Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,051 til 3,100 av 6,351
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
3051 | I 1929 fikk de òg skilt ut bnr 23, og senere er bnr 43, 59 og 65 lagt innunder bnr 13. Våningshuset er fra 1931, driftsbygningen er fra 1933. Helga var postopnar på Litlebergen i perioden 1937 til 1949. | Aase, Henrik Johanssen (I5840)
|
3052 | i 1945 fikk Agnes tildelt 10-års hederstegn som medlemm av Harmoniens Kor . konf Musikselskabet Harmonien 1765-1945. B. 2, side 274 -- https://www.nb.no/items/ecca982f257645cf9b097a936655f8fc?page=275&searchText=%22agnes%20aase%22 | Aase, Musikkpedagog Agnes Margrethe (I369)
|
3053 | I 1954 hadde Olav sammen med sine to koner; 8 barn i USA, 31 barnebarn og 13 oldebarn. | Kvamme, Ole Martin Johannesson (I1164)
|
3054 | I 1956 sies det hun bodde i Canada og ikke hørt fra henne etter krigen. | Breistein, Ida Knutsdatter (I15732)
|
3055 | i 1958 bodde en Ol Sten - Olav N Sten og Anna Sten i Lille Damsgårdsvei 34 | Sten, Ole (I13574)
|
3056 | i 1958 bodde Olufine sammen med datteren Gunvor i Natlandsveien | Larsen, Olufine Larsine (I16304)
|
3057 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sirevåg, K. (I8273)
|
3058 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Meltzer, T. (I10394)
|
3059 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mosserud, P.H. (I666)
|
3060 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wefring, G.R. (I28314)
|
3061 | i 2001 hadde hun skiftet navn til Wenche Olsen | Rundhovde, Wenche (I24988)
|
3062 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjesdal, W. (I30508)
|
3063 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rye, K. (I731)
|
3064 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andresen, J.M. (I3)
|
3065 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Valer, M.d.l.M.M. (I36)
|
3066 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mørner, C. (I33374)
|
3067 | i aftenposten aften utgave står under anmeldte dødsfall; "kone Signe Rognlien 41 aar 10 mnd" | Familie F1581
|
3068 | I aftenposten den 30.12.1944 står skrevet under vielser inngåes: "- Nyttårsaften på Hellesjø i S. Høland: Frøken Gunvor Hellesjø og hr. Sigurd Mosserud. Velsignelse av borgerlig inngått ekteskap i S. Høland kirke kl. 15.00." | Dahl, Gunnvor Bøe (I647)
|
3069 | i AI;12 side 170 står ; 11-02-1848 Attest til Lysning med Ingrid Olafsdatter - ( se lengre nede på siden) ----- p 179-48 | Åkerud, Anton Persson (I20237)
|
3070 | I Alenfit 1, side 826, nr 2, er han nevnt 82 år gammel i 1666 han er kommet til bruket før 1615. fordi han fikk oldelsretten til bruket ette nr 1, Maritte. | Mundal), Halvar Olson (Nere (I1519)
|
3071 | I alenfit boken nr 1 kan en lses på side 132, under nr 6. Baste Nilsson: "Baste kom fra Remme (der han er nr 12) til alver i 1708. Kona Guri Hansdatter f 1666 og død 1760. dei vart ikkej vigde i Alversund, så ho, Guru; har trulig vore utanbygds frå. " | Remme, Baste Nilsson (I19769)
|
3072 | I Alenfit står at Rasmus var 50 år i 1666. dette betyr vel at han var født i ca 1616 | Midgarden, Rasmus (I3219)
|
3073 | I amerikansk krisgstjeneste og døde av sårene han fikk i Frankrige. | Djønne, Olav Martin (I26879)
|
3074 | I anmerkinger i Korskirken Klokkerbok nr B12 (1917-1942) for dåp 1923 side 103, lnr 8 ved dåp til Jan Thomas Brevik er anmerket: I følgeskriv fra Justisdep. av 09/09-52 er meddelt bevilling å anta navnet Breivik som slektsnavn istedenfor Brevik, og å sløyfe fornavnet Jan, slik at det fulle benevnelse blir Thomas Breivik | Brevik, Jan Thomas (I15582)
