Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 2,651 til 2,700 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2651 | Hendelser 1. Yrke: Kjøpmann. 2. Yrke: Kjøpman på bryggen i "Bredesgården". Han var kirkverge for Korskirken i 6 år., Kjøpmann. 3. Begravelse, 4 Nov 1777, Korskirken, Bergen. 1731-1785 | Jordan, Hans Jochum (I32403)
|
| 2652 | Hendelser ? Han ble konfirmert i 1792. ? Han bygslet halve gården (bnr 7) på Kvilhaug, Skudenes fra 1799 til 1831. Han kom til gården da han giftet seg med Dorte, som var blitt enke der. I 1831 ble bruket delt, og de fortsatte å bo på gården som folgefolk. ? Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Kvilhaug, Skudenes. Claus Hansen er den ene av to brukere på gården Quilhoug, ført som 34 år gammel los og gårdbruker. Han bor med kona Dorthe Jørgensdtr, som er 52 år og har vært gift tidligere. Tre av hennes barn er ugift og bor sammen med dem. ? Han bodde som enkemann og folgemann ca 1842 på Kvilhaug, Skudenes. ? Han er nevnt i kirkeboken som 81 år gammel enkemann da han døde. | Tjøsvoll, Klaus Hansen (I20911)
|
| 2653 | Hendelser ? Han bodde i 1773 i Zierikzee, Holland. Foreldrene samarbeidet med hummeroppkjøpere fra Zierikzee i Holland, og Klaus bosatte seg der. | Åkra, Klaus Klausen (I20908)
|
| 2654 | Hendelser ? Han er kanskje den samme som Thomas Pedersen, nevnt i skattemanntallet 1762 for Achre sogn. Han "reyser udenlands". ? Han er kanskje den samme som "Thomas i Aachrehavn", i skattemanntallet den 14 sep 1768. Han skattlegges som formuende utenom bondestanden. ? Han er nevnt i nov 1772 på Åkra i Åkra. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder 6 riksdaler. ? Han hadde Gjestgivergården på Holmen, senere bnr 4 på Åkra i Åkra fra 1773 til 1789. Holmen lå under Røysane (bnr 10) og ble utskilt derfra i 1822. ? Det ble skiftet etter ham den 13 jul 1789. Tomas giftet seg med Anne Johanne Klausdatter, datter av gjestgiver Klaus Hansen Åkra og Boel Olsdatter, i 1764. (Anne Johanne Klausdatter ble født i 1736 på Åkra i Åkra, døde antatt ca 1810 og ble begravet i Åkra kirke.) | Achrehavn, Tomas Pedersen (I20914)
|
| 2655 | Hendelser ? Han flyttet til Skudenes prgj. i 1876. ? Han bodde som Ao-30 i 1877 på Sæveland, Åkra. Datteren Elen Aline ble født her. Han kalles skipstømmermann ved hennes dåp. ? Han hadde bruk nr 7 på Sørstokke, Stangaland f.o.m. 1879. ? Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Sørstokke, Stangaland. Han er ført som selveiende gårdbruker og fisker på bnr 7, der han bor med kona Berta Helene og søsteren Kristina. Ole giftet seg med Laurensa Kristine Larsdatter, datter av gbr. Lars Johannessen Sevland og Marta Kristine Faltinsdatter, den 23 nov 1876 i Skudenes prestegjeld. (Laurensa Kristine Larsdatter ble født den 2 mai 1850 på Sæveland, Åkra og døde den 9 nov 1902.) Ole giftet seg deretter med Berta Helene Halvorsdatter, datter av Halvor Bjørnsen Sørstokke og Anna Marta Sjursdatter, den 18 jul 1908. (Berta Helene Halvorsdatter ble født den 29 okt 1869 på Dale, Skudenes.) | Steinsvik, Ole Tobias Eriksen (I20928)
|
| 2656 | Hendelser ? Han hadde bruk nr 12 på Ådland, Åkra fra 1870 til 1892. Han overtok bygslingen etter sin svigerfar og fikk kongelig skjøte på bruket fem år senere. Han hadde ingen etterkommere og solgte bruket i 1892 til Bendik Johan Ådnesen for 2.320 kroner. | Eide, Simon Johan Tomassen Indre (I20920)
|
| 2657 | Hendelser ? Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra, som Esther Thomædtr, 35 år gammel. Hun er ugift og bor hos sin mor, som er enke og gjestgiver. Ester giftet seg med Anders Omundsen Ådland, sønn av Omund Ivarsen Ådland og Barbara Osmundsdatter, i 1802. (Anders Omundsen Ådland ble født ca 1758 på Ådland, Åkra og døde ca 1831 på Ådland, Åkra.) | Åkra, Ester Johanne Tomasdatter (I20915)
