten og Galtungene | Bjørke, Kristina Torsteinsdatter (I6269)
|
| 4518 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kobbeltvedt, N.A. (I2694)
|
| 4519 | Notarialprotokoll: X.A.22, periode: 1892-1894, folio: 74a var utmeldt av Statskirken før vielsen. | Lending, Simon Madsen (I30572)
|
| 4520 | Notarialprotokoll: X.A.23, periode: 1894-1897, folio: 36a | Familie F13685
|
| 4521 | Notarialprotokoll: X.A.24, periode: 1897-1899, folio: 87a | Madsen, Erika Johanne (I26149)
|
| 4522 | Notat fra kirkeboke Hordaland fylke, Fana i Fana, Ministerialbok nr. B 4 (1908-1915), Fødte og døpte 1915, Side 44 https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10041108261047.jpg "hjemmedødt den 05.06.1914 av pastor Georg Madsen: på Ulriksbø, Årstad, hvor barnet er født. Vidner er Foreldrene". | Nordås, Olav Nikolai Magnusson (I8993)
|
| 4523 | Notat knyttet til en diskusjon vedr Lars Knudsen Hei Johan Ludvig Jeg holder på med å oppjustere min base knyttet til Endre Frimanslund. Iflg din base skal jeg ha sammen forfar som Endre (min 9-menning) i Chrispinius Johannessen Myklebust (1681-1758) som var bl.a. gift med Kari Hansdatter Ålhus. Chrispinius og Kari fikk datteren Berethe i 1705. (#53941 i din base) Denne Berethe giftet seg med Lars Knudsen rundt 1730, iflg Åsane Historie bind V side 14. I Kenneth sin bok har Lars Knudsen fått etternavnet Kvammen fordi han var født på Kvammen i Jølster. Du har imidlertid kalt han Flatøen, sannsynligvis fordi han var bosatt på Flatøen i Meland. Iflg Kenneth får Lars og Berethe en sønn i 1739 de kaller Knut. Denne Knut gifter seg i 1762 med Gjertrud Ivarsdatter Ystebø født 1731. Men det er ikke der jeg stusser. Går du inn i Håkon Åsheim sin Hamrebok bind 1 og ser på side 412, om nr 143 Lars Hamre, og videre til side 416 og leser om nr 156 Knut Larsen Bønes født 1736 og dør i 1829 Denne Knut gifter seg også med en Gjertrud Ivarsdatter Ystebø født 1731, og som dør i 1821. Går en så inn i Alenfit bind 1, og slår opp på side 874 Indre Gjervik, finner vi også en Knut Larsen som er født i 1736, og som ble gift i 1762 med Gjertrud Ivarsdatter. Jeg regner med at det er samme Knut og Gjertrud alle tre bygdebokforfatterne skriver om. Men er det samme Lars som er omtalt i Kenneth sin bok nr V på side 14 og fått etternavnet Kvammen, som Håkon Asheim skriver om i Hamreboken på side 412 ??? Min konklusjon er at Kenneth sin Lars, og derved din Lars #53942 er samme Lars, og kommer fra Kvammen i Jølster. Og ar Håkon Åsheim har feil i sine data knyttet til nr 143; Lars Hamre. Kan du gi meg en tilbakemelding om jeg er "helt på viddene" i min tankegang. Hører fra deg. | Kvammen, Lars Knutsen (I796)
|
| 4524 | Notater Notater om personen NOTE: Han var nemd i 1563-1592. Oluff er nemd brukar før 1590 - 1627. Han la leidangsskatt av 9 mrk. talg m.m. til Strandvik skipereide. Han skjöytte i 1594 ein part og sköyte Kikedalen i 1594. http://gandalf.aksis.uib.no/cgi-bin/diplom/thecgi.py?action=retrieveItemFromList&layout=content&coll=diplom&resultid=result_145038235_2008-06-25-20-15-01-582687&n=m_1&format=m Her står det: 1594: "Sammendrag: Seks lagrettemenn i Strandvik skipreide vitterliggjør, at Jon Tordssøn på Borgen i Os skipreide har solgt sin lodd og part i ødegården Kigedal til Oluff og Svend Torbjørnssønner på Gjøn i Hålandsdalen. Betalingen har han mottatt." Oluff kjøpte Bustatun i Odda. Kona var muligens en Ragna. | Gjøen, Torbjørn (I15600)
