Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,051 til 4,100 av 6,351
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
4051 | Ludolf Hamicken, Eüloff Hameken, Euloff Hamche, Lodolph Hamcken, Ludolf Hamechen, Ludolf Hammechen, Ludolf Hammeken, Ludolf Hammiken, Ludolph Hamechen, Ludolp Hammechen, Ludolph Hammeken, Lulef Hammecken, Lüdolp Hameken, Lyllef Hameken af Contoret, Lyluf Hammechen, Ludolv Hammichen | Hammecken, Ludolf (I10068)
|
4052 | Ludvig August Müller (født 29. februar 1868 i Bergen, død 1. oktober 1922 i Bad Nauheim, Tyskland) var en norsk skuespiller og teatersjef. Som faren startet han som forretningsmann i 1884 og etablerte egen forretning i 1892. Hans debut på scenen kom 1897 på Christiania Theater der han var frem til 1899 og spilte Erik fra Hægge i Gildet paa Solhoug (desember 1897), Erik Brattsberg i De unges Forbund (1898) og Lind i Kjærlighedens Komedie (1898). Fra 1899 ved det nyåpnede Nationaltheatret der han enda en gang fremstilte Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), i tillegg til Basilios i Keiser og Galileer (mars 1903). Han var formann i Norsk Skuespillerforbund 1901?03 og 1907?12, og virket ved Nationaltheatret fra dets åpning i 1899 til 1912.[3] Men, fra 1913 til 1916 var han sjef ved Trondhjem Teater. Han skrev også manuskript, som til Den nye lensmannen, en film som utkom 1926 og var Leif Sindings første regioppdrag. Dette var få år efter Ludvig sin død i 1922 på kurstedet Bad Nauheim i Tyskland. Han var sønn av forfatteren Amalie Skram (1846?1905) i hennes første ekteskap, det med den bergenske skipsfører Bernt Ulrik August Müller (1837?98). Ludvigs bror var Jacob Worm Müller (1866?1911), journalist og forfatter, gift med skuespilleren Emmy Worm-Müller (1875?1950). Ludvig giftet seg i 1895 med Signe Grieg (1868?1960) som var datter av konsul John Grieg (1840?1901) og således niesen til Edvard Grieg. De fikk to barn. Sønnen John Grieg Müller (1898?1938) skrev skuespill, mens datteren Else Ulrikke Ludvigsdatter Grieg Müller (1900?76) var skuespiller og i sitt andre ekteskap fra 1933, gift med Erik Kristen-Johanssen (1901?76) som var økonomisk direktør og teatersjef ved Nationaltheatret.[4] Ludvig ble i 1911 gift igjen, denne gang med sangerinnen Margit Lunde (1881?1976). Hun fulgte Ludvig på turneer i Norden og var ved Centralteatret 1907?14.[5][6] Se også Müller (slekt) Grieg (slekt) | Müller, Ludvig August (I1411)
|
4053 | Ludvig Eikaas ? utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Jahn Otto Johansen Ludvig Eikaas, født 20. desember 1920, fødested Jølster, Sogn og Fjordane, død 6. september 2010. Bildende kunstner og professor. Foreldre: Gårdbruker Daniel Eikaas (f. 1896) og Synnøve Svidal (f. 1895). Gift 1949 med tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908?2000). Ludvig Eikaas var en av etterkrigstidens mest markante billedkunstnere. Særlig ble han kjent for sine tresnitt, ofte med overraskende, humoristiske vinklinger. Ludvig Eikaas ble født i Jølster i Sunnfjord. Han