Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,101 til 4,150 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4101 | Malena var enke ved giftermål | Nernes, Malena Hansdatter (I20622)
|
| 4102 | Malene og Johan var tvillinger | Holt, Malene Christine Henriksdatter (I17400)
|
| 4103 | Malvin og Johanna hadde 5 barnebarn, (Gunhild, Jorunn Margrethe, Helge, Malvin og Oddhild), og 4 oldebarn 8Knut, Sunniva, Elina og Othilie.) | Familie F3913
|
| 4104 | Man er usikker på om det skal væe 16 november | van Geelmuyden, Anna Dorothea (I7774)
|
| 4105 | Manger prgj Bøe kirke MINI A7 ekteviede 1861 side 198 jnr 49 | Familie F4130
|
| 4106 | Mangler ytterligere opplysninger, i bygdebok for Alversund er det opplyst at han omkom og etterlot seg 3 barn. | Tveiten, Magne Larsson Øvre (I1355)
|
| 4107 | Mannen må ha dødd like etter at de kom til Jelsa, for allerede fra 1723 drev hun gjestgiveriet på Sandane, Jelsa strandsted, som "enkemadam". Hun fikk gjestgiverbevilling i 1726. Karen giftet seg med Erik Kristoffersen Bjerby, Nedstand. (Erik Kristoffersen Bjerby, Nedstand døde i 1723 på Jelsa strandsted, Jelsa, Suldal og ble begravet den 19 aug 1723 i Jelsa kirke.) | Klingenberg, Karen Eriksdatter (I20899)
|
| 4108 | Manntall 1701 for Sunnhordland fogderi og Hardanger fogderi Fornavn Etternavn Stilling/stand og vilkår Oppholdssted Alder Fødested Nils ops 50 pc00000000601933 Torsten ops 40 pc00000000601934 Anders ops 70 pc00000000601935 Tommes Nilsen* sønn svag og hieme 20 pc00000000601936 Mons Nilsen* sønn hieme 16 pc00000000601937 Willem Nilsen* sønn hieme 8 pc00000000601938 Olle Torstensen* sønn hieme 12 pc00000000601939 Anders Torstensen* sønn hieme 3 pc00000000601940 Lars Torstensen* sønn hieme 1 1/2 Gård ? ID: gc00000000458499 Gård: Langeland Gårdskategori: Gårdsskyld: Sokn: Ous Skipreide/Tinglag/Fjerding: | Langeland, Anders Monsson (I7980)
|
| 4109 | Maren (#21491) sammen med halvbrødrene Jon (21487) og Jørgen (21468) solgte gården Fosser til kaptein Hans Olai Fremming i 1728 | Fosser, Maren Olsdatter (I21491)
|
| 4110 | Maren Andersdatter sa i 1774 "formedelst alderdom og svakhet" fra seg bruksretten over parten i Logn mot å beholde en stue på gården, samt at hennes datter skulle få beholde denne for billigbygsel og avgift etter hennes død. Videre skulle Jacob Gulbrandssen Logn betale Marens gjeld hos kaptein Botner, dog slik at den 15 dagers tømmerkjørsel som sønnen hadde gjort for kapteien først skulle komme til fradrag. | Garsvik, Maren Andersdatter (I21544)
|
| 4111 | Maren giftet seg med skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget, sønn av Mats Svendsen Orning til Eget og Anna Tordsdatter Roed av Vustgård, ca 1518. (skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark.) | Munk, Maren Sørensdatter (I20888)
|
| 4112 | Maren og Helmich hadde 6 barn sammen. | Weinwich, Maren Hansdatter (I16280)
|
| 4113 | Maren Ottesdatter Orning Ekteskap: (usikker sønn) Nils Samsonsen Kysnes Død: ca 1640, Kysnes, Strandebarm, Hordaland Bbok Stord sier at hun var ugift, men i bbok Strandebarm står hun som Nils Kysnes' første kone. Maren giftet seg med (usikker sønn) Nils Samsonsen Kysnes, sønn av Samson Nilsen Gjerde og Marta Nn. ((usikker sønn) Nils Samsonsen Kysnes ble født ca 1620 på Bjelland nordre, Stord og døde ca 1652 på Kysnes, Strandebarm, Hordaland.) | Orning, Maren Ottesdatter (I4981)