|
| 4525 | Notater om personen NOTE: Nemd i prestemantallet i 1666, nemd i døde i Bruvik i 1712. I 1678 fikk Fabian Olsson skjøte på Fokstad sammen med sin far Olav Nilsson. I 1687 var han lagrettemann. Fabian var gift to ganger. Navnet på den første kone kjennes ikke men to barn fra dette ekteskapet er kjente. Den ene er Olav Fabiansson. Fabians giftet seg 2. gang i 1693 med Kari Markhusdtr Indre Arna. Vaksdal bygdebok II, side 73. Kari sin far skal være Markus Markusson Haukeland f. ca 1620. FT 1701: «a href="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=1701sba&gardpostnr=7023&merk=7023#ovre"»lenke«/a» http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=1701sba&gardpostnr=7023&merk=7023#ovre Nemd som odelsbonde på Fokstad. Notater om familien Note: époux _PREF: Y _STAT: Ektefelle mariage: Vaksdal bygdebok bind II : I 1678 fikk Fabian Olsson skjøte på Fokstad sammen med sin far Olav Nilsson. I 1687 var han lagrettemann. Fabian var gift to ganger. Navnet på første kone kjennes ikke men to barn fra dette ekteskap er kjente. Fabian giftet seg andre gang i 1693 med kari Markusdtr Indre Arna. enfant _PREF: Y | Fokstad, Fabian Olsson (I3638)
|
| 4526 | Noteringar Bor på Helsan Nr. 6 i Stockholm, Jakob och Johannes rote//SBF 1890 Bor på Skeppsholm med hustru Henriette Helena Nilsen med sonen Arnold Gert Kristian//Skeppsholm (AB, A) AIIa:40 1910-1919 bild 1450 sid 141 Bor på Skeppsholm med hustrun Henriette Helena, skiljer sig 1925, utflyttar 1923-12-15 till Alingsås//Skeppsholm (AB, A) AIIIa:43 1920-1928 bild 1170 sid 108 ----------------------------- Kapten i Flottan (reserv), Disponent Arnold Strindberg, gift för andra gången,skild 1925-11-24 genom Stockholms rådhusrätt icke överklagade utslag från Henriette Helene Nilsson//Alingsås stadsförsamling AIIa:18 (1924-1935) bild 2530 sid 950 ----------------------------------- Arnold Strindberg, född 18 maj 1883 i Stockholm, död 27 januari 1946 i Norrköping, var en svensk kapten, disponent och marinmålare. Han var son till direktören Arnold Gotthard Strindberg och Martha von Reis och gift första gången med Henriette Nielsen och andra gången från 1926 med gymnastikdirektören Kate Christenson. Han var kusinbarn till August Strindberg. Vid sidan av sitt borgerliga yrke var Strindberg verksam som konstnär. Tillsammans med Gunnar Widforss ställde han ut i Stockholm 1913 och han medverkade i ett flertal samlingsutställningar. Hans konst består till övervägande del av marinmålningar. Källa: Wikipedia | Strindberg, Arnold (I19101)
|
| 4527 | Notes for Astrid Ormsdatter Lydvo Mandrup D. Hjeltnæs skriver i boken "Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885)" at Gyrid Baarsdatter var gift med en | Lydvo, Astrid Ormsdatter (I6271)
|
