Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,351 til 4,400 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4351 | Mor kaller seg Knudsen ved dåpen Fadre: Kone Karoline Mikkelsen Kone Astrid Johannessen garver Elias Mikkelsen Kabelbåtfører Lars A. Johannessen | Klinge, Odd Bertram (I19225)
|
| 4352 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Monsen, A.K. (I11299)
|
| 4353 | Mor til Nils er Malene Olsdatter | Søgnesand, Nils Andersen (I12124)
|
| 4354 | Mor, Johanna Paulsen, bodde i Nagelgaten 22 sannsynligvis som tjenestepike. Susanna kom kom til Bustevold på Haugland i Arna sannsynligvis umiddelbart etter fødsel i 1889, og vokste opp som forsterbarn først hos Ole Knudtsson Haugland og hans kone Ingebjørg Bastesdatter Haugland. Fra 1891 var hun fosterbarn på Bustevollen, men da var det Ole og Ingebjørg sin datter Oline og hennes mann Kristoffer Olssen Norddal som ble fosterforeldre.. I FT 1891 for Haus står hun oppført som Oppfostringsbarn på Haugland bnr 7 og 8 ( se 3626 under FT 1891 Haus) Susanna ble døpt i Nykirken 31.03.1889 med fadre Skomaker Jacob Gullaksen, Kvinne Malene Johannessen og pige Sofie Pedersen I MINI B5 født 1889 side 110 står kun mor oppført, men det er bemerket at Sussana Johanna er døbt på fødtseslsklinikken | Bratland, Susanna Johanna Andreasdatter (I156)
|
| 4355 | mor. f. Haus, begges 1ste Lejermaal | Gjerstad, Karen Monsdatter (I19366)
|
| 4356 | Mor; Börta Adolfs...?? Far; Jon Matte....??? | Jonsdotter, Kerstin (I20279)
|
| 4357 | Moren døde i barsel | Bøe, Christopher Ege (I12973)
|
| 4358 | Moren er her nevnt som Anne Catrine Pedersdatter, men faren er fisker Jon Samsonssen | Jonsdatter, Anna Carine (I5556)
|
| 4359 | Moren er her nevnt ved navn Anne Catrine Pedersdatter | Jonssdatter, Marthe (I5558)
|
| 4360 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hansen, B.G. (I8389)
|
| 4361 | Moren, Ingeborg Jakopsdatter Gjesdal, f. 1571, ville ha vært 42 år ved fødselen. Bestefaren var prest Peder Nilssen | Sandal, Peder Jakobson Berg (I2740)
|
| 4362 | Morfar til Edvard Grieg | Hagerup, Edvard (I7112)
|
| 4363 | Morgengave : 30 lotsmt | Muggedalen, Sven Andersson (I20185)
|
| 4364 | Morten Olssen Hæreid og Marita Johannesdatter fekk plass under garden Hæreid. dei budde fyrst på Sanden og siden i Mortensreina ovanfor garden. dei fekk 9 born: * Johanne født 1839 * Berte født 1841 - til Askøy 28.07.1871 - til Amerika 07.07.1910 (?) - gift med ein snikkar i Wisconsin * Synneva født 1843 - til Kinn 14.04.1861 --- gift i 1867 med Lars Olssen Romslo (#34694) * Ole født 1848 død 1854 * Marita født 1847 gift med 1879 Lars Kolbeinssen Kalgraf * Anna født 1849 gift med 1880 Knut Vilkerssen Hæreid ( sjå side 677) * Johannes født 1851 * Brita født 1853 * Oline født 1855 død 1858 | Hereid, Morten Olsen (I34697)
|
| 4365 | Moses kjøpet Øvrebø etter skjøter av 04.03.1706 og 20.10.1708. Slekten sitter med gården den dag i dag | Nedrebø, Moses Jenssen (I2775)
|
| 4366 | Motstandsmann under krigen | Bilberg, Ralph (I8542)
|
| 4367 | Mulige kandidater: Aalit, døpt 01 Nov 1750 Årstad Foreldre gift: 23 Apr 1741 Anders Tollevsen og Ahlet Nilsdtr. Korskirken. Anders var forpakter på Landaas, gift andre gang i 1758 med enken Ingeborg Larsdtr. i St. Jørgen. Skiftet etter Aalet Nielsdatter Landaas store ble holdt 3. mai 1758. Enkemannen Anders Tollefsen var forpakter, og sammen hadde de barna Niels Andersen, 16, Tollef, 4, Marthe, 14, Abbelone, 10, Aalet og Elen, begge 8 år. Alderen hennes stemmer følgelig svært bra med konen på Fana prestegard i 1801. Aalet Nilsdatter var fra Slåtten i Jølster, og giftet seg med enkemannen Anders Tollefsen, også fra Jølster. Flere i denne familien tok etternavnet Busch, bl.a. stesønnen til Aalet, kjøpmann Andreas Busch i Bergen, og helsøstrene hennes Elen og Marthe. Aalet Andersdtr. Landaas er sannsynligvis ikke identisk med Alida Abelone Busch. Anders død: Anders Tollefsen m 89 fra Landaas, 3 død fra 4de Novbr til 5te ... Nov 10 1792 SJ Eller denne: Ahles, døpt 28.5.1747 