|
| 4114 | Margaret av Skottland (Norge) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigeringHopp til søk Margaret av Skottland Født 28. februar 1261 Windsor Castle Død 9. april 1283 (22 år) Bergen, Tønsberg Gravlagt Bergen domkirke Ektefelle Eirik II Magnusson Far Aleksander III av Skottland Mor Margaret of England Søsken Alexander, prins av Scotland Barn Margrete av Skottland Nasjonalitet Kongeriket Skotland Margarete av Skottland (eller Margrete Aleksandersdatter, født 28. februar 1261 i England, død 9. april 1283 enten i Tønsberg eller Bergen) var norsk dronning. Liv og virke Hun var datter av kong Alexander III av Skottland og Margarete av England. Hun kom til Norge tyve år gammel for i 1281 å gifte seg med den knapt 13 år gamle Eirik II Magnusson, men døde i barselseng bare to år senere. Utbetalingen av medgiften førte til langvarig strid mellom Skottland og Norge. Både i skotsk og norsk tradisjon har hun fått et godt ettermæle, som et kultivert menneske med en staselig fremferd. Hun ble mor til den skotske dronning Margrete av Skottland. Ekteskapet ble tidlig fullbyrdet, og Eirik var ikke mer enn 14 år da han ble enkemann. Svigermoren, enkedronning Ingeborg Eriksdatter, var fremdeles aktiv og dominerende ved hoffet, og ifølge en skotsk kronikør motsatte hun seg at svigerdatteren skulle krones. Sammen med Eirik fikk Margarete en plass i norsk folketradisjon gjennom den romantiske folkevisen ?Kong Eirik og Hugaljod?. Den har 38 strofer, og de fleste er trolig blitt til på 1300-tallet. Visen synes å ha sammenheng med Eiriks og Margaretes giftemål, og forskerne regner i dag med at det har eksistert en egen vise om de to. Hun ligger begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen. Litteratur Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 48?49. ISBN 82-10034-58-8. Eksterne lenker Norsk biografisk leksikon | Scotland, Margarete Alexanderdatter av (I28182)
|
| 4115 | Margaret de Bruce eller Marjorie Bruce (født desember 1296, død 2. mars 1316) var den eneste datteren av kong Robert I av Skottland med hans første kone Isabella av Mar. Marjories besteforeldre var Robert de Brus, 6. lord av Annandale og Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick. I 1302 giftet hennes far seg på nytt med Elizabeth de Burgh. De ble kronet kong og dronning av Skottland ved Scone den 27. mars 1306. Kroningen skjedde under den skotske uavhengighetskrig i opposisjon til kong Edvard I av England. I fangenskap Marjorie ble tatt til fange sammen med sin stemor og andre kvinner fra Huset Bruce på slutten av juni 1306. Marjorie ble holdt fengslet i en hule i omtrent et år. Etterpå holdt den nye kongen, Edvard II av England, henne som fange i et nonnekloster i nesten åtte år. Hun ble endelig satt fri ca. 1314. Frigjøringen skjedde enten rett før eller rett etter slaget ved Bannockburn (23. juni-24. juni 1314). Gift Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland, utmerket seg spesielt i slaget og ble belønnet med hånden til den halvvoksne prinsessen av Skottland. Hennes medgift inkluderte baroniet i Bathgate i West Lothian, Skottland. Død Paisley Abbey To år senere var Marjorie ute og red på hest i nærheten av Paisley, Renfrewshire, mens hun var gravid. Hesten ble plutselig skremt og slengte henne mot bakken. Hun ble tatt til Paisley