studerte 1942?46 ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, deretter ved Statens Kunstakademi og ved Kunstakademiet i København 1948. Han hadde studieopphold i en rekke europeiske land, bl.a. Frankrike og Italia. Eikaas debuterte på Statens Høstutstilling 1946 og markerte seg raskt som en av etterkrigstidens mest originale og markante norske billedkunstnere. Sammen med bl.a. Gunnar S. Gundersen, Odd Tandberg og Tor Hoff utgjorde han den såkalte ?Dødsgjengen?, en gruppe begavede og uforferdede unge kunstnere som gikk i bresjen for den nonfigurative kunst i Norge. Senere kom det andre betydelige modernister som Inger Sitter og Jakob Weidemann til, men det var Ludvig Eikaas og hans venner som var de virkelige pionerer. Ludvig Eikaas viste hele sitt liv som kunstner stor bredde i sitt valg av teknikker og motiver. Få norske billedkunstnere i etterkrigstiden viste så stor fantasi og nysgjerrighet, bl.a. tok han som den første i bruk hardplast i skulpturer. Ingen teknikk og intet materiale ble ham fremmed. Ikke minst med sine tresnitt markerte Eikaas seg. Kunsthistorikere har plassert ham sentralt i tradisjonen fra Edvard Munch og Nikolai Astrup. Treet gav Eikaas den motstand han behøvde, men også uante muligheter til en pregnant utforming. Det var i tresnittene han viste sine viktigste egenskaper som kunstner, evnen til å forenkle og gjennom forenklingen konsentrere motivet. Han gikk rett til kjernen og skallet vekk, eller rettere sagt skar vekk, alt uvesentlig. Hans portrett av Aksel Sandemose er et sterkt eksempel på det. Et meget følsomt portrett i sin rendyrkede enkelhet er tresnittet av kunstnerhustruen Synnøve Anker Aurdal fra 1959. Tresnittene ble for Eikaas også utgangspunkt for å utvikle motivene i andre medier. Intet var ham uprøvd innen grafikken, og han satte i sine oljemalerier sin egen standard. Av trykkplater gjorde han plastavtrykk, og han laget materialbilder i jern og sink. I flere av sine grafiske arbeider fikk han frem en tredimensjonal effekt. Eikaas' fantasi var alltid parret med en ustyrlig sans for humor. Mennesker, dyr, landskaper og byscener sees i nye og overraskende vinklinger, for eksempel Eiffeltårnet sett under bakbenet på en pissende hund. Det humoristiske uttrykk bekrefter en av kunstnerens mange deviser: ?Det er ikke jeg som er vill, det er de andre som ikke vil.? Ludvig Eikaas er representert i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet i Oslo, Riksgalleriet/Nasjonalmuseet, Bergen Billedgalleri/Bergen Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Statens Museum for Kunst i København, Brooklyn Museum of Art, New York, Uffizi-museet i Firenze, det amerikanske Wind Symphony Orchestras permanente samling og i en rekke private samlinger i inn- og utland. Eikaas fikk en rekke priser, bl.a. den internasjonale grafiske pris i Milano 1954. For Den norske Bokklubben illustrerte han Ibsens skuespill og laget et uttrykksfullt dikterportrett, som har vært utstilt i Paris (Pompidousentret), i Reykjavik og i Torshavn på Færøyene. 