Domkirken Foreldre: Anders Povelsen dixlemand og Christiance Povelsdtr. i Kieldersmue Men dette kan være hennes død: Ahlid Andersdatter k 30 af manufacturet 108 1776 SJ Eller denne: Aaled, f . Jul 12, døpt Jul 17 1750, Korskirken Foreldre: Anders Olsen landsoldat og Mette Siversdtr boer paa Skudevigsvejen Alida giftet seg med Anders Hans. Fana, sønn av Hans Tostens. Skage og Marthe Chrispinusdtr. Fluge, den 31 Mar 1771 i Fana.1 (Anders Hans. Fana ble født i 1749 i Fana prestegård, Fana, døpt den 15 Jan 1749 i Fana,3 døde den 23 Aug 1830 i Håvardstun, Fana 2 og ble begravet den 29 Aug 1830 i Fana.) | Fanøe, Aalit Andersdatter (I6463)
|
| 4368 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johannessen, R.C. (I31341)
|
| 4369 | Murice døde den 23.04.1987 å Hopital de la Timone i Marseille. | Naze, Maurice Andrè (I1204)
|
| 4370 | Märta JONASDOTTER. Född 1772 7/5 i Färgelanda (P). Faddrar: Bengt Andersson i Färgelanda (P) (Bor i Kylesäter). Anna Hansdotter i Färgelanda (P) (Bor i Kylesäter). Död 1819 20/6 i Rännelanda (P). Dödsorsak: Feber.. Före giftemålet bodde Märta med föräldrarna på gården Kyllesäter Södra i Färgelanda (P). (Färgelanda (P) AI:4 2/4 sid 57). Fadern avled 1787, På gården Hede Krono finns i början av 1790-talet Hustrun Märta Jonsdotter född 1772 i Färgelanda (P) och modern enkan Börta Jacobsdotter född 1737 i Färgelanda (P). Det stod "hustrun" Märta. Även Märtas bror Per Jonsson född 1761 finns här. Noteras kan att på gården Ingelsrud finns drängen Jon Larsson född 176x i Rännelanda (P). Problemet är att Märta och Jon Larssons första barn är född i Medbön i Rännelanda (P) 1793. Kontrollera. (Färgelanda A:5 2/3 sid 64 och 70). (Barn 8, s 9, Far 37, s 29, Mor 38, s 30) Gift med föregående ana. | Kyllesäter, Märta Jonasdotter Södra (I20207)
|
| 4371 | Märtha Johansdr., född 1792 - BiS, Befolkningen i Sverige 1820-1947 | Näs, Märta Jonsdatter (I2239)
|
| 4372 | Må ha skiftet nav til Knudsen | Nilsen, Nils Kristian (I14790)
|
| 4373 | må ha skiftet navn fra Tvithaug til Huus før hans først barn, Alf ble født i 1896. Dette fordi Alf er innført som Alf Huus ved dåpen i oktober 1896 men ved vielse er Axel innført som Tvihaug. | Tvihaug, Axel Andreas (I935)
|
| 4374 | må sjekke data vedr giftermålet | Olsen, Christen (I5548)
|
| 4375 | Må sjekke foreldreopphavet. | Monssen, Ludvik (I1407)
|
| 4376 | må sjekke godheten av dataene | Christensdatter, Olina (I5563)
|
| 4377 | Må sluttføre slektsforholdert til damsgård hovedgård | Janson, Helmich (I7001)
|
| 4378 | Må videreføre linken til Ole Danbolt Hageseter, Se nr 7 i opptegnelsen etter #1776 Synneve Flaktevit | Rolland, Kari Nilsdatter (I6579)
|
| 4379 | Måtte i 1648 bøte 7 daler for eit dyr han hadde skote ulovelig | Mo, Sjur (I26319)
|
| 4380 | N.N.Trondsdatter ble født omkring år 1498/90. Hun giftet seg med gunnar Gudson, som døde rundt 1520. Gunnar kom ra Haddeland i Mandal. De bodde på Sodeland i Mandal, der de fikk 3 barn. | Seim, Trondsdatter Rustung til (I6049)
|
| 4381 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bratland, S. (I1611)
|
| 4382 | Name: George Keith Hurni Event Type: Death Event Date: 24 Feb 1949 Event Place: Alameda, California, United States Birth Date: 17 Nov 1904 Birthplace: Indiana Gender: Male Father's Name: Hurni Mother's Name: Andress | Hurni, George Keith (I29993)
|
| 4383 | Name: Marie Christine Foss Gender: Female Birth Year: abt 1906 Birth Place: California Race: White Marriage Age: 18 Residence Place: 1159 32nd St, Oakland Marriage Date: 3 Jul 1924 Marriage Place: Alameda, California, USA Father: Alexander Foss Mother: Valborg Marie Jacobson Spouse: Dean Leay Miller Spouse Gender: Male Spouse Race: White Spouse Marriage Age: 24 Spouse Birth Place: Pennsylvania Spouse Residence Place: 769-16th St, Oakland Spouse Father: Frank L Miller Spouse Mother: Lucina Rhinard Record Type: Marriage Licenses and Certificates Endret September 16, 2018 av Egil Johannessen | Familie F12258
|
