Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,001 til 4,050 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4001 | les bergensere i tusen år | Reksten, Hilmar August (I15113)
|
| 4002 | Les boken om Aspa-Seminaret https://www.nb.no/items/e9ff6f51bfa8aee33449461a4fd17e47?page=31&searchText=%22Toralde%20sigurdsson%20%22 | Kane, Toralde Sigurdson på Aspa (I34091)
|
| 4003 | les Fusa IV 693, og Samnangerboken 1 bak. | Linge, Peder Rasmussen Store (I4299)
|
| 4004 | Les i erkebergenserne side 21 | Friele, Herman Henrichsson (I7262)
|
| 4005 | les i Sunnhordalandsslekter 1 og 2. | Smør, Jon Ragnvaldsson (I6843)
|
| 4006 | les Klagegg side 894 / 869 og 1025 | Nedrebø, Nikolaia Eriksdatter (I2447)
|
| 4007 | Les mer her om hennes aner her: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm "Hjortaas også inne på Hertzbergs nedtegnelse i Kvinnherads Kaldsbog av 1828. I flg. Hjortaas stod det følgende: 'Man beretter at i Ludvig Rosenkrantz tid kom et quindemenneske til Aarsand ved navn Margrete Stuard fra Skotland. Hun blev gift der og fra hende nedstammer endnu en talrig slegt, som i Bondesproget kaldes: Styver-slækten.' Iflg. Hjortaas ble Laurits Johanson Torsnes dømt i 1621 for leiermål med 'Mergrete Styuersdaater som er schyldt i tredie Ledt medt hans egen egte quinde Lissbet Ottisdaater.' Han måtte bøte med 200 riksdaler. Datteren til Laurits og Mergrete het Herborg Larsdt. Hun ble gift med Anders Pederson Aarsand med etterslekt. Lisbet Ottesdattter var datter av Otte Thomasson Orning gift med Anne Eriksdt. Orm, datter til Erik Erikson Orm og Magdalena kristoffersdt. (Rustung), dvs en søster av Dortea Kristoffersdt. (Rustung). Det kan vel indikere at denne Mergrete Styuersdaater kan være en datter av Dortea. Dette siste er nok uinteressant i forhold til Mette Marits aner, men kanskje mer interessant for mange andre som har Anders Pederson/Herborg Larsdt. Aarsand blant sine aner." Les mer her:http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=41758&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=7&antinnlegg=6#anker | Ness, Margrete Sjursdatter (I5903)
|
| 4008 | Les mer om han i Bergensere i tusen år. | Holberg, Ludvig Christansson (I6349)
|
| 4009 | Les mer om Jon Smør i Vår felles slektshistoien side 107 | Smør, Jon Ragnvaldsson (I6843)
|
| 4010 | Les mer om Torbjørn i Fusa-boken | Gjøen, Torbjørn (I15600)
|
| 4011 | Les Müllerslekten side 57 | Friele, Ole Olufsson (I10021)
|
| 4012 | Les også Slekthistorisk tidsskrift bd XIX side 230 | Lampe, Gabriel Joresen (I6823)
|
| 4013 | les om ekteparet i bind 3; https://www.nb.no/items/a018145178f60ce103f22f63d318f530?page=409&searchText=haktor | Kletta, Haktor Erikssen (I31218)
|
| 4014 | Les Samnager 1- 849 | Skjeljavik, Eline Nilsdatter (I4300)
|
| 4015 | Leter jeg videre finner jeg en Brithe døpt i Hyllestad kirke den 30. september 1791, med foreldre Niels Olson og Brithe Olsdatter Laberg. Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 9 (1776-1821), Kronologisk liste 1791, Side 196-197 https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630428 | Laberg, Niels Olssen (I34640)
|
| 4016 | Levde i 1548 | Fartegnsdatter, Anna (I6026)
|
| 4017 | Levde i 1568. Ætten hennes var trolig fra Jemteland. Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f. eks. at Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535. (Knut Handeland på | Schanche, Karina Knudsdatter (I6046)
|
| 4018 | Levde i 1801 | Hammer, Søren Olssen (I2524)
|