2000, samme år han fylte 80, ble Ibsenserien stilt ut i De nordiske ambassader i Berlin. Ludvig Eikaas fikk også sitt eget museum på Ålhus i Jølster. Ludvig Eikaas var fra 1970 professor ved Statens Kunstakademi og inspirerte en rekke betydelige yngre kunstnere, ikke minst ved å få dem til å ?se? bilder og utvikle sin kunstneriske egenart. Verker Bøker Innenfor sirklene, 1983 Ludvig Eikaas ? Tresnitt, katalog, Høvikodden 1990 Kilder og litteratur P. Arneberg: Streif omkring Ludvig Eikaas, 1968 J. O. Johansen: Ludvig Eikaas, 1981 H. Flor: biografi i NKL, bd. 1, 1982 L. Eikaas: Innenfor sirklene, 1983 Ludvig Eikaas ? Tresnitt, katalog med bidrag av P. Hovdenak, Ø. S. Bjerke og J. O. Johansen, Høvikodden 1990 I. Tragethon (red.): Portrett av Jeg, Ludvig Eikaas, utgitt i anledning hans 70-årsdag, 1990 J. O. Johansen: Eikaas og Ibsen,1992 G. Danbolt m.fl.: Eikaas i 80 ? festskrift til Ludvig Eikaas sin 80-årsdag, 2000 | Eikås, Ludvik Danielsson (I10311)
|
4054 | Ludvig fikk den 21. mai 1971 skjøte på brnr 2, 3 og 4 av sine foreldre, Olav og Anna, får kr. 100,000,--. | Aase, Ludvig Olavsson (I5165)
|
4055 | Ludvig fikk i 1916, for kr 2.000,-- , skjøte på brnr 3 (Nore Aase) av sin søster bertha og hennes 3. mann, Johan Sætve | Aase, Ludvig Olavsson (I5165)
|
4056 | Ludvig fikk i 1916, for kr 2.000,-- , skjøte på brnr 3 (Nore Aase) av sin søster bertha og hennes 3. mann, Johan Sætveit. | Aase, Ludvig Olsson (I416)
|
4057 | Ludvig fikk skjøte på bruket i 1867, da han giftet seg med Oline | Jarstad, Ludvig Ludvigssen (I30061)
|
4058 | Ludvig Johannes Olsen Kjempenes er født på gården Grimelid i Askvoll komune i S&F. Av den grunn benevner jeg han som Ludvig Johannes Olsen Grimelid. Når han skiftet slektsnavnet til Kjempenes vet jeg pr dato, 17.06.21, ikke. | Grimelid, Ludvig Johannes Olsen (I10676)
|
4059 | Ludvig og Andrea bodde på Gjesdal bnr 17 - Granheim fra ca 1900. Granheim var en husmannsplass under bnr 6 i Gjesadl, men ble eget bruk fra 1930. Ludvig og Andrea hadde 5 barn, 4 jenter og en gutt. 3 av barna ble lærere. | Fugle, Ludvig Johannessen (I26258)
|
4060 | Ludvig og Torbjørg hadde ingen egne barn, men tok til seg Asbjørg Ludvigsdatter Hereide som fosterbarn. | Hereid, Ludvig Sveinssen (I26869)
|
4061 | Lussi Monsdatter Også kjent som: "Luccie", "Lucie", "Lutzie", "Luzia Småland" | Småland, Lussi Monsdatter (I23774)
|
4062 | Lydia fødte 20 barn sammen med Johan | Jordan, Lydia Berentina (I16727)
|
4063 | Læredreng i Bergen i 1875 | Vefring, Ludvig Johannes Nilsen (I16518)
|
4064 | Løen på bruket ble bygget i 1899, den blir idag (2001) brukt til utslillinger og julemarked. Skjøte i 1898, festeseddel fra 1896.Bruket kalt Sævdalsmyren. | Ervik, Gabriel Andreas Monssen (I14157)
|
4065 | Løpenr Navn Rolle Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 Anders barn 1803 (beregnet) 2 Østen Christiansen far Huusmand Staaas-pladsen 3 Gunnild Nielsdatter mor Hustrue Staaas-pladsen 4 Ragnild Olsdatter fadder Staaas 5 Anne Jochumsdatter fadder Staaas 6 Inger Stenersdatter fadder Staaas 7 Jens Pedersen fadder Borger 8 Ole Pedersen fadder Borger | Staaas, Anders Østensen (I19443)