|
3075 | I annonsen daterg den 20. januar 1993 stå: " Solveig Dræge - Min kjære kone og beste venn, ** vår søster '' vår svigerinne ''kusiner og tanter. Margot - Hans Emily (#8308)- Sverre (dræge # 8307) Edel - Odd" Jeg antar da at det var ingen barn i ekteskapet, og at Solvei har 3 søstre - Margot - Emily og Edel. | Nygårdsvik, Solveig Johanne Sigvaldsdatter Olsen (I8303)
|
3076 | I annonsen stå Min kjære ektemann, pappa, svigerfar, bestefar, bror og onkel Paul Oddvar undertegnet Ester Karin Ann-Kristin - Trond Aleksander og Adrian Per Pernille - Anders | Hjertø, Paul Oddvar Anders (I24957)
|
3077 | i annonsen var notert: Elsa - kone Knut Johan - Kari-anne Beate - Rune Barnebarn Astrid - Pål Monica Siren - Tony Sissel - Tormod Elise Oldebarn Mikal, Emilia, Alva Søsken Berith Finn Henry - Oddbjørg | Johnsen, Svein (I3372)
|
3078 | I august 1599 nevnes Gullbrand som Lensmann i Høland. han eide et betydelig jordgods, og i 1613 oppføres han som eier av Botner og Grasvik i Høland, samt parter i O, Sæli, og Hubred ( store ) i Vang på Hedmarken, Spjøter i Svindal, Sneisrud i eidsvoll og Lille Mørktvedt i Askim, i alt drøyt 9 skpd. | Botner, Gullbrand Hallesen (I473)
|
3079 | i avisen Nordmør den 01.11.1939 står anført avFrøken Gunborg Klevmyr gifter seg den 04. 11.1939 med arkitekt Erling Vold. | Vold, Erling (I15914)
|
3080 | I bok AI;12 side 170 står ; 16-12-1847 attest til lysning se side 171. ------ p 173-48 | Åkerud, Nils Persson (I20238)
|
3081 | I boke om slekten benkestok står det skrevet på side 290; "På folketellingslisten av 1701 angis hans alder til "81 år", og at han "er en gammelmann, lever vel og er ikke av Bondestand." NB Dette uttrykket "lever vel" betyr at han var en velstående mann." | Mowat, Anders Axelsson (I33171)
|
3082 | I boken "Kjøpmann i Arendal David Andersen Wiborg og hans efterslekt" Står skrevet om Lauritz Wiborg; Sitat; "Lauritz var kjøpmann i Bergen. I mange år arbeidet han i sin Svigerfars store forretning som drev i den kjente Bergenske Nordlandshandel, og Lauritz var på mange besøk nordpå. Lauritz store interesse var musikk. Han var fiolinist og spilte bl.annet sammen med bysbarnet Ole Bull. I mange var Lauritz med i "Den Beyerske Kvartett", og i "Den Behrenske Kvartett", samt i Kvartetten "Prins Gustav", som han også instruerte. Lauritz hadde den store sorg at hans hustru døde bare 33 år gammel, og han fikk eneansvaret for de seks barna som var fra ett til ni år gamle." | Wiborg, Lauritz Jacobssen (I32160)
|
3083 | I boken "Patisaner i sør" skrevet av Gunnar Wiederstrøm står å lese på side 56: ..... Postkontoret på Stend fungerte på mange måter som en sentral for mye av den illegale virksomheten. Datteren til postbestyreren på Stend, Kirsten Tøsdal, utførte ordonansetjeneste. Hun brakte med meldinger til meg (Nils Langhelle) som ble ringt inn til postkontoret hvor det fantes telefon. Telefonmeldingene ble ofte fremført i kode. Gjemmon Kirsten Tøsdal fikk vi også opprettet en kvinnegruppe som var tiltenkt forsynings- og sanitetsfunksjon." ............. | Tøsdal, Kirsten (I25620)
|