| 4019 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Øksenholt, N.J. (I5192)
|
| 4020 | Levde omkr 1570 i Lommelanda, Lerdal (P) (J.K.). | Tholsson, Sven (I22606)
|
| 4021 | levde utenlands i 1783 | Greve, Johan Christophersson (I16186)
|
| 4022 | Lever i 1665 | Tuft, Anders Clemetsen (I7852)
|
| 4023 | Lever i 2008. | Magnussen, Olga Amanda (I14168)
|
| 4024 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Åshol, T.A. (I33055)
|
| 4025 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Riise, E.R.M. (I21853)
|
| 4026 | Lillebil Ibsen (født Sofie Parelius Monrad Krohn 6. august 1899, død 22. august 1989) var en norsk skuespiller og danser. Hun var datter av ingeniør Georg Monrad Krohn (1865-1934) og Gyda Christensen, som var skuespiller, instruktør og opphavskvinne til den første norske balletten. Lillebil giftet seg i 1918 med regissøren Tancred Ibsen. | Krohn, Sofie Parelius Monrad (I24408)
|
| 4027 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Blindheim, L.K. (I30244)
|
| 4028 | Line ble som 7-åring "overført" fra sin barndomsheim på Fjelltveit til en gård på Frotvedt. Grunnen var at det var en stor barneflokk, og dårlig avkastning på gården. Les mer om dette i Trygve Johnsen sitt notat om Lina Drange. | Fjelltveit, Oline Thomasdatter (I7099)
|
| 4029 | Lisbet Mikkel Henrik - Live Thomas, nikolai, Andreas | Vold, Helge (I15915)
|
| 4030 | Lisbet Ottosdatter Oring ble født i år 1590 og hun døde i år 1676. Hun giftet seg i år 1610 med sin tremenning Laurits Johannesen Galte, som var barnebarnet til Kristine Tronds. Laurits ble født i år 1588 og han døde i år 1659. Lisbet døde i år 1676. Laurits hadde også hatt et forhold til Margrete Sjurdsdatter, som var datterdatter av Dorthea Tronds. Men man vet ikke om dette forholdet var før Laurits giftet seg med Lisbet eller om det var mens han var gift. Laurits kjøpte Store-Linga i Strandebarm i år 1625 av sin svigermor, Anna Eriksdatter. Laurits var også kjent for å være en drivande og gløgg forretningsmann, som har slege mynt på trelasthandelen omkring årene 1620 - 1660 og midelen lagde han i jord. Laurits var også fut over Halsenøy kloster og i Hardanger. Da Laurits døde eigte han 53 gårder eller parter på tilsammen 70 lp. smør som tilsvarte omkring 3/4 av landskylden i Strandebarm. Gårdene var sprett over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. Lisbet og Laurits bodde på Tornes i Jondal, der de fikk sju barn (9 barn totalt?). Les mer her om hennes aner her: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm | Orning, Elisabeth Ottesdatter (I748)
|
| 4031 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Toftkær, L. (I31759)
|
| 4032 | Litt regn denne tirsdagen iflg svigermor Svanhild | Blindheim, Ovidia Olesdatter (I10057)
|
| 4033 | Liv og virksomhet B. hadde sin første separatutstilling med malerier i Bergen Kunstforening i 1945, og samme år debuterte han på Høstutstillingen med tre grafiske blad. Det ble nokså snart klart at grafikken var hans naturlige felt innen billedkunsten. Innen grafikken er det utvilsomt fargetresnittene som utgjør hans betydeligste innsats, preget som de er av en djerv anvendelse av skjæreteknikk og farger. Fargetresnittene har ofte noe av folkekunstens naive sjarm og fargeglede. I mange tilfeller kan det være nærliggende å gripe til betegnelsen nasjonalromantikk i forbindelse med norsk billedkunst fra perioden omkring fredsåret 1945, og B. sluttet med entusiasme opp om denne tendensen: både stabbur og spillemenn stod på repertoaret. Billedtitelen