Abbey fikk brå fødsel og født sin første og eneste sønn Robert. I klosteret er det funnet tegn som tyder på at barnet ble forløst med keisersnitt, lenge før anestesi var tilgjengelig. En varde på hjørnet av Dundonald Road og Renfrew Road, rundt 1,5 kilometer nord for klosteret markerer stedet hvor hun skal ha falt av hesten. Det sies at hennes siste ord var: «He's a laddie; I ken he's a laddie; he will be King» (Han er en gutt, jeg kjenner han er en gutt, han vil bli konge). Hun overlevde fødselen med noen få timer. Hennes sønn skulle komme til å etterfølge sin barnløse onkel David II av Skottland i 1371. Robert ble den senere kong Robert II av Skottland. Marjorie Bruce etterkommere inkluderer Huset Stuart og deres etterkommere som ble monarker av Det forente kongerike Storbritannia, dvs. Skottland og England. Eksterne baser (Autoritetsdata) VIAF · LCCNRedigere på wikidata "Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)" | Bruce, Marjorie Robertsdatter (I28194)
|
| 4116 | Margit hadde 6 søsken | Årdal, Margit Olga Bendiksdatter (I769)
|
| 4117 | Margit Lunde (født 8. mars 1881, død 14. august 1976) var en norsk sanger og skuespiller.[3] Hun var datter av Carl Lunde (1852?1920) og Josefine Marie Smith (1849?1930). Faren var maler i Kristiania med dekorasjoner som spesialitet. Margit debuterte ved Centralteatret i 1907 som "Frøken Næsevis" i en operette av Offenbach,[4] og fortsatte der i flere sesonger. I 1910 var hun "modellen" i Lehars nyskrevne Greven av Luxemburg. Hun giftet seg i 1911 med teatersjef Ludvig Müller (1868?1922), sønn av Amalie Skram. Hun kalte seg Margit Lunde-Müller. De tilbrakte et par sesonger omkring 1914 ved Trondhjems Nationale Scene 1914?16, hun som skuespilderinde og han som teatersjef. Efter en sesong ved Den nationale scene i Bergen, ble det tre år med omreisende teater i de nordiske land for teaterparet. En kort periode var hun ved Chat Noir.[4] Ved filmen spilte Margit Lunde-Müller i 1917 i stumfilmen Fjeldgodsets hemmelighet. Hun bekledde også en rolle i den svenske En stille flirt fra 1934 med Emmy Worm-Müller. Ludvig døde i 1922. Året efter giftet Margit seg med sanitetsmajor og prestesønn Wilhelm Kristian Magelsen Schaft (1866?1947). Hun kalte seg da Margit Lunde-Schaft. Referanser ^ a b c d Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 109, oppført som Lunde (Lunde-Müller), Margit[Hentet fra Wikidata] ^ dødsannonse[Hentet fra Wikidata] ^ Lunde-Schaft, Margit i Hvem er Hvem, 1973. ^ a b OSA, En teaterveteran, 90-årsnotis i Aftenposten den 8. mars 1976. | Lunde, Margit Carlsdatter (I9361)
|
| 4118 | Margreta fikk 6 barn sammen med Ola | Kalhagen, Ola Knutssen (I26631)
|
| 4119 | Margrete ble gift med Nils (Bagge), som ellers er ukjent. Med ham hadde hun sønnen Olav Nilsson Bagge, som var riksråd i 1489, lagmann på Steig (i Nordland, i følge Sol lied?) i 1514 og er død før 1525. Han var gift med Anna Peders dotter, datter av hr. Peder Karls - son og Bodil Sva lesdotter Smør og fikk med henne gården Hatteberg (nå baroniet Rosen - dals hovedgård) i Kvinn herad samt Han anger på Lister. Olav Bagge etterlot seg to døtre: Jomfru Anna Olavs dotter, som var Abbed isse i Munkeliv Kloster, og Jomfru Magdalena Olavs dotter til Hatteberg og Han anger, som arvet hele farens store jordegods. Hun ble tilkjent en tredjedel av arven etter Tord Fre - drikson. Da hun døde ugift, er vel en stor part av hennes gods tilfalt etterkommere av hennes farmors to søstre, Anna og Gudrid Farteigns - døtre. 2) Så til Anna Farteignsdatter og hennes etterslekt. | Bagge, Olav Gunnarssen \ (Nilssen) (I6847)