| 4528 | Notes for Bernt Orning til Vatne Døde ombord på skipet sitt Gluckstad ved Marstrand 1677. Finn mer om Ordning-ætten, der alle ættene som er nevnt her samler seg og går over i Galtung-ætti på Torsnes for å bli spredd i bygdene gjennom barna til Lars og Blanseflor Galtung. Bernt Eriksen ble født i år 1614 og han ble skibsoffiser. Han arvet flere gårder etter sin far i år 1645 og en av disse gårdene var Vatne på Stord. I år 1649 ble alt hans jordgods i Tysnes pantsatt til Aksel Mowat, som var onkelen til Bernt. I år 1660 giftet han seg med Sidsel Juel og de to bosatte seg på gården Vatne. De hadde seks barn. Bernt hadde nok dårlig råd. For etter noen år ble også gården Vatne pantsatt og i år 1675 eigte Baron Ludvig Holgersen Rosenkrants denne gården. Dermed var gården Vatne lagt inn under Baroniet. Ludvig var gift med Karen Mowat, som var søskenbarnet til Bernt. Bernt døde i år 1677 på skipet Gluckstad, som han var kaptein på. Bernt ble gravlagt i Stord kirke. I 1649 gav Bernt et "afstaaelsesbref" på Orninggården til sin mor, Karen. | Orning, Bernt (I6813)
|
| 4529 | Notes for Christen Bentsen (Spouse 1) Christen Bentsen Schaaning Han ble født 1611, ukjent sted (Skåne i Sverige ??) og døde i 1679, Avaldsnes prestegård. Gift 1. gang med Mette Sørensdatter. Hun kom trolig fra Karmøy. De hadde minst 8 barn som ble født mellom 1637 og 1650. Gift 2. gang med Kirsten Lauritsdatter Galtung. De fikk minst 2 barn. Christirnus Benedicti Scanus ble tatt opp som student 1/7 1630, ukjent sted. Han var skipsprest før han kom til Karmøy og ble sogneprest for Avaldsnes i 1637. B. Avaldsnes prestegård, Rogaland 1637-1679. | Schaaning, Christen Bentsen (I14909)
|
| 4530 | Notes for Erik Ormsson (Spouse 1) (Se Smngr. I s. 849) Valvatne, på Stord, Bergenhus len: Erik Ormsson (d.e.) [2 ormer] (død 1564) 1557-1564. Erik Ormsson (d.y.) [2 ormer] 1565. Sal. hustru Kirsten 1609. Til Vatne og Valvatne på Stord som han fikk med sin kone. Erik besøkte i 1523 Herredagen i Roskilde og fikk av kong Fredrik I. oppreisning (vernebrev) og ble forlenet med kronens gård Tjore på Jæren på livstid, avgiftsfritt. Han fikk også skibredene Vik, Ladvik og Årdal i Sogn i forlening. I 1529 søkte han å bli lagmann i Stavanger, men lensherren, Esge Bilde, turde ikke gi stillingen til en nordmann, fordi det var uro blant folk og lagmannen pleide å ha stor makt. En danske ble utnevnt. Esge Bilde nevner også at Erik er i slekt med biskopen i Stavanger, Hoskold. I 1559 ble Erik også forlenet med kronens gård Støle i Etne, avgiftsfritt. Gjennom sin kone arvet Erik en mengde jordegods etter Jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge til Hatteberg (Smør-slekten). En like stor del arvet Trond Benkestok. Det var årelange rettstvister før denne arv ble endelig fordelt. I følge Stordboken siden 378 skal Erik ha vært en av erkebiskop Olav Engelbrektsson sine menn. | Valvatne, Erik Ormsson Orm til Vatne og (I6268)
|