|
| 2658 | Hendelser ? Hun er nevnt den 31 des 1875 i Blikshavn, Dale, Skudenes, som pleiedatter hos morens foreldre. | Sørstokke, Berta Helene Halvorsdatter (I20927)
|
| 2659 | Hendelser ? Hun er nevnt den 7 sep 1758 på Åkra i Åkra, som Elsbe Margarete Clausdtr, 23 år gammel. Hun bor hos sin mor, som er enke. ? Hun er nevnt i sep 1762 på Åkra i Åkra, som Else Clausdtr. Hun er ugift og bor hos sin mor, som er enke. ? Hun er nevnt i 1776. Hun fikk da gavebrev av mannen sin på bl.a. 2/3 av husmannsplassen Haugen under bnr 6. | Åkra, Else Margrete Klausdatter (I20909)
|
| 2660 | Hendelser i hans liv: ? Utdanning / Education: Studentereksamen, Trondhjem Katedralskole, 1740, Trondheim, Sør-Trøndelag. 5 ? Utdanning / Education: Teologisk eksamen, 2 Des 1745, Københavns Universitet, Danmark. 5 ? Yrke / Occupation: Huslærer, 1746-1749, Trondheim, Sør-Trøndelag. 5 ? Yrke / Occupation: Personellkapellan, 1749-1750, Nærøy, Nord-Trøndelag. 5 ? Yrke / Occupation: Sogneprest, 1750-1761, Måsøy, Finnmark. 7 ? Yrke / Occupation: Visepastor, 1761-1771, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. 8 ? Etablerer: Fattigregnskap, 10 Nov 1762, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. 9 ? Skatt: Ekstraskatten for Stod, 1762, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. 10 Matrikkel nr 364, Forr, 13 personer, Sogneprostens Residence Hr. Molde ? Yrke / Occupation: Sogneprest, 1771-1787, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag. 8 Ole giftet seg med Margrethe Kirstine Preusch. (Margrethe Kirstine Preusch ble født i Trondheim og døde i 1752 i Måsøy, Finnmark 11.) Ole giftet seg deretter med Margarethe Vahl, datter av Michel Fahl og Maren Møller. (Margarethe Vahl ble født den 8 Mar 1736 i Bergen 12 13, døpt den 12 Mar 1736 i Domkirken i Bergen,14 døde den 21 Nov 1812 i Bergen 15 og ble begravet den 28 Nov 1812 i Domkirken i Bergen | Molde, Ole Erikssen (I12514)
|
| 2661 | Hendes bo blev skiftet mellem hendes mand Casper Wilchens og hendes 6 børn. Kilde: Skifteprotokoll 1688-1691 nr.1c s. 54 b | de Lange, Margrethe Corneliusdatter (I31831)
|
| 2662 | Hennes arvepart etter faren må ha vært gården Garsvik i Høland på 15 lpd som hennes mann Anders Ottersrud oppføres som eier av i 1634 og 1635. Deretter ble Garsvik solgte til broren Torkild Botner for 100 rd | Botner, Giøa Gulbrandsdatter (I21456)
|
| 2663 | Hennes fadre; hans Hanssen Ulven; Lars Johannessen Strønen; Mari Olsdatter Ytre-Moberg; Btrite Olsdatter Ulven; Berte hansdatter Væyginen??. | Ulven, Ragnhild Samssonsdatter (I11369)
|
| 2664 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Araya, M.T. (I22684)
|
| 2665 | Hennes foreldre kjøpte seg gård på Fiskeset i Lindås. | Li, Ingeborg Knutsdatter (I25177)
|
| 2666 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Thunes, H. (I21572)
|
| 2667 | Henning var født ført gunnar og Ingvardine ble gift | Saupstad, Henning Olaus Edvard Gundersen (I13355)
|
| 2668 | Henriche ble Johan Wilhelm sin pleiemor Hun døde i 1877 som enke etter skipper Harald Olsen som hun giftet seg med den 11. oktober 1818 i Domkirken Men hun ble født i Egersund den 02. juli 1791som smedmester Henrich Hanssen Glose sin datter. Konf FT 1870 for bergen, og dødsannonsen | Glose, Henricha Henriksdatter (I32100)
|
| 2669 | Henriette hadde et tidligere giftermål med xxx Strindberg | Nielsen, Henriette Helene Christiansdatter (I10442)
|