|
| 4120 | Margrete er 5. tippoldemor til Inger Aase Zakariasssen. Hun har tidligere vært gift i bergen med Jacob Balentine, og kom til Halhjem med 3 barn fra første ekteskap. | Munch, Margreta Hansdatter (I3698)
|
| 4121 | Margrethe fikk en sønn utenfor ekteskap i 1816 | Tveiterås, Margrethe Knudsdatter (I1107)
|
| 4122 | Margrethe flyttet tilbake til Voss / Vossastranden etter at Mons døde 24.01.1971. De fikk ingen barn | Nesheim, Margretha Ivarsdatter (I101)
|
| 4123 | Margrethe og Petter var søskenbarn | Familie F6564
|
| 4124 | Margrethe var pasient ved Pleiestiftelsen fra 12. oktober 1871 og fram til sin død 24. november 1876 | Søvik, Margrethe Rasmusdatter (I7713)
|
| 4125 | Margretta Farthinnsdatter Born possibly in 1430 - Simling (Semeleng), Valdres, Oppland, Norge | Losna, Margreta Fartegnsdatter (I23622)
|
| 4126 | Mari (døpt på Østre Mork i Blaker, Akershus, 2.des.1736 - død 1787 på Haugen (Staurhaugen) i Blaker) var datter av Søren Andersen (ca.1672 - 1741) Østre Mork og hans kone Dorte Enersdatter Simarud, i Sørum. Mari Sørensdatter Mork var gift første gang med Ove (Oven) Kristoffersen Jødal (født 1727 - død på Teien avvJødal 1778). Som enke ble Mari Sørensdatter gift igjen i 1779 med Ole Christoffersen, som i 1780 kjøpte Staurhaugen (Haugen) , da bruket ble skilt ut ifra Mjøluken i Blaker. | Mork, Mari Sørensdatter (I33939)
|
| 4127 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hatlo, M.E. (I1939)
|
| 4128 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Østgård, M.S. (I10525)
|
| 4129 | Mari og Elling kjøpte Steinsrud i 1884. I 1865 hadde de 1 hest, 3 kyr, 7 sauer, og det ble sådd 2 tønner korn, og satt 3 tønner poteter årlig. Så dette må ha vært en bra plass se https://www.nb.no/items/b15c4f32543460d00cf74fed32ba99c0?page=155&searchText=%22mari%20palmesd*%22 Krødsherad. B. 1 : Gard og slekt side 145 | Familie F13868
|
| 4130 | Mari og Mattias hadde 7 barn | Familie F170
|
| 4131 | Mari Toresdatter Imshaug var ant. født ca 1675 ? - på Imshaug gnr.29 i Sørum på Romerike , og døde i 1711på Kamperud i Blaker på Romerike. Hun var gift med Ole Pedersen født ca.1670 på Kamperud. Ellers er Mari ganske ukjent. Sources Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker (Gardshistorie) Bind 2. Side174. Gården Kamperud i Blaker. G.nr. 55. Akershus Fylke Adm: Kari Lillian.Undbekken | Imshaug, Mari Toresdatter (I33904)
|
| 4132 | Mari var Petters hustrud nr 2 | Familie F8622
|
| 4133 | Maria Elenora Blomberg. Född 1859 9/7 i Skederid (AB). Maria flyttar till Husby sn 1877. Hon är 18 år gammal och flyttar troligen till sin gifta äldre broder Jan Erik som samtidigt flyttar med sin familj till Husby sn (AB). 1886 flyttar Maria hem till föräldrarna men flyttar igen 1887 till Malby i Skederid där hon arbetar som piga. Flyttar åter 1888. | Blomberg, Maria Elenora (I20181)
|
| 4134 | Maria Eriksdotter. Född 1784 i Steneby (P). Död 1863 28/4 i Tisselskog (P). Till Skårdalen i Tisselskog (P) omkring 1808. (Steneby AI:3 1/4 sid 28, Enet). Som änka flyttar Maria till Flaterud, Tisselskog (P) 1813 där hon gifter om sig. Blev åter änka 1845. Står som undantagsänka i Flaterud 1846-63. Blev 79 år gammal. | Enet, Maria Eriksdotter (I20225)