| 4531 | Notes for Erik Ottesen Orning til Vatne Døde visstnik etter skade han fikk i sjøkrigen 1643-45. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Dahl, Eyvin, (1895-1962) og Eilif Dahl. 'Meitz, Mohrsen, Mogensen, Matheson.' NST 12 (1950): 285-334. På side 329 står det: I en gammel håndskreven Genealogie i Riksarkivet nevnes 'Ivar Mogensen, Capitain paa Mæregaard, blev forgivet før 16. juli 1696 af sin Frue Anne Christine Orning. Datteren hed Jomfrue Anne Margrethe.' - Ifølge Overhofrettens dom av 1698 blev ' Fru Anne Christine Orning til Mæhre Sædegaard af de Orningers berømmelige Æt ' dømt til å henretttes fordi hun hadde ' ved Rotte-Kruds udj Smør inkniet ombract sin Mand Dragon-capitaine Iver Mogensen (Gallskyt)', men klarte å rømme til Holland. Denne Anne Christine Madsdatter´s far er sønnesønnssønn av Otto Thomassøn Orning til Vatne og Valvatne på Stord og Anne Eriksdtr. Orm til Vatne m.m.- og han er fetter av den Fridrich Christian Orning, som var gift med Rebekka Margrethe Matheson og som døde på Hoff i Hobøl som kaptein på grunn av ' uheelbar Saar udj Storkrigen annammit 1715'.- Man vil huske at 'Delgobe' forærte Jens Mogensen en datter ved navn Blanceflor, født 1705,- et navn som går igjen i Orning-familien. | Orning, Erich Ottessen (I4978)
|
| 4532 | Notes for Guttorm Eyvindssøn Hr. Guttorm Eyvindssøn til Hananger, Ridder og Riksraad (nævnt mellem 1420 og 1450). Guttorm Eyvinson f?, d?, nevnt 1421 på Huseby, Lista, Vest-Agder, nevnt 1444 på Hananger, Lista, Vest-Agder, d?, Fogd på Lista. Guttorm er nevnt til Hananger og hadde gods i Kvannes i Høvåg. | Sogstad, Guttorm Eyvindssøn (I6282)
|
| 4533 | Notes for Gyrid Bårdsdatter (Spouse 1) På Torsnes nevnt i 1491. (I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. II s. 153-167) Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Kilde: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm | Galtung, Gyrid Bårdsdatter (I6273)
|
| 4534 | Notes for Hans Hansson Lundarvik Farfar til Hans kjøpte Steinsland i 1711 av Else pedersdatter, enke etter Hr. Hoffmann for 120 rd. Ved erveskiftet i 1703 fekk Hans Engelson (sonen) Steinsland. Hans Hansson (Steinsland) skøytte Steinsland i 1711. Hans og Brita hadde 5 barn. Nedstammer fra Galte-ætten. Relatert link: http://home.online.no/~kehenri/slekt/ho/1072/html/f1189.htm Notes for Brita Olsdatter (Spouse 1) B. Steinsland | Lundarvik, Hans Hansson (I11947)
|
| 4535 | Notes for Hr Jon Hallvardsson Smør Lever i 1310. Nevnt i 1375 Bergen. Det er ikke mye vi vet om for fedrene til Jon Hallvardson Smør. Men en del spekulativ litteratur som trek ker lin je ne dels til ba ke til Er ling Skakke og Si gurd Jor sal far og dels til lendmannen Hallkjell Jon son Huk og Orkenøyjarlene, har tradisjonelt vært godt lesestoff blant slektsinteresserte med sans for mid del al de ren. Jeg tar med et av snitt om dis se spekulasjonene helt til slutt i dette kapitlet. - Når det gjel der Jon Hallvard sons mor, dvs. Hallvard Jonsons kone, så het hun i følge Leistad NN Ølversdotter. Samtidig synes Leistad å konstatere at vi i dag ikke vet noe om denne Ølver eller hans forferdre. Ellers er det riktig i denne innledningen også å vise til Geirr I. Leistads drøf telse av Smør-navnet der han konkluderer med at navnet var et personlig | Smør, Jon Hallvardsson (I6288)
|