|
4066 | Løpenr Navn Rolle Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 Anne Marja barn 1811 (beregnet) 2 Ole Nielsen far Stae Aas 3 Inger Stenersdatter mor Hustrue Stae Aas 4 Ingebor Svensdatter fadder Kone Stae Aas Pladsen 5 Olea Jensdatter fadder Stae Aas Pl 6 Berger Andersen fadder Stae Aas Pl 7 Jon Steenersen fadder Stae Aas 8 Chrestian Østensen fadder Stae Aas | Staaas, Anne Marja Olsdatter (I19439)
|
4067 | Løpenr Navn Rolle Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 Maria barn 1806 (beregnet) 2 Ole Nielsen far Sta Aas 3 Inger Stenersdatter mor Hustrue Sta Aas 4 Johanne Nielsdatter fadder Borger 5 Magrethe Christensdatter fadder Sta Aas 6 Jens Pedersen fadder Borger 7 Ole Pedersen fadder Borger 8 Joen Stenersen fadder Sta Aas | Staaas, Marie Olsdatter (I19440)
|
4068 | Løpenr Navn Rolle Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 Niels barn 1798 (beregnet) 2 Østen Christiansen far Staaaspl. 3 Gunild Nielsdatter mor Staaaspl. 4 Ragnild Olsdatter fadder Staaas 5 Anne Eriksdatter fadder Staaas 6 Christine Johannisdatter fadder Onstadplds. 7 Stener Nielssen fadder Staaas 8 Jens Pedersen fadder Borgerpladsen | Staaas, Niels Østenssen (I19444)
|
4069 | Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted 1 barn Synneve Larsdt. 1806 (beregnet) 2 far Lars Jakobsen Nygaard 3 mor Anna Andersdt. Nygaard Fødte og døpte: Side:31 År:1806 Dåpsdato:06-26 | Nygaard, Synneve Larsine (I11720)
|
4070 | Løpenr:1 Rolle:konfirmant Fornavn:Marthe Etternavn:Rasmusdr Kjønn:k Stilling/stand:- Bosted:- Alder:16 Fødselsdato:- Fødselsår:1826 (beregnet) Fødested:Solheim Døpt:- Vaksinert:1828 16de August Karakter:god kundskab, 3 parter af forkl. | Vetaas, Marte Rasmusdatter (I34138)
|
4071 | Løpenr:4 Rolle:innflyttar Fornavn:Knut Etternavn:Olsen Aase Kjønn:m Stilling/stand:Søn Bosted:- Fødselsdato:07-13 Fødselsår:1868 Fødested:- Alder:- Flyttet til:Gaarden Aase Flyttet fra:Seim, Horsanger Formål:at nedsætte sig paa Gaarden Aase Attester:- Tilhørende personer: Løpenr Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Flyttet til 1 Ole Andersen Aase Ektemand* 1841 Gaarden Aase 2 Martha Gjertina Knutsdtr Aase hustrue 1848 Gaarden Aase 3 Karen Andrina Olsdtr Aase Datter 1866 Gaarden Aase 4 Knut Olsen Aase Søn 1868 Gaarden Aase 5 Bertha Olsdtr Aase Datter 1873 Gaarden Aase 6 Magnus Olsen Aase Tvillingene 1876 Gaarden Aase 7 Ludvig Olsen Aase Tvillingene 1876 Gaarden Aase | Aase, Ola Anderssen (I410)
|
4072 | Lørdag den 21. august 2010 stå følgende dødsannonse i BT Vår kjære mor og svigermor snille farmor, vår søster, svigerinne og tanta Turid Mikkelsen f. Johannessen den 08.05.1932 sovnet stille inn i dag Bergen 16. august 2010 Harald - Linda Håkon - Indira Morten, Tor Erik, Lina, Serine Nils Markus, Øystein og Edith Konstanse. Signe og Karen Elisabeth med familie Øvrige familie | Johannessen, Turid Haraldsdatter (I5063)