|
| 4135 | Maria JÖNSDOTTER. Född 1761 11/11 i Laxarby (P). Död 1827 1/9 i Steneby (P). Dödsorsak: Frossa. Kom från Kronan i Laxarby (P). Vid höstetinget 1782 framkom att Erik Halfvardssons trolovade fästemö Maria Jönsdotter från Kronan Laxarby sn, före vigseln med sina arvejordspengar inlagt och betalt 50 riksdaler specie uti Eriks andel av köpeskillingen för 1/16 Enet, Steneby sn, vilket till hennes säkerhet antecknas. Maria avled på gården Enet, Steneby (P). (Gamla Steneby). (Barn 9, s 10, Far 41, s 30, Mor 42, s 31) Gift omkring 1782 med föregående ana. | Kronan, Maria Jönsdotter (I20223)
|
| 4136 | Maria og Andreas var en periode fra 1951 bosatt i Sparta i New Jersy i USA | Grimsland, Anders Henriksen (I6447)
|
| 4137 | Maria reiset til USA i 1951. Hun fikk et skøyte på en tomt av broren Aksel i 1972, og bygde hus på tomten i 1987 og busatte seg på Os. Barna er amerikanske statsborgere og er alle bosatt i USA. | Kobbeltvedt, Maria Karina Nikolaisdatter (I6446)
|
| 4138 | mariage: elle propriétaire cultivatrice Tms: CHAPELET Henri, 32 ans, propriétaire cultivateur GILLIBERT Toussain, 32 ans, maréchal MOULINAR Joseph, 31 ans macon FAURE Michel, 23 ans, cordonnier | Familie F4815
|
| 4139 | Marie fikk slag i 1887 og forble lam til sin død i 1893 | Pleindoux, Marie (I1267)
|
| 4140 | Marie Fossen angi 1668 som fødselsår | Nedrebø, Nils Jenssen (I2779)
|
| 4141 | Marie og Engel fikk 4 barn under sitt opphold i Hamburg. 2 av barne døde av kolera. | Opsahl, Marie Cecilie (I7049)
|
| 4142 | Marie var selger ihht Mælandboken. Hun og Thorbjørn bodde i perioden 1919 til 1926 på Strandbakken, bnr 18, utskilt fra gnr 26, bnr. 6 i 1919, | Aase, Marie Georgine Jacobsdatter (I5759)
|
| 4143 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Melsom, M.N. (I1655)
|
| 4144 | Marit Lilleland Troppsfører i Laksevåg 2 fra august 1949. | Lilleland, Marit Arnesdatter (I11897)
|
| 4145 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mohn, M. (I17780)
|
| 4146 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Solberg, M. (I16912)
|
| 4147 | Maritha ved dåp. | Grøttveit, Marta (Maritte) Rasmusdatter (I785)
|
| 4148 | Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigeringHopp til søk Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick Født 1256 Dumfries and Galloway Død 1292 Ektefelle Robert Bruce, jarl av Carrick (1271?), Adam of Kilconquhar Far Niall, Earl of Carrick Barn 8 oppføringer Beskjeftigelse Aristokrat Marjorie av Carrick (født ca. 1253/1256, død kort tid før 9. november 1292) var 3. grevinne av Carrick i Skottland, en tittel hun arvet av sin far Niall av Carrick, jarl av Carrick, som døde uten mannlige arvinger i 1256. Hun ble mor til Robert Bruce, konge av Skottland 1306-1329, og til Isabella Bruce, dronning av Norge 1292-1358.[1] Innhold 1 Liv og virke 2 Barn 2.1 Datter i første ekteskap? 3 Referanser 4 Litteratur Liv og virke Marjorie (også omtalt som Margaret) var datter og arving av Niall, jarl av Carrick, og hans hustru (og kusine) Margaret Stewart, datter av Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland, og grevinne av Carrick i egen rett. Marjorie vokste antagelig opp i Carrick i hva som i dag er South Ayrshire. Hennes far døde i 1255 mens hun var barn, og gjorde henne til enearving av Carrick. Niall hadde derimot etterlot posisjonen som ceann cineil, klanhøvding, til sin nevø Lachlan (også omtalt som Roland).