| 4536 | Notes for Hr Svale Jonsson Smør-ætta tilhørte høyadelen, med riddere og baroner. De hadde et kjent familievåpen med et løvehode som viste til slektskapsbånd med det gamle kongehuset. Kilde: Sunnhordlandsslekter 1 og 2. Smør, norsk adelig ætt fra middelalderen; eide store jordegods, især på Vestlandet. Flere av slektens medlemmer var riksråder. Slektens siste mann var riksforstanderen Jon Svaleson Smør, død 1483. Kilde: Fokus 98 Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon. | Smør, Svale Jonsson (I6284)
|
| 4537 | Notes for Inga Svalesdatter Smør Inga har etterslekt i Sunnhordaland, men hun eide også 4 av Smørgodsets gårder på Østlandet. Hun skal ha vært gift med en Sjur og hadde barna Ingrid og Kristine Sjursdtr. Kilde: Vår felles slektshistorie Kap.04 Slektene Smør, Benkestok og Krückow. | Smør, Inga Svalesdatter (I6280)
|
| 4538 | Notes for Ingeborg Bengtsdotter Datter til Bengt på Hjelmernes, Sverige. Notes for Brynjulf Jonsson (Spouse 1) Biografi - Biography I henhold til Ulf var annen gang gift med Ingeborg Bengtsdatter. (Datter fra første ekteskap Birgitta Brynjulvsdtr.?) Han omtales i et brev utstedt i Oslo 20.02.1437 (DN III 739): Tillegg: Bagpaa med noget yngre Hænder: Jtem eth norsk breff. - Ett breff om nogre skifftas godz i Danmarck. Sammendrag: Peter Ulfssön oplader til Brynjolf Jonssöns Börn Knut og Ulfhild alt det Gods i Norge, han havde faaet efter deres Fader og som Hr. Jon Hafthorssön havde eiet, med Undtagelse af Godset paa Romerike og Faderens Kjöbegods, og skulle de hæve Landskylden heraf i ligesaamange Aar som han, hvorpaa ret Skifte skal foregaa. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. (Oxenstj. Saml.) De 6 Segl hele. | Familie F4631
|
| 4539 | Notes for Jon Gauteson (Spouse 1) B. Sveio etbruk, Sveio, Hordaland 1570-1573. Jon Gauteson til Sveen nevnes flere ganger i årene 1550 til 1573. Han døde før 1578. Han og broren Torbjørn hørte i ungdomsårene til erkebiskop Olav Engelbrektsons håndgangne menn. Seinere bodde Jon Gauteson på Sveen (Sveio). Som adelsmann betalte han ikke skatt av sin hovedgård. Han var gift med Elin Eiriksdatter Orm (se Orm og Smørætta). Det var skifte etter Jon Gauteson den 16. februar 1609. Det var et rikt bo som ble skiftet. I alt 16 gårder på over 40 lauper smør, 2 tomter på Tyske brygga i Bergen, flere sagbruk m.m.14 Se ellers debatt i Debattforumet til Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=42200&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=15&antinnlegg=36#anker | Sveen, Jon Gauteson Dahl til (I6373)
|
| 4540 | Notes for Jon Guttormsen (Spouse 1) Første Lutheranske biskop i Stavanger. Han var biskop fra 1541 til 1557, men det var vanskelig å få innført den nye lære, og Jon syntes ikke at han maktet det. Derfor tok han avskjed og ble Kanikk og Sogneprest til Domkrirken. Jon Guttormsson eide Larsgård i Hol, jevnfør Lars Reintons bygdebøker om Hol (bd IV s. 404 ff). Seglet til Jon Guttormson er vist i foto hos Elgvin (1955, side 21) Vi vet ikke sikkert hvor Jon Guttormson bodde i Stavanger. Rimeligvis har han i perioden som superintendent bodd i bispegården. Datteren Magdalena og svigersønnen Kristoffer Nilsson ser ut til å ha bodd på Hana i Sandnes. De har likevel hatt en eiendom i Stavanger. Det kan være at det er der vi må søke etter Jon Guttormsons bosted etter at han sluttet/ble avsatt som superintendent. 