|
4073 | Lågere lærerprøve i Hamar 1898. Tilsett her samme år, og var her til 1906. Deretter Lærerinne i Rælingen i Akerskus | Lien, Hanna Augusta (I22864)
|
4074 | M Gunnar . Born possibly in 1430 - Norge Spouses and children Married to Margretta Farthinnsdatter ?1430 (Parents : sosa Farthinn Philippusson Semeleng ca 1380-1451 & sosa Magnhild Jogrimsdatter Simling ?1400-) with Olav Gunnarson Bagge, riksråd av Norge ?1450-1525 Sources Individual: NST XXXIV 1994 s 198: Semeleng/Losna-ætten, av T Vigerust mf Family: Sunnhordlandsslekter bd II s rettelser Bagge slekten NST XXXIV 1994 s 198: Semeleng/Losna-ætten, av T Vigerust mf | Losna, Gunnar (I31816)
|
4075 | M Jon I Upperud ? Born about 1490 - Skållerud (P) Deceased about 1575, aged about 85 years old Bonde | Backen, Jon i (I22608)
|
4076 | Mads Madssen Godøy dreiv jorda nokre år i mora sitt navn, men flytta så til Årbakka, der kona var einbeddining. konf https://www.nb.no/items/7f3405c9a3a3c0831b319897bd4f3245?page=411&searchText=store-god%C3%B8y | Godøy, Mads Madssen Store (I31529)
|
4077 | Mads og Ragnhild fekk 8 barn , hvor av Mads var barn nr 5 | Tegland, Mads Madssen (I31531)
|
4078 | Madz var i 1717 fullmundig. DVS eldre enn 25 år | Wrede, Madz (I16228)
|
4079 | Magadlene og jacob fikk 12 barn. Samlet hadde da Jacob 6 + 12 = 18 barn | Familie F6482
|
4080 | Magdalena fikk sammen med Hans 10 barn i perioden 1778 til 1799 | Rørstadbotnen, Hans Gregoriussen (I34554)
|
4081 | Magdalena Trondsdatter var født i år 1500/01 og hun døde før år 1540. Hun giftet seg i år 1533/34 med Laurits Johannesen, som var født i år 1500 på gården Valen i Kvinnherrad. Laurits giftet seg på nytt med Anna Fartegnsdatter, etter at Magdalena døde. Anna var halvsøsteren til Magdalena. Laurits døde i år 1563. Magdalena og Laurits bodde på gården Valen i Kvinnherrad, der de fikk to barn." Iflg kilden skriver hun følgende: "Det har tidligere vært hevdet at Joghannes var gift med søsteren til Kristoffer Trondsson Rustung, Magadlena Trondsdatter Rustung, men nå har man funnet ut at han var gift med datteren til Fartegn Mattson fra Ænes. det blir ellers vanskelig å forstå en innfløkt arvetvist.)? | Rustung, Magdalena Trondsdatter (I5908)
|
4082 | Magdalena var ugift og bodde på Hatteberg i 1532 og fram til sin død i 1547. Hun hadde vært syk | Bagge, Magdalena Olavsdatter (I23623)
|
4083 | Magdali og Ola fikk ingen barn | Familie F4146
|
4084 | Magdelone hadde odel på espeland ( et gammelt odelsgods) og i tillegg Nore og søre Borge i gjerstad samt Midttun i fana og Øvsttun i fana. Iflg AS kan Magdelone ha vært gift 2 ganger, og da først med en Arne på Seim. Arne-navnet går igjen på Espeland. | Seim, Magdelone (Magdeli) (I3288)
|
4085 | magne var stortingsmann i perioden 1904 - 1906 | Rongved, Magne Jonsson (I14124)
|
4086 | Magne: Merknad: Bor i Bergen hos søsteren Gurine i 1900. | Salhus, Magne Johannessen (I20763)
|
4087 | Magnhild og Ove fikk Anna utenfor ekteskap | Krag, Ove Nielsen (I19334)
|