Drømmen om kvinnen kan også tjene som nøkkel til B.s billedverden. Den nærmest naivistiske tegningen faller naturlig sammen med det romantiske innholdet. Iblant gir de også minnelser om nyromantikkens stemningssøkende naturtilbedelse. (B. har også utgitt bl.a. en novellesamling, en diktsamling og en barnebok, alle illustrert av ham selv.) Fra slutten av 1940-årene ble B. mer og mer opptatt av opplysnings- og lærervirksomhet, først som reiseleder for Statens vandreutstillinger og senere for Riksgalleriet. Han ble i 1954 formingslærer og i 1956 leder for den første kunstlinjen på et norsk gymnas. Samtidig har han virket som kritiker og skribent. Etter hvert tok denne virksomheten, sammen med arbeidet for Skoleteateret i Bergen, som han stiftet i 1947, mer og mer av hans tid, og omkring 1960 erklærte han at han ikke lenger betraktet seg som aktiv billedkunstner. I 1959 stilte han for siste gang ut på Høstutstillingen. Familierelasjoner Sønn av Hans Brevik, 1900-1974 Gunhild Olsen, 1900 Gift med Bergen, 1948 med Sissel Søyland, 1927 Bergen, 1956 med Inger Marie Andersen, skuespiller, 1930 Far til Bård Breivik Utdannelse Hospitant ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Finn Faaborg, Per Krohg og Chrix Dahl 1943?46. Stipender, reiser og utenlandsopphold Bergen kommunes stipend 1949 og 1970; Statens kritikerstipend 1953; Studiereiser til en rekke land i Vest-Europa. Stillinger, medlemskap og verv Reiseleder for Statens vandreutstillinger 1948-50 og for Riksgalleriet 1953?54; kunstanmelder i forskjellige Bergensaviser fra 1949; formingslærer fra 1954; leder for den første kunstlinjen på et norsk gymnas (Langhaugen Gymnas 1956); Styremedlem Bergens Kunstforening og Kunstnersamfunnet i Bergen; formann i Bildende Kunstneres Forening Bergen 1953?56; stifter av Skoleteatret, styremedlem og formann 1947?76. Offentlige arbeider Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Nasjonalgalleriet, Oslo Bergen Billedgalleri Riksgalleriet Statens Museum for Kunst, København UD Norsk Forening for Grafisk Kunsts mappe 1949 Illustrasjonsarbeider Illustrasjoner til egen tekst: Lengsel, Bergen 1942 Den annen bredd, Oslo 1965 Ute i Øygarden, Bergen 1950 Billedgrammatikk, Oslo 1962 Utstillinger Kollektivutstillinger Høstutstillingen, Oslo, 1945-1959 Vestlandsutstillingen, 1946-1960 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1946 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1947 Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949 Den Officielle Norske Kunstudstilling, København, 1947 La Gravure Norvégienne, Lausanne, 1950 Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951 Norsk Nutidskonst, Göteborg, 1951 Tegnerforbundets 35-års jub.utstilling, Kunstnernes Hus, 1951 Riksgalleriets utstilling, 1953-1954 Separatutstillinger Bergens Kunstforening, 1945 Prydkunst, Bergen, 1946 Kunstnerforbundet, Oslo, 1953 Gall. Per, Oslo, 1954 Bergens Kunstforening, 1954 Eget forfatterskap Lengsel, Bergen, 1942 Ute i Øygarden, Bergen, 1950 Om grafikk, Bergen, 1955, s. 19?21, Bergens Kunstforenings småskrifter 1 Billedgrammatikk, Oslo, 1962 Den annen bredd, Oslo, 1965 Kontakt med teater, Oslo, 1966 Bergens Håndverksvenners forening 100 år, Bergen, 1977 Litteratur Kunsten idag, 1947, hefte 4, s. 28 Kunst og Kultur, 1948, s. 63, 65 Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 311, 320 Kunst og Kultur, 1954, s. 62 Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 32 Kunst og Kultur, 1958, s. 48?49 Johannesen, O.R., For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet, 1963, Bergen, 1963, register Østby, L., Norges Kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 257 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 2, s. 388?389 | Brevik, Jan Thomas (I15582)