24.11.1623 (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 114) ble det opplyst at Kristoffer Nilsson og sønnen Svale Kristoffersen hadde solgt et hus og grunn i Stavanger til Evert Johansen baker. Siden Kristoffer Nilsson døde ca 1615, så må eiendomshandelen være minst like gammel. 11.9.1617 (Erichsen, 1903 side 52) pantsatte Evert baker sin gård til Bernt Berntsen for 76,5 riksdaler. 8.4.1625 (Kiellands samlinger, Stavanger bibliotek, pakke 2) var Oluf Jenssens hus, våning, grunn og herlighet nedenfor gaten mellom Torn Søfrensens hus og eiendom, og Evert baker. 8.2.1626 (Erichsen, 1903, side 52) hadde Oluf Jenssen hus, våning og grunn nedenfor gaten mellom Torn Søfrensens hus og eiendom og Evert baker. Evert Johansen baker hadde altså hus og grunn mellom Torn Søfrensen og Oluf Jenssen. Peder Ravn og Anders Rosenov hadde begge eiendommer på Grimsageren som grenset opp mot Torn Søfrensens gård. Evert Johansens eiendom lå nedenfor gaten. Vi kan da plassere den noenlunde mellom den nåværende Lars Hertervigsgate og Øvre Strandgate (som før gikk like til Torget). Næss (Hans E Næss : Stavanger 1617-1633, Stavanger, 1962, side 27) skriver at opp mot Torvet og den senere fattiggården lå Evert bakers store hage. På kartet har han markert Evert bakers eiendom nær dagens Posthus. Debatt om denne familien i Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=12052&sok=&startnr=&antall=&spraak= --- Referanser vedk. Gjerde. 'Per Hallvardsson Gjerde i Strandebarm' er nevnt i en artikkel v/ Jo Rune Ugulen: Bidrag til slekts-og personhistoriske utgreiingar i Sogn. Kring Amla- godset i Sogndal, NST bind XXXVI-hefte 4, Oslo 1998. | Larsgård, Jon Guttormsen (I6812)
|
| 4541 | Notes for Karen Andersdatter (Spouse 1) Erik Ottosen Oring ble født i år 1582 og han døde i år 1645. Erik giftet seg i år 1608 med Karen Mowat, som var søskenbarnet til Anna Eriksdatter, som var moren til Erik. Karen Mowat var datteren til Elsa Tronds. Ekteskapet mellom Erik og Karen var på grensen til å være forbudt og derfor valgte de to nygifte å forlate Norge. Karen og Erik flyttet til Skottland, der Erik fikk hyre på et orlogsskip. Karen hadde slekt i Skottland og derfor slapp hun å være alene, når Erik var ute på havet. I år 1627 fikk Karen Mowat og Erik Ottesen Kongens tilgivelse og derfor kunne de flytte tilbake til Norge. De bosatte seg på gården Valvatne på Stord, som Erik arvet etter sin far. Karen døde i år 1679 og Erik døde i år 1645. Karen og Erik fikk seks barn, som alle ble født i Skottland. | Mowat, Karen Andersdatter (I4979)
|
| 4542 | Notes for Kirsten Lauritsdatter Galte Kirsten Lauritsdatter Galtung født ca 1579, død 1659. Datter av Laurits Johannessen og Elisabet Ottesdtr Torsnes Hardanger. Christen var prest i Olavskirken på Avaldsnes på Karmøy fra år 1635 til år 1679. Kirsten og Christen bodde på Avaldsnes og de fikk to barn. Stor etterslekt i Tysvær, Karmøy og Haugesund. | Galte, Kirsten Lauritzdatter (I5896)
|
| 4543 | Notes for Kristina Andersdatter til Vatne og Valvatne lever den 1470 lever den 1510 | Valvatne, Kristina Andersdatter til Vatne og (I6276)