4088 | Magnus Andersson. Född 1843 25/6 i Ekshärad (S). I Hfb skriver prästen att Anders är "tjuraktig, bedragen". Anders har tre barn, Maria född 1882-01-20, Brita Katrina född 1883-12-24 och Otto född 1886-05-01. Familjen flyttar 1890 till Lindås i Ekshärad. (AI:37 15/15 sid 436, 238). Vid folkräkningen 1890 i Värmland står Anders som inhyses. ( Med inhyses menas att de bor i ett hus eller ägor som tillhör någon annan person ). | Ekshärad, Magnus Andersson (I20171)
|
4089 | Magnus fikk skøyte av skifteforvalteren i buet etter Brita Larsdatter Aase og hennes mann Hans Andresson, den 03.05.1919 for kr. 3.000,- Mora, Brita Larsdatter, gav Magnus kjøpekontrakt den 20.05.1900 for kr 2.600 og kår. Den 26.03.1904 fekk sonesonen til Brita, Hans Magnusson, kjøpekontrakt for kr 3.000,-- og kår. Denne vert tinglyst først 06.11.1918. Den 07.05.1919 fekk Magnus det skjøte som er omtalt overfor. | Aase, Magnus Hansson Søre (I4003)
|
4090 | Magnus kjøpte gnr 154 bnr 99, Nylundsveien 20 på Laksevåg den 20.06.1917, Areal 1.186 m2 Eiendommen som bygget står på, gnr 154 bnr 367, ble utskilt fra gnr 154 bnr 99 den 29.12.1939 Bygningen skal ihht til Artur Aase vært bygget i 1924. | Larsen, Magnus Bernhard Kelly (I1700)
|
4091 | Magnus og Erika hadde 5 barn | Kvamme, Magnus Olsson (I4545)
|
4092 | Magnus skrev sitt testament den 15.11.1951. Han hadde satt opp følgende arvinger: 1. sin sønn Fritz, 2. Sin avdøde sønn Trygve sine 4 barn. | Aase, Magnus Olssen (I415)
|
4093 | Maja oppgav Gustaf Hansson Tollebol som barnefaren til August- | Lundsberg, Maja Katrina Jansdotter (I31612)
|
4094 | Maja Sofia Svensdotter. Född 1845 5/2 i Tisselskog (P). Död 1883 15/11 i Ödskölt (P). Är född på gården i Björke, Tisselskog (P). Flyttar till Steneby 1855 endast 10 år gammal där hon blir fosterdotter till sin faster Annika Eriksdotter på gården i Enet. Konfimeras 1860-10-07 i Tisselskog (P). Bor kvar efter fostermoderns död hos sin kusin Kristina och hennes man Gustaf Olsson i Enet. Bor som gift 1876 i Enet. Flyttar till Bön i Ödskölt (P) 2/4 1880. Avlider där 3 år senare. Hennes man, änklingen Gustaf, gifter om sig den 19 nov 1884 med Ida Johansdotter född 1851-09-01 i Tisselskog (P). Yngsta barnet Ida flyttar till Skårdalen i Tisselskog (P) 1890, endast 7 år gammal. Hon blir där fosterdotter hos sina farföräldrar. | Björke, Maja Sofia Svensdotter (I20159)
|
4095 | Maja Stina Svensdotter. Född 1850 2/2 i Järbo (P). Död i USA. Född på Kronön under Plogstarud. Flyttar 1870 till Bäcke (P) där hon blev piga hos Sven Eriksson med hustru. Hennes bror Anders Kronstedt är samtidigt dräng på gården. När Sven Eriksson avlider 1868 blir Maja Stinas nya husfader år 1873, mjölnaren August Alsterberg. Samma år är Maja Stina åter piga hos sin bror garvaren Anders Kronstedt med hustrun, (Sven Erikssons dotter Wilhelmina), och deras barn. Maja Stina flyttade tillbaka till Kronön i Järbo (P) 1874. Flyttar året därefter till Rölanda (P) samtidigt med sin gifta syster. Emigrerar till USA, omkr 1879 - 1880. Får attest i Rölanda (P) 1879-05-09. Vet ej om hon verkligen flyttade till USA. Två av hennes bröder bor i Chicago. Samma år gifter modern Anna om sig och flyttar till gården Rankebön i Rölanda (P). Enligt utflyttningslängden B:2 3/5 Rölanda (P) den 9/5 1879, står det att pigan Stina Maria Svensdotter född 1850, boende i Högen, flyttar till N. Amerika. (Rölanda (P) AI:13 3/9 sid 83, Högen). | Kronön, Maja Stina Svensdotter (I20148)