|
| 4034 | Liv og virksomhet I 1970-årene var B. mer i kontakt med avantgardekunsten i England og USA enn de fleste andre norske kunstnere. Allerede på utstillingen i Oslo Kunstforening i 1972 erklærte han seg i pakt med "conceptual art". Sammen med Gerhard Stoltz brukte han rør og stenger, gummiplater, hauger av strøsand, formasjoner av hønsenetting, spiker, bly og lakener for å definere det de anså som primære skulpturbegrep i form av "handlinger". De ville materialisere en rekke tanker og idéer om størrelsesforhold, bevegelse eller aktivisering av rommet, og analysere og finne ytterpunktene for det de holdt på med. Et mer figurativt formspråk viste B. året etter med modellerte hoder, støpt i bly og montert på forskjellig måte. En gruppe indianerfysiognomier er f.eks. reist på tynne stenger. Det vakte en viss oppsikt da han i Bergen stilte ut en rekke mugne brød. Ifølge B. var mugning et uttrykk for en frigjøringsprosess. De senere arbeider kan karakteriseres som objektkunst og ble bygd opp av materialer som skinn, lerret, stål, never, bambus eller sammenstillinger av forskjellige slag. Disse objekter kan minne om bruksgjenstander, som båter eller telt og antyde fjerne kulturtradisjoner. B. arbeider ofte i serier, som i rekken av mahogniskrin med små ting, som jern, kvister eller dyretenner sirlig ordnet i system. Fra 1977 har B. stilt ut årer, alle i lik størrelse, men i en rekke forskjellige materialer som bambus, glass, elfenben, marmor, aluminium, stål, netting og jern. Utførelsen er ofte skjedd i samarbeid med industribedrifter. Om B.s arbeider kan gi forestillinger om noe fjernt eller fremmedartet, knyttes også forbindelsen til det nærliggende i samspillet mellom materialer, teknologi og håndverk. I den store utsmykningen til Laksevåg yrkesskole har B. laget en parafrase over "oselveren", en båttype som er typisk for distriktet. B.s båtform er delt opp i fire atskilte deler, hver i sitt materiale tre, skifer, jern og aluminium. I sin undervisning ved Vestlandets kunstakademi i Bergen har B. lagt vesentlig vekt på kjennskap til forskjellige materialer, redskap og teknikker. Sammen med sju andre startet han i 1971 kunstnergruppen Lyn, et arbeidskollektiv med verksted i Finnegården på Bryggen i Bergen. Gruppen hadde sin avsluttende mønstring på Høvikodden i mai 1980. Familierelasjoner Sønn av Sidsel Bistrup Thomas Breivik Bosatt (pr 1982-1986) Bergen. Utdannelse Keramikklinjen, Bergens Kunsthåndverkskole 1967?69; Vestlandets kunstak. under Hugo Watne 1969?70; St. Martin's School of Art i London under Antony Caro 1970?71; dessuten sveisekurs og kurs i metallstøping. Stipender, reiser og utenlandsopphold Bergen bys stipend 1972; Singerstipend 1976; Statens 3-årige arb.stipend 1978?80; Studiereiser i europeiske land om sommeren; lengre reise i Sentral-Amerika 1976?77. Stillinger, medlemskap og verv Deltidsundervisning ved Vestlandets kunstak. 