[2] Carrick ble beskrevet som «fattig», men fungerte som en maktbase i sørvestlige Skottland, og med gamle forbindelser til Irland.[3] Hun ble gift med Adam av Kilconquhar, en adelsmann fra Kilconquhar i Fife, og som synes å ha hatt høy kurs hos kong Aleksander III.[4] Det er ikke klart når de ble gift, men ettersom de antagelig ikke fikk barn (se nedenunder) kan det ikke vært lenge før Adam en gang 1269 besluttet å dra på det åttende korstog under fanen til kong Ludvig IX av Frankrike som i 1270 angrep Tunis, i henhold til den skotske kronikøren John av Fordun,[5] og videre på det niende korstog i Midtøsten. Han døde av sykdom eller av sår han fikk i forvaret av Akko i 1271.[6] Levningene av Turnberry Castle ved kysten av sognet Kirkoswald i nærheten av Maybole i Ayrshire.[7] Det falt på hans venn og reisefølge, Robert de Brus, 6. lord av Annandale, å fortelle om Adams død til den unge enken. Marjorie var da uten ektemann, og trengte en ny, og besluttet at Robert var en god kandidat. Han skal ha takket høflig nei, noe enken ikke aksepterte og fikk ham enten forsinket eller bestemt innelåst i sin festning Turnberry Castle. Etter en tid skal Robert ha ombestemt seg og tatt imot tilbudet til Marjorie. De ble gift i 1271, uten at noen av deres familier ble informert og uten at kong Aleksander III hadde gitt sin tillatelse. Det gjorde kongen rasende, han fikk Turnberry beslaglagt sammen med hennes besittelser. Ved deres venner som meglere, aksepterte kongen en stor bot fra Marjorie, og deretter ble Robert de Brus, eller Bruce, akseptert som jarl av Carrick jure uxoris (i retten til sin hustru). Han ble også laird av Kilconquhar, en tittel som Marjorie arvet fra sin første ektemann.[8] Om antallet barn skal legges til grunn synes ekteskapet å ha vært vellykket. Dette ekteskapet ble også en forening av hennes skotsk-gæliske adel med hans skotsk-normanniske, men i tillegg nedstammet den sjette Robert Bruce fra kong David I av Skottland. Deres hovedseter var Turnberry Castle og Lochmaben. Han hadde også besittelser på engelsk side av grensen. Begge deler fikk avgjørende betydning for deres barn. Marjorie døde i 1292, rundt 37 år gammel, og hennes ektemann overførte hennes tittelen til deres eldste sønn, Robert. Han giftet seg deretter med en kvinne ved navn Eleanor som var langt yngre enn ham. Han døde i 1304, 60 år gammel, mens Eleanor døde først i 1331. Barn De fikk fem døtre og fem sønner: Isabella Bruce (født ca. 1272); gift med kong Eirik II Magnusson i 1293; død 1358 in Bergen, Norge. Christina Bruce (født ca. 1273, Seton, East Lothian); gift først med Christopher Seton, deretter med Andrew Murray den 20. september 1305, samme navn som sin far, hærføreren Andrew Murray, død 1356/7, i Skottland. Robert I av Skottland (11. juli 1274 ? 7. juni 1329); gift først med Isabella av Mar, deretter med Elizabeth de Burgh. Nigel Bruce (eller Niall; født ca. 1276); tatt til fange ved Kildrummie, henrettet ved hengning, trekking og kvartering ved Berwick-upon-Tweed i september 1306.[9] Edward Bruce (født ca. 1279); kronet 2. mai 1316 som overkonge av Irland, drept i kamp den 5. oktober 1318.