|
4096 | Maja-Lisa ERIKSDOTTER. Född 1824 3/8 i Ånimskog (P). Död 1879 12/6 i Bäcke (P). Dödsorsak: Lunginflammation. Är född på gården Djupslund. Maja Lisa var piga 1840 på granngården i Ånimskog där Sven Eriksson bor, (han blev ju sedermera hennes man). Maja Lisa är piga på olika gårdar i Ånimskog innan hon 1846 blir piga hos Sven Eriksson när han bor i Ankolsrud i Tisselskog. Hon flyttar med honom och hans familj som piga till Bäcken, Bäcke (P). Ett par månader senare gifter de sig. När Maja-Lisa blev änka 1868, gifte hon om sig 1873 med änkemannen och mjölnaren August Alsterberg. (Barn 4, s 5, Far 21, s 21, Mor 22, s 21) Gift 1:o 1849 8/4 i Bäcke (P) med föregående ana. Sven var 46 år och Maja Lisa 24 år. Vigdes av pastor Mellqvist. | Djuplund, Maja-Lisa Eriksdotter (I20153)
|
4097 | Maka Henriette Helene Christiansdatter Nielsen. Född 1894-12-24 Bergen (N) 4). Död 1964-09-29 Bergen, Norge (N) 5). Vigsel 1918-04-08 Bergen, Johanneskirken (N) 6). Arnold Strindberg Kaptein i den svenske marinen och Henriette Helene Nielsen Brudgummens fader: Direktör för fabrik A G Strindberg Brudens fader: Kontorschef Christian A Nilsen Skilsmässa 1925-11-25 Skeppsholmen (AB) 7). Skild 1925-11-24 genom Stockholms rådhusrätt icke överklagade utslag från Henriette Helene Nilsson//Alingsås stadsförsamling AIIa:18 (1924-1935) bild 2530 sid 950 Son Arnold Gert Kristian Strindberg. Född 1920-02-23 Skeppsholm (AB) 8). | Nielsen, Henriette Helene Christiansdatter (I10442)
|
4098 | Maka Kate Elna Christensdotter. Född 1897-09-17 Västra Karaby Nr. 17 (M) 9). Död 1988-10-22 Alingsås (P) 2). Vigsel 1926-01-05 Västra Karaby (M) 10). Arnold Strindberg, frånsk. kapten och disponent i Aspen 3 och Kate Elna Christensson, gymnastikdirektör i tomt 114 Vigselförättare M Berlin kyrkoherde i V. Karaby, attest från vigselför. 9/1 1926 Dotter Kate Yvonne Arnoldsdotter. Född 1935-07-12 Alingsås (P) 11). | Christensdotter, Kate Elna (I22052)
|
4099 | Malena Andersdtr, gifted med Salve Salvesøn som herfra udgik med Transport Skibet til Kongens Tieneste af- vigte Aar Palme Søndag d. 28 Martii 1779. Hendes uægte Søn er døbt Onsdag den 16 Februarii og kaldet Siur, baaren til daaben af Peder Aaslands Hustrue, fad- derne Svend Riise, Knud Aamundsen, Jacob Poulsons Hustrue Anna Pedersdtr. Bore ~ af Provst Hr Arentz Hun udnævner til Barnefader een Matros som var her med et Hollandsk Skib, der blev repareret, hvis Navn hun siger er Jørgen | Salvesen, Sivert (Siur) (I33524)
|
4100 | Malena døde noen få dager etter at Arne døde i mai1897. Begge døde av lungebetendelse | Gjerde, Malena Andersdatter (I9687)
|