|
| 4544 | Notes for Kristina Torsteinsdatter Bjørke til Vatne og Valvatne Kirstine var velbyrdig. Det vil si at foreldrene er adelsfolk. Kommer fra slekten Smør. Man kjenner lite til ætteleddene fra den uekte Inga Svalesdatter, men slektsrekken er nok korrekt, for den er satt opp i anledning den arvestriden som Erik Ormsen deltok i og er tatt inn i en håndskreven lovbok fra det 16. århundre. Det kan se rart ut at Erik arver på sin hustrus vegne da hun jo er av en uekte linje. Men de ekte linjer etter Svale Jonsen Smør er dødt ut, og Trond Benkestokk stammer ikke fra Svale Smør men fra hans søster Ulvhilde, så han står et par arvetrinn fjernere. (Se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2. bind om Ænes-ætten og Galtungene.) | Bjørke, Kristina Torsteinsdatter (I6269)
|
| 4545 | Notes for Olav Guttormssøn Hr. Olav Guttormssøn til Hananger, Ridder og Riksraad, døde 1485 uten at efterlate sig barn. Skifte efter ham holdtes 12. september s. a. (D.N. I 945), nærmeste arving var hans moster, fru Botilda Svalesdatter. Botilda fik Hananger paa Lister og flere gaarder (det senere | Hananger, Olav Guttormssen (I6283)
|
| 4546 | Notes for Olav Håkonson Sandven Olav bygsla 1 laup, 1 hud i Sandven i 1692. (Eigaren er ikkje nemnd) og han sat som leigledning på garden all si tid. Men ved skiftet etter kona åtte buet 3 sp. smør i garden. Olav var velstandsmann. Han vart ofte nytta ved ålmennen fyreloger og hadde olles ofte saker fyre på tinget. I 1727 vart han soleis stemnd, saman med grannane, av busitjarane på Øvre Byrkjeland, vedkomande ei usemja om ein skog- og slåtteteig på Tolaskogen, Måroena, og vart då skulda for å ha øvd valdsver og sett eld på en høystakk som Øvre Byrkjeland åtte. Olav var kyrkja sin ombodsmann i 1722 saman med Lars Øvthus. Desse var det som yverlet kyrkjelykane til den nye private kyrkjeeigaren, Lars Ålvik. Etter Olav sin død styrde enkja og yngste sønene garden til i 1749, då sonesonen Jon Håkonson tok han yver. 39. L. H. Torpe, Ættarbok for KVAM, Bind 1, Vikøy sokn. | Sandven, Olav Håkonson (I8034)
|
| 4547 | Notes for Orm Ivarsson Måge Bosatt på Lydvo. Orm Ivarson på Lydvo er umtala 1455-1472 og er i 1466-72 ofte nemnd som lagrettemann på Voss. Ein veit um to born etter han, Ivar og Ingerid (Så da lurer jeg litt på hvem Gudrun og Astrid er???). Brev frå 1538, 1571og 1572 tyder på at dei var fødde på Voss. | Måge, Orm Ivarsson (I6272)
|
| 4548 | Notes for Sigrid Gunnarsdatter (Spouse 1) Gift med Hr Svale Jonson Smør, død i 1442. ut i fra ?Vår felles slektshistorie?9 | Kane, Sigrid Gunnarsdatter (I6285)
|
| 4549 | Notes for Torstein Akselson (Spouse 1) lever den 1516 Mor til Inga er ukjent i følge VFS. Debatt om jordegodset til denne personen i Brukarforumet til Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe? | Bjørke, Torstein Akselsson (I6275)
|
| 4550 | Notes for Ulfhild Torgautsdatter Smør Hustru Ulfhild. Nevnt 1400-1413 Notes for Bengt (Spouse 1) Nevnt 1378-1392 Adelsprosjektet: Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 August 1999 (Oslo, 1999) | Familie F4630
|