| 4384 | NameMildrid Gunnarsdotter Espeland Birthca 1731 Death1773, Lundekvam, Gaular, Sogn og Fjordane Spouses 1Lars Halvorsen Lundekvam Birth27 Dec 1736, Lundekvam, Gaular, Sogn og Fjordane, Norway Death1819, Lundekvam, Gaular, Sogn og Fjordane, Norway OccupationBruker på Lundekvam 1756-1820 FatherHalvor Hansson Lien MotherMarite Larsdatter Nes Marriage1756 ChildrenAgate Larsdatter (1756-) Barbro Larsdatter Marte Larsdatter (ca1757-1838) Lovise Larsdatter (ca1759-1832) Helena Larsdatter (1761-) Maria Larsdatter (1765-) Gunnar Larsson (1767-) Halvor Larsson (1769-1802) Erik Larsson (Died as Child) (1772-1773) Ola Larsson Notes for Mildrid Gunnarsdotter Espeland Enke. Notes for Lars Halvorsen (Spouse 1) Denne familien var med i NRK sitt program ANNO (Katinka sine forfedre): https://www.nrk.no/kultur/anno-deltakernes-slektsh...-tarevatt-1.12831254 Merknad ved dåpen til Lars: Bakken. Fadrar frå Melheim og Fet. Brukeren på Lundekvam br. 1 i 1732-56 het Halvor Hansson, dette kan være far til Lars H. L. Lars Hadde Lundekvam bruk 1 1756-1830. NB! Dette er usikre foreldre til Mads. I følge bygdeboken har de en sønn som heter Mads og er født i riktig tidspunkt, men; 'Kva som skjedde med han i ettertid, fortel kyrkjeboka ingen ting om. Han er i alle fall ikkje registrert som gravlagd i Gaular.' I 1801 var det en Mads Larsen, 18 år gammel, på Lundekvam. Enkefru Ragnhild Madsdatter Lunde? Familien i 1801-tellingen for Lundeqvam i Indre Holmedal prestegjeld: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058402000632 Kilde: https://www.nb.no/items/2fed148ab682b803c694516275...xt=bygdebok%20gaular | Espeland, Mildrid Gunnarsdatter (I30857)
|
| 4385 | National Artillarist | Nygårdsvik, Ole Martin Zackariassen (I8284)
|
| 4386 | Naturligvis kan slektskapet mellom Johannes Poulsen og Anniken Aagesdatter være på annen måte, men da det er flere ting som tyder på slektsskap mellom slekten på Slorebak og Botner-ætten (blandtannet navneoppkalling), er det rimelig å anta at Guro Torkildsdattervar gift med Hans Jenssen Slorebak. | Familie F9167
|
| 4387 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wian, L.C. (I31731)
|
| 4388 | Navn Yrke FROM 1747 TO 1756 gesell iflg. våre lister Yrke 1747 Søstergaarden, Bergen, Hordaland, Norway dreng iflg. våre lister Yrke 1763 gesell | Darjes, Jochim Christopher (I18376)
|
| 4389 | Navn Blanceflor Vincentsdatter Lunge (Dyre) Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge. Kallenavn "Blanzflor" Født ca 1525 Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet Kjønn Kvinne Aneoversikt https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations= Familieoversikt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2 Foreldre Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve). Gård Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe. Notat ?Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….? (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572) | Lunge, Blanceflor Vincentsdatter (I28726)
|
| 4390 | Navn Christian Hinrich Meyerholtz Født Ca 1675 Delmenhorst, Niedersachsen, Germany Finn alle personer med hendelser på dette stedet Kjønn Mann Handelsforvalter 1689 Stue-3, Jacobsfjorden, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [1] Dreng 1691 Engelgården, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [2] 16 år fra Delmenhorst. Far Chr. H. M, (død), Høker. Tjent hos Hinr. Schlüter. Ankom 1689 Gesell 14 Mar 1696 Bugården, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [3] Fra Delmenhorst. seit 1691. Geselle bei Johan Jürgen Mestmacher res. H.-Verw. im Baugarten. Stueeier 1701 Bredsgården, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] Ref Hanseatene M247 Død 1717 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Gravlagt 20 Nov 1717 St. Jørgen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet i k.g. Person ID I10915 Hanseater | Meyerholtz, Christian Hinrich (I31644)
|