1973?75, full undervisning 1976?78; lærer ved Bergens Kunsthåndverkskole fra 1978; Medl. av Unge Kunstneres Samfunn; Norsk Billedhuggerforening; Bildende Kunstneres Forening, Bergen, jurymedlem fra 1975; jurymedlem i Bildende Kunstneres Styre 1979?80; jurymedlem i Vestlandets kunstak. fra 1978. Offentlige arbeider Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Eksperimentveggen, Universitetet i Bergen (1976) Verktøy og båter, 1978 Laksevåg yrkesskole, Bergen Nationaltheatrets T-banestasjon, Oslo 1979?80 Nasjonalgalleriet, Oslo Bergen Billedgalleri Malmö Museum Moderna Museum, Stockholm Norsk kulturråd Stockholm Kulturvård Utstillinger Kollektivutstillinger Høstutstillingen, Oslo, 1973 Vestlandsutstillingen, 1969 Unge Kunstneres Samfunn Vårutstilling, 1970 14 norska skulptörer, Liljevalch, Stockholm, 1970 Platform 71, Oxford Modern Art, 1971 Bellevue, Bellevue, Oslo Kunstforening, 1972 Lyn I, Gall I, Bergen, 1972 Lyn II, Stavanger Kunstgalleri, 1972 Head Museum for the -80, Helsinki, 1973 Lyn III, Haugesund Kunstforening, 1975 Ungdomsbiennalen, Paris, 1975 Lyn IV, Oslo Kunstforening, 1975 Lyn V, Gall. I, Bergen, 1976 Øga mot Øga, Stockholm, 1976 6 nordiske kunstnere, Gall. Wallner, Malmö, 1977 Nordiske Biennale, Vrå, Danmark, 1977 Beograd, 1977 Norskt 70-tal tendenser, Kulturhuset, Stockholm, 1979 Lyn 1980, Høvikodden, 1980 Separatutstillinger Gall. I, Bergen, 1974 Gall. Wallnes, Malmø, 1979 Gall. Ahler, Stockholm, 1979 Gall. Dobloug, Oslo, 1979 Litteratur Kunst og Kultur, 1972, s. 193 Morgenavisen, 1974-04-18 Flor, H., i Bergens Tidende, 1974-04-20 Bergens Arbeiderblad, 1974-04-24 Stabell, W., i Morgenavisen, 1974-04-24 Krogh, L. Landmark von, i Bergens Tidende, 1974-04-26 Breivik, B., i Bergens Tidende, 1974-04-30 Flor, H., i Dagbladet, 1974-04-30 Kristiansen, K., i Bergens Tidende, 1974-05-02 Kunst og Kultur, 1975, s. 122 Flor, H., Paletten, Göteborg, 1976, nr. 2, s. 38?39 Kalejdoskop, Lund, 1976, nr. 4 Kunst og Kultur, 1976, s. 61 Morgenavisen, 1977-05-03 Dæhlin, E.O., i Kunst, Oslo, 1979, nr. 3 Norvin, K., i Morgenbladet, 1980-05-22 | Breivik, Bård (I15587)
|
| 4035 | Liv og virksomhet K.s pennetegninger er preget av bevisst veksling mellom tette og luftige partier. Hans tegnestil syns særlig skikket for eldre litteratur hvor han evner å sette seg inn i bokens ånd og atmosfære. Her kommer hans inngående studier av redskaper, byggestil, husgeråd og klesdrakter til nytte. Hans nitide nøyaktighet kler den eldre litteratur med dens detaljerte skildringer og langsomme rytme. Dette kommer tydelig til uttrykk i illustrasjonene til Alexander Kiellands Samlede verker (1971). Med intimt kjennskap til det forblåste Jærlandskapet skildrer han storm og regn, så vel som naturens frodighet. Hans figurtegninger er svakere, noe som kommer fram i illustrasjonene til Sigrid Undsets og Karin Bangs bøker. Menneskeskildring i høydramatiske situasjoner syns ikke å ligge så vel til rette for ham. I illustrasjoner til Bjørg Viks sterkt sensuelle skildringer, nærmer han seg en moderne oppfatning med symbolske tegninger. Jørgen Moes barnebok I brønnen og i tjernet (1973) har han utstyrt vesentlig med silhouetter. Moes Blomster-Ole (bibliofilutg. 1972) er forsynt med grasiøse blomstertegninger og poetiske landskapsbilder. Fra 1981 benytter han seg også av akvarell-teknikken i fint avstemte kulører. Motivene er ofte hentet fra Jæren, men kan også ha karakter av et personlig budskap. | Kippenbroeck, Johan Hendrik (I14223)
|