3084 | I boken "Slekten Koren. 2 : Biografier, gravskrifter, skrifter etc" samlet av Gudrun Johnson har Dr. Christian Koren Wiberg et kapittel ved navn "KORENS" I BERGEN https://www.nb.no/items/2420459d29d0a851ba6049f3d4d1de14?page=113&searchText=%22johan%20mandius%20K%C3%B8hler%22 På side side 100 har Christian Koren Wiberg beskrevet hvordan hans far Johan Wilhelm Wiberg Olsen traff sin hustru Bolette Marie Køhler. Følgende tekst er avskrift av boken; Fru Andrea Koren blev som Enke boende i Hollændergaden og hendes Søstre med henne. Frøknerne Sudmann og Fru Stub blev den nærmeste Omgang - som i Korens Tid. Af andre bekjendte kan nævnes pastor Wilhelm Hansteen og Frue, født Conradi. Men det var en sjelden gang de var i Bergen, for Hansteen var den gang - i 60 Aarene - Prest paa Haa paa Jæderen. Under et besøk, som Fru Koren og hendes Søster aflagde paa Prestegaarden blev de invitert op til Godseier Johan Mandius Køhler, hvis store Gaard laa ikke langt undaf. Køhler - min Morfar - var søn av Tyskeren Johan Adam Køhler, der grundlagde en af Landets største Firmaer i den Tid, "Køhler & Co." i Stavanger. Hans Søn Mandius, som havde studert Landbrug i Danmark og Tyskland var den som gav Stødet til Jæderens Opdyrkning og anlagde Norges første Meieri, som for Ostens vedkommende blev drevet af Piger fra Schweiz. Køhlersatte over maade stor pris paa Fru Koren, og da denne spugte, om hans ældste Datter maatte faa besøge hende i Bergen, var det ikke nei i hans Mund. Han havde nemlig straks før afslaaet en Invitation fra anden Kant. Paa den Maade kom min Mor til Korens i Bergen, og hos Fru Koren i Hollændergaden blev hun forlovet med min Far, som var ligesom Søn i Huset. Han havde den gang forandret sit Familienavn Wiberg til Olsen for at vise Taknemmelighed mod sin Pleiemor. Da Navnet Olsen ikke er saa sjeldent lod han alle sine Barn faa et Familie navn tilknyttet Olsen, og saaledes fik jeg Navnet Koren, selvsagt med Fru Korens Tilladelse. Hun satte ogsaa stor Pris paa dette. Efterat jeg sidenhen optok mit Familienavn Wiberg har jeg efter Henstilling fra Slekten Koren sløifet Bindestrengen, som nu ingen betydning har. …….. | Familie F6695
|
3085 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Benum, A. (I13594)
|
3086 | I bygdebok for Gaular bind 6 A står å lese på side 216: 1696 - 1733 Guri Guttormsdotter. Gift med Hans Johansson f.kr 1678' Gunner Espeland fekk i 1728 kongeskøyte på eigedommen for 56 riksdaler 1733 til 1769 Jacob Andersson f.kr 1710, d. 1768 på Indeland. Gift med Anna Hansdotter f. kr 1698, d. 1788 på Undeland (Antar at Anna er datter til Hans Johansson nevnt som bruker i perioden 1696 - 1733) Paret hadde 9 barn. http://www.nb.no/nbsok/nb/70b4754867c673d999469287f0bd70b6?index=8#219 Spørsmålet mitt er: Ble Gunnar Espeland eier av Undeland gnr 100 bnr 1, da han fikk Kongeskøyte. Hvis ja, da vil det bety at brukerne i perioden 1733 til 1769 var forpaktere på bruket. Det samme må da gjelde for Anders Jakobsen (1745 - 1808), som var bruker i perioden 1760 til 1796. Familien overtok etter dette husmannsplassen Plasset på Njøten. Kunne vært interessant å høre om andre er av samme oppfatning. | Undeland, Jakob Andersson (I4432)
|
3087 | I bygdebok for Gaular bind 6 A står å lese på side 216: 1696 ? 1733 Guri Guttormsdotter. Gift med Hans Johansson f.kr 1678? Gunner Espeland fekk i 1728 kongeskøyte på eigedommen for 56 riksdaler 1733 til 1769 Jacob Andersson f.kr 1710, d. 1768 på Indeland. Gift med Anna Hansdotter f. kr 1698, d. 1788 på Undeland (Antar at Anna er datter til Hans Johansson nevnt som bruker i perioden 1696 ? 