| 4391 | Navn Hans Henrich Stamer Født 11 Mar 1696 Hamburg, Germany Kjønn Mann Gesell 14 Okt 1718 Finnegården, Bergen, Norway Fra Hamburg, siden 1713. Ges. bei Friderich Ehlers, res. H V. im Finegarten Handelsforvalter 1724 Stue-1, Finnegården, Bergen, Norway Ref Hanseatene S351 Død 5 Okt 1779 Rode 20-31, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Gravlagt 12 Okt 1779 Korskirken, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 110396, kiøbmand fød i Hamborg, d. 5. oct. begr. i kirken kl 1 1/2 slæt,20-31 | Stamer, Hans Hendrich (I16217)
|
| 4392 | Navn Ingerd Ottesdatter (Rømer) Kallenavn "fru Inger til Austrått" "Ingerd Reymare" Født ca 1475 Sigerstad i Østfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet Noen har henne født 1470. Kjønn Kvinne Arv Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arvet deler av Bjarkøygodset? Skal ha arvet ca en tredjedel av giskegodset etter sin far. Arv 11 Sep 1490 Bergen 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side. Gård 1510 Herregården Sigerstad, Fredrikstad Finn alle personer med hendelser på dette stedet Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen. Gård 1510 Herregården Seim, Nordfjord Finn alle personer med hendelser på dette stedet Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerreætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den? Notat 16 Aug 1530 Nykøbing Finn alle personer med hendelser på dette stedet Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig. Notat 14 Jul 1531 Kjöbenhavn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [11] Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.) Notat 3 Sep 1533 Bud i Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet [12] Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp. Notat 3 Okt 1534 Lungegården Finn alle personer med hendelser på dette stedet [13] Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter. Notat 9 Juni 1535 Österaat Finn alle personer med hendelser på dette stedet Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende. Brevskriver 20 Aug e. 10 Sep 1535 Österaat Finn alle personer med hendelser på dette stedet [14] Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget. Eiendom Reinskloster, Rissa Finn alle personer med hendelser på dette stedet Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555. Gård Fru Ingers gård i Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet Notat 12 Mai 1537 Lungegården Finn alle personer med hendelser på dette stedet [15] Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn). Notat 17 Jul 1543 Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet [16] Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden. Gård 5 Jul 1547 Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [17] Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte. Notat Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537. Det er vel mulig at Biskop Olav Engelbretsons mange inngripen i hennes familie og virke bidro til at hun skiftet side (fra den katolske lære til den Lutterske)i tiden rundt kong Frederik Is død i 10. april 1533. Slektskap Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich er sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som er søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde ? med henvising til arveretten i norsk lov ? at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven. Slektskap Opprørslederen Knut Alvsson (død 1502) sin farmor Agnes (som arvet Giskegodset), er søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene er døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Slektsfeide over Giskegodset: Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset, beskrevet av en del historikere som selvtekt. Noen år senere, i 1533, ble godset fradømt Ingerd Ottesdatter, og gitt til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 byttet bort Giskegodset mot blant annet Børringe klostergods. I 1582 ble altså Giske omgjort til krongods. [10, 18] Yrke Dersom fru Ingerd var dronningens kammerpike, var hun mest sannsynlig kammerpike hos dronning Christine av Sachsen i hennes tid som dronning av Norge (1483-1513), Danmark (1481-1513) og Sverige (1497-1501). Yrke Norsk adel, godseier og lensstyrer Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt. Fru Ingerd hadde Reinskloster i Len. Utpekt til forstanderinne og fikk i 1543 livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555. [19] Død 1555 Rovdefjorden, Sunnmøre Finn alle personer med hendelser på dette stedet Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen. Gravlagt 1555 Ørland kirke Finn alle personer med hendelser på dette stedet Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. | Rømer, Ingerd Ottesdatter (I28732)