[9] Mulig ekteskap med Isabel, datter av John de Strathbogie, 9. jarl av Atholl ? foreldre av Alexander Bruce, jarl av Carrick; Edward fikk en dispensasjon for å ekte Isabella av Ross, datter av Uilleam II (William), jarl av Ross, den 1. juni 1317. Mary Bruce (født ca. 1282); gift først med Niall mac Cailein, og deretter med Alexander Fraser av Touchfraser og Cowie. Margaret Bruce (født ca. 1283); gift med William Carlyle. Thomas Bruce (født ca. 1284); tatt til fange i Galloway, henrettet ved hengning, trekking og kvartering 9. februar 1307 i Carlisle, Cumberland.[9] Alexander Bruce (født ca. 1285); henrettet ved hengning, trekking og kvartering den 9. februar 1307 ved Carlisle, Cumberland. Elizabeth Bruce (født ca. 1286); gift med William Dishington av Ardross, Fife. Matilda/Margery Bruce (født ca. 1287); gift med Aodh (Hugh), jarl av Ross, i 1308 på Orknøyene, døde etter september 1323. Datter i første ekteskap? En del forfattere henviser til en ukjent datter fra Marjories første ekteskap, men hun kan ikke bekreftes fra andre kilder. Det er en tradisjonell fortelling at Thomas Randolph, 1. jarl av Moray var sønn av Marjories datter fra første ekteskap med Adam. Dette er neppe riktig og antagelig fremmet som en forklaring på hvorfor Thomas Randolph ble beskrevet som «en nevø» av kong Robert Bruce. Enhver datter av Adam av Kilconquhar ville ha arvet hans gæliske tittel slik Marjorie som den eldste fire døtre, eller kanskje fem, gjorde ved sin fars død. Isteden er det teoretisert at Robert kanskje fikk en datter, Isabel, med sin andre hustru Eleanor som ble gift med den eldre Thomas Randolph.[10] Det er antydet at en «eldste datter», ellers ukjent i historien, ble giftet inn i familien til jarlene av Mar, men det kan være en forveksling med Christina Bruce og til et rykte om at hennes første ekteskap var med Gartnait, jarl av Mar, noe som heller ikke er riktig da hun aldri ble omtalt som «av Mar» eller i slekt med Gartnaits sønn.[11] Referanser ^ Harvey, Jeanette (23. februar 2013): «Isabel Bruce, Queen of Norway», Sisters of The Bruce ^ MacQuarrie (1997), s. 58 ^ Blakely, Ruth Margaret (2005): The Brus Family in England and Scotland, 1100-1295, Boydell Press, s. 84 ^ Barrow (1988), s. 25 ^ MacQuarrie (1997), s. 58 ^ MacQuarrie (1997), s. 36, s. 125 ^ Ordnance of Scotland, red. Francis H. Groome, 1892-6. bind 6, s. 454 ^ Wood, Walter (1862): The east neuk of Fife: its history and antiquities, s. 27 ^ a b c Dunbar (1899), s. 67 ^ Weis, Fredk., Lewis, et al. (2002): The Magna Charta Sureties 1215, 5. utg., Baltimore, s. 50 ^ Watson, Fiona (2004): «Bruce, Christian», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/60019 Litteratur Barrow, G.W.S. (1988): Robert Bruce & The Community of the Realm of Scotland, 3. utg., Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-539-4 Dunbar, Alexander H. (1899): Scottish Kings, a Revised Chronology of Scottish History 1005 ? 1625, Edinburgh MacQuarrie, Alan (1997): Scotland and the Crusades, 1095?1560, Edinburgh: John Donald Publishers Ltd, ISBN 0-85976-445-1 | Carrick, Marjorie av (I28184)
|
| 4149 | Markus var 8 barn i til Olina og Rognald. | Familie F10808
|
| 4150 | Marta døde året etter de giftet seg i 1863. Ivar flyttet til Søreide i Fana hvor han overtok gården etter sin farbror Anders Iversson Gausereid. | Leivestad, Ivar Olsson (I14806)
|