1733) Paret hadde 9 barn. http://www.nb.no/nbsok/nb/70b4754867c673d999469287f0bd70b6?index=8#219 Spørsmålet mitt er: Ble Gunnar Espeland eier av Undeland gnr 100 bnr 1, da han fikk Kongeskøyte. Hvis ja, da vil det bety at brukerne i perioden 1733 til 1769 var forpaktere på bruket. Det samme må da gjelde for Anders Jakobsen (1745 ? 1808), som var bruker i perioden 1760 til 1796. Familien overtok etter dette husmannsplassen Plasset på Njøten. Kunne vært interessant å høre om andre er av samme oppfatning svqar Eg er ikkje Statsarkivet i Bergen... men dette er vel mest eit spørsmål for brukarforumet(?). Dersom Gunnar fekk skøyte frå kongen i 1728, utan å ta over garden sjølv, var nok brukarane både før og etter 1728 leilendingar (bygselmenn), ikkje paktarar. Før 1728 under kongen; etterpå under Gunnar og seinare eigarar - til brukaren evt. kjøpte garden sjølv (eller eigaren tok over drifta sjølv). Dei fleste bøndene på vestlandet var bygselmenn. Bygdeboka for Gaular inneheld lite om kven som eigde garden, bortsett frå denne setninga om kongeskøytet i 1728. Opplysningar om kjøp og bygsling finn ein i panteboka; og hjelp til å finne fram der, kan ein få i panteregisteret. Begge delar er skanna og ligg på Digitalarkivet. For ordens skuld "gnr.100, bnr.1" viser til ei nummerering av gardar og bruk som vart innført i 1886. Frå 1838 var det ei anna nummerering, og før 1838 hadde berre gardane (ikkje bruka) nummer. | Espeland, Gunnar Olsen (I1985)
|
3088 | I bygdeboken for Eidsberg og Mysen bind 1 står å lese på side 485 under Linddal (Kjøta) gnr 32 bnr 5; Bruker på Kjøta: Det finnes ingen holdepunkter for at Kjøta var bebydg på 1600-tallet. Først omkring 1733/1734 er det en beboer av Lindhol-eier som seinere kalles for Kiøten, og det er rimeligvis på den tiden stedet ble bygd opp igjen. Ole Andersen Kjøta slo seg ned her omkring 1733 etter å ha bodd på Stensrud hos svigerfaren, kornett Hans Nilssen Biering, siden han giftet seg i 1729. Ole levde har til sin død i 1773. Se oppstilling over barn i bygdeboken, og under linken : https://www.nb.no/items/3e8563a879eef1dbed70c151bba70357?page=489&searchText=%22Hans%20Nilsen%20Biering%22 | Biering, Hans Nilsen (I19578)
|
3089 | I bygdeboken for Eidsberg og Mysen bind 1 står å lese på side 485 under Linddal (Kjøta) gnr 32 bnr 5; Bruker på Kjøta: Det finnes ingen holdepunkter for at Kjøta var bebydg på 1600-tallet. Først omkring 1733/1734 er det en beboer av Lindhol-eier som seinere kalles for Kiøten, og det er rimeligvis på den tiden stedet ble bygd opp igjen. Ole Andersen Kjøta slo seg ned her omkring 1733 etter å ha bodd på Stensrud hos svigerfaren, kornett Hans Nilssen Biering, siden han giftet seg i 1729. Ole levde har til sin død i 1773. Se oppstilling over barn i bygdeboken, og under linken : https://www.nb.no/items/3e8563a879eef1dbed70c151bba70357?page=489&searchText=%22Hans%20Nilsen%20Biering%22 | Lindhoel, Ole Andersen (I19576)
|
3090 | i Dals-Ed (P) AI:13 (1861-1865) Bild 1530 / Sida 137 står det strek over Anna og hennes datter Anna Katrina Hvor flyttet de? | Hästeberg, Anna Katrina Johannesdotter (I20471)
|
3091 | I Dals-Ed (P) AI:7 (1827-1833) Bild 151 / Sida 143 står under merknader at Johannes var full av gikt, og derfor ikke i staåd til å Arbeide. Kan tyde på at Johannes var blitt gift med en Anna Bryngselsdatter født 1804 i Ed, og innflyttet fra Ullærø i 1830 | Hästeberg, Johannes Bryngelsson (I20425)
|