|
| 4393 | Navn Jørgen Mathiasen Rolle:personRelasjon til avdøde:-Bosted:Risnes Gård:-Alder:-Fødselsår:- Skifteforretning: År:1707-1719 Skifteregistreringdato:- Embete:- Amt:- Prestegjeld:- Sokn:- Otting:- Stad:- Kategori:- Sum:- Merknader:- Protokollreferanse:2b Side:565a Løpenummer:- Lenke til skannet side: | Risnes, Jørgen Mathiassen (I34565)
|
| 4394 | Navn Margrete Nielsdatter Gyldenløve Født ca 1495 Austrått, Ørlandet Finn alle personer med hendelser på dette stedet Kjønn Kvinne Gård Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536. Notat 10 oktober 1532 Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet [2] Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende. Notat 1 Jan 1533 Austrått, Ørland, Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet [3] Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt. Yrke Adelsdame, godseier Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland Død 1550 Morlanda, Bohuslän, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet Noen har henne død i 1565. | Gyldenløve, Margrete Nielsdatter (I28730)
|
| 4395 | Navn Niels Henrichsøn (Gyldenløve) [3] "Niels Henrichsen Gyldenløve" Tittel Rikshovmester Prefiks Hr. Født ca 1458 Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent. Kjønn Mann Beskrivelse Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter. Yrke Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels satt med et av landets største adelsgods og var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515. Niels Henrichsson er høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått. Bolig På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). Død Des 1523 Bergen Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523. Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning. | Gyldenløve, Niels Henrichsen (I28731)
|
| 4396 | Navn Peter Schacht Født 1663 Wismar, Germany Kjønn Mann Dreng 1682 Kappen, Bergen, Norway 19 år, Wendorf, Wismar, Far Andreas Lüick Schact, Hausmann. Tjent hos Hans Lange. Ankom 1682, Sommer. Gesell 23 Okt 1687 Vetterleven, Bergen, Norway Fra Wismar, seit 1682. Geselle bei Hermen Gerding, res. H.-Verw. in Wetterlöven. Borgerskap 21 Des 1693 Bergen, Norway arbeidsmand, ved Wismar Folketelling 1702 Rode 24, Bergen, Norway Peter Schoiht een Tyskmand, waaren paa Conthorit, handler, slet, afbrendt. Død 1705 Ukjent Skifte 9 Sep 1705 Bergen, Norway Enke Elsebe Skafer. Fælles børn. Saniel 13, Peter 9, Cathrine MArgrethe 6, Anne Baethe 5, Elsebe 4, Dorthe 3. | Schacht, Peter (I29385)
|
| 4397 | navn ved dæp Oleiver | Tollevsen, Oliver (Ole Ivar) (I13222)
|
| 4398 | Navneendring Ole Andreas endret eternavn fra Sivertsen til Gading i løpet av 2. verdenskrig. Dette grunnet at en av hans brødre ble nazist. Han valgte da et gammelt slektsnavn som han fant i Statsarkivet i Bergen som ikke lenger var i bruk. Tyskerne hadde ingen insigelser til at han ville ta et navn etter en utdødd Hanseat.. | Sivertsen, Ole Andreas (I31770)
|
| 4399 | Navner skrives også Serine Brudaasdal Hun har navnet Svendsen når harald gifter seg i 1943 | Bruaasdal, Serenne Rasmusdatter (I3814)
|
| 4400 | Navneskifte for Nils Olai På grunn av at faren, Anders Aase, ikke tok seg av sine barn, og ungene måtte vokse opp hos sine besteforelder på morsiden, tok Nils og hans søsken etternavnet GAUSTAD, til minne om moren. Han hadde tatt navnet Gaustad i 1925 | Aase, Nils Olai Andersson (I8686)
|