| 4036 | Liv og virksomhet L. arbeidet noen år som assistent ved forskjellige arkitektkontor i Bergen, og i 1924 opprettet han egen arkitektpraksis der. L. var en meget allsidig arkitekt som har utført mange arbeider i Bergen, i byens omegn, og andre steder på Vestlandet, særlig i Sogn. Han har bygd ungdomshus, gamlehjem, herredshus, skoler, kirker, prestegårder, villaer og småhus; restaurert kirker og profanbygg; tegnet hustype for samvirkelag, standardhus og eneboliger spesielt for Vestlandet. Gjennom sine arbeider og ved artikler i bøker og tidsskrifter søkte han å vise hvilke muligheter vestlandsbygdenes byggetradisjoner hadde som grunnlag for funksjonell, tidsmessig og god bebyggelse. I 1920-årene og begynnelsen av 30-årene var det den vestnorske utforming av Louis seize og empire som preget bygningene. Fasadene hadde ofte søyleomrammede inngangsdører, guirlandere og andre klassisistiske detaljer, hentet fra lokale bygninger fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Et av de mest karakteristiske bygg fra denne perioden er Lærdals Sparebank (1926). I slutten av 30-årene tegnet han noen rent funksjonalistiske bygninger med flate tak, store vindusåpninger og med få eller ingen dekorative detaljer, som f.eks. Tuberkulosepaviljongen ved Lærdal fylkessjukehus (1936) og villa for kaptein Wang på Minde ved Bergen. Samtidig oppførte L. villaer hvor de vestlandske byggetradisjoner er videreført, med bruk av sadeltak og pannesteiner, sukledning og gråsteinsmurer. Bygningene fra 1940- og 50-årene viser likeledes denne følelsen for verdiene i vestnorske byggetradisjoner og lokal byggeskikk, som Herredshuset i Hafslo, Luster i Sogn. L. har også utført restaureringer og gjenoppbygginger av bygninger fra middelalderen og nyere tid. Et av hans første restaureringsarbeider er den gamle steinkirken i Aurland. De viktigste restaureringsoppgavene fra etterkrigstiden er gjenoppbyggingen av Tollboden i Bergen og Håkonshallen. Disse oppgaver viser innlevelse i de enkelte bygningenes arkitektur og egenart, og evne til å videreføre og tilpasse bygningene etter tidens krav. | Lindstrøm, Johan (I22123)
|
| 4037 | Liv var i 1970/1999 gift med Audun. Hun gikk på Katedralskolen i 1946 | Lilleland, Liv Arnesdatter (I11898)
|
| 4038 | Live døde 22. mai 1907 av alderdomssvakhet påer aldershjem i Trømborg i Eidsberg Hun var da innført som fattiglem Live Andersen | Staaas, Live Olsdatter (I453)
|
| 4039 | Ljøde er førd i skattemantallet 1617 - 1645, lagrettsmann 1626 - 1643. I 1640 eide han halve bruket bnr 1, og barna hans eide den andre halvdelen. | Netland, Ljøde Ljødesson (I17651)
|
| 4040 | lnr 16688 i Vide 1816 - 1911, og KLOK D3 for nykirken ektevidge 1887 side 5 lnr 7 | Familie F3956
|
| 4041 | lnr 16692 | Skor, Britha Jørgensdatter (I9718)
|
| 4042 | Louise Ingbrigtsdatter was born on 5 August 1857, in Førde, Sogn og Fjordane, Norway as the daughter of Ingebrigt Anthonsen and Martha Ludvigsdr. She had at least 8 sons and 5 daughters with Nils Rasmussen. She lived in Reynolds Township, Lee, Illinois, United States for about 20 years and Wergeland Township, Yellow Medicine, Minnesota, United States in 1910. She died in United States. | Førde, Louise Ingebrigtsdatter (I34655)
|
| 4043 | Lovisa og Nils fikk bygselsbrev på Sandal bnr 14 i 1847 | Familie F7972
|
| 4044 | lpnr 197998 | Mohn, Sigurd Torvaldsson (I8617)
|
| 4045 | lpnr 26560 | Geelmuyden, Joachime Christiane Elisabeth Joachimsdatter (I7463)
|
| 4046 | lpnr 30553 | Øvsttun, Nils Nilsen (I8036)
|
| 4047 | lpnr 42 under døbte i 1842 | Slettingdalen, Nils Christian Jakobsen (I7381)
|
| 4048 | lpnr 523 - 530 | Schjørdahl, Christian Christophersen (I7607)
|
| 4049 | lpnr 606353 i FT 1801 for hele landet | Kielbye, Ole Jacobsen (I8887)
|
| 4050 | Luccie er mormor til Lucie Knutsdatter, gift med NIls Hansson Sandnes. | Sårheim, Luccie Simonsdatter (I4060)
|