3092 | I den diskusjon på Digitalarkivets Brukerforum i perioden 13.08.19 - 18.08.18 ble det laget en arbeidshypotese vedr når Gunhild Marie ble født, og hvem som var hennes foreldre. Hele dialogen kan en lese på Digitalarkivets Brukerforum. Vedlagt er min konlusjon, som danner grunnlag for navnene i min base: "Hei igjen. Har prøvd å lese meg igjennom en del kirkebøker for Sandar og Hedrum, samt dåpsprotokollene for Gunhilds 3 barn født ihhv 1871, 1874, og 1877, og sett på den alderen som er anvist for Gunnhild, hhv ca 34, 38, og 40 år. Dette gjør at hun må være født rundt 1835 - 1836. Det var også en Christian Hansen som var fadder til Gunhilds barn nr 2 Christian Gorgus. Først Gunhild Marie 27.06.1835 ? 16.08.1835 I Sandar kirke Hjemmedødt av Helvig Skogshagen Far Christian Hanssen Elgesem - mor Petronelle Pedersdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050875 Så de 3 barna til Gunhild Marie og hennes mann Nils Christian Jakobseb Slettingsdal. 1. Josefine Petrine Nilsdatter Gjerstad født 26. nov 1871 på Gjerstad i Andebu, og døpt 19. des 1871 i Andebu kirke https://www.digitalarkivet.no/kb20070425610694 2. Christian Gorgus Nilsen Slettingsdal født 25. okt 1874 i Koldal i Andebu, og døpt 08. nov 1874 i Andebu kirke https://www.digitalarkivet.no/kb20060913070607 3. Nella Martine Slettingsdal født 14. nov 1877 i Slettingsdal, og døpt 02. des 1877 i Andebu kirke https://www.digitalarkivet.no/kb20070425610718 Så min konklusjon; Tror at et er feil årstall angitt i FT 1910 for Sandefjord (Folketellinga 1910, hos sønnen (Gorgus) Christian Nilsen i Thaulows gate 6 i Sandefjord: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036489001421) og i forbindelse med hennes død (Død 9/7-1911 i Thaulows gate 6 i Sandefjord: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014030987) Og at presten har skrevet feil etternavn i vielsesprotokollen ved giftermålet hun inngikk med Hans Christian Jacobsen Slettingsdal den 30. april 1869 i Andebu kirke i Vestfold https://www.digitalarkivet.no/kb20051027020589. Håper noen er enig med meg ?? mvh Per Aase Andresen" | Elgesem, Gunhild Marie Kristiansdatter (I15660)
|
3093 | I den genealogiske undersøkelsen (1888) av arkivfuldmektog E. A. Tholme: " Naar uddøde den adlige slægten Gyldenkrantz" sier han at ekteskapet mellom Hans og Christie var barnløst. Men i en fotnote sier han videre " Deres "Misfoster" blev dog begravet i Bergen 18. novbr. 1793". | Gyldenkrantz, Sønn Hanssen (I7480)
|
3094 | I digitalarkivet FT 1801 står Malene oppført " Konens uægte datter avlet før hun blev givt" | Jensdatter, Malene (I3193)
|
3095 | I digitalarkivet står nevnt under merknader"Leyermaal" | Familie F1243
|
3096 | I digitalarkivet står å lese" Marta Chrispiniussdatter k50 Hans Torstenssens enke af Skudevigen Jun 27 1777 StM". Dette må være feil registert alder ved dødsfall. Hun ville vært 11 år ved vigsel i 1738 hvis alderen ved død var rett. | Fluge, Marthe Chrispiniusdatter (I6456)
|
3097 | I Digitalarkivets Døbte i Åsane 1858 - 1872 står under merknad: " Hjemmedødt 30. Marts af Ole Johannessen Blindheim". | Blindheim, Olina Mikkelsdatter (I5427)
|
3098 | I digitalarkivets Vigde i Alversund står Wilhelm oppført med etternavn Kvamme med bostad på gården Haaland | Haaland, Wilhelm Hanssen (Kvamme) (I4659)
|
3099 | i dødannonsen var anført som barnebarn og oldebarn; Mona, Kåre og Toril. ( sannsynligvis Turid sine barn) Knut Jørgen og Audun ( som sannsynligvis er Beate sine) | Meltzer, Egil Egilsson (I10246)
|
3100 | I dødsannnonsen den 28. april 2009 står oppført følgende barnebarn: Madeleine, mads, Tormod, Amalie og Hanne Vigdis | Lid, Kjell Magne (I8224)
|