| 2670 | Henrik Bernhard Jæger (født 4. januar 1854 i Bergen, død 18. desember 1895 i Kristiania) var litteraturhistoriker og litterat. Han var en pioner i Ibsen-forskningen og sto bak den første store norske litteraturhistorien. Jæger innehadde ingen akademisk posisjon, og levde av egen skrivevirksomhet innen en rekke felt. Innhold 1 Familie 2 Liv og virke 3 Ettermæle 4 Kilder og referanser Familie Henrik Jæger var sønn av seilmaker Herman Jæger (1824-1871) og Birgitte Pedersen, og ble gift i 1881 med Marie Louise Holstad (1853?1931). Liv og virke Jæger kom fra et småborgerlig bergensmiljø. Han gikk en kort tid i handelslære, før han tok examen artium i 1874 som privatist. I 1875 tok han anneneksamen. Han begynte på et filologisk embetsstudium, men gikk over til frie studier i litteraturhistorie og dramaturgi. I 1877 ble Jæger ansatt som medarbeider i Aftenbladet. I 1878 dro han med offentlig støtte på en dannelsesreise til København, Berlin, Dresden, Wien og München. I München fulgte han universitetsundervisningen i litteraturhistorie og estetikk. Da han kom hjem til Norge ble han artistisk konsulent ved Christiania Theater, sceneinstruktør ved Den Nationale Scene i Bergen 1888-1889 og deretter arbeidet han som frilans forfatter og skribent til sin død. Han fikk aldri noen akademisk posisjon ved universitetet, men måtte leve av sitt forfatterskap, noe som førte til at han på en og samme gang var litteratur- og teateranmelder, kulturjournalist, oversetter, skoleutgaveutgiver, forfatter av leksikonartikler og skjønnlitterær forfatter. Jæger debuterte i 1878 med essaysamlingen Literaturhistoriske Pennetegninger. Han gjorde seg bemerket som Ibsen-forsker gjennom den første norske biografien om dikteren, Henrik Ibsen 1828?1888. Et litterært Livsbillede, som ble skrevet til Ibsens 60-årsdag i 1888. I 1892 kom en noe utvidet utgave, Henrik Ibsen og hans Værker. Som Jægers andre hovedverk regnes Illustreret norsk Literaturhistorie (1896), som var den første store norske litteraturhistorien. | Jæger, Hans Bernhard (I18252)
|
| 2671 | Henrik Meyerhoff Jordan, utnemnt til sokneprest i Davik, men døydde i embetet i Alta-Talvik same året, 1824. Han var dessutan den fyrste som tok teologisk embetseksamen ved universitet i Oslo. | Jordan, Henrik Meyerhoff (I16816)
|
| 2672 | Henrik var ugift når han døde. | Langeland, Henrik Martin Andreassen (I7336)
|
| 2673 | Hentet fra "http://basteson.com/webe/basteanere/a1.htm#g" 2. Baste Jacobsen Reigstad, son of Jakob Bastesen Reigstad and Gjertrud Johannesdatter Brakvatn, was born on 9 Feb 1811 in Reigstad, Osterøy and died on 17 Sep 1848 in Fyllingen, Lindås aged 37. General Notes: Hans liv ble kort og endte under dramatiske omstendigheter. Han var født på Nore Reigstad og kom med sine foreldre til Fyllingen. En vanlig kirkesøndag, Baste med flere var på vei hjem fra kirken på Hamre, røk det opp til uvær. Båten var for tungt lastet og de druknet i Osterfjorden. Mere er det ikke å si om Baste Jacobsen. Han etterlot seg kone og 2 barn, den tredje var ikke født ennå. Den ble født 7 mdr etter farens død. Baste Jacobsen var snaut begravet før prest og fut kom. Presten med regningen for begravelsen og futen for å skifte og ta sin betaling for det. Men så protesterte faren Jacob. Enken var med barn, så de måtte vente til barnet var født og døpt. Men da viste de også hva de skulle ha. De tok panteretigheter i både laksenot og kvernhusrettigheter, så de hadde næringsvettet i orden som disse gamle Grobianer alltid hadde. Barnet som ble født etter hans død fikk navnet Baste etter han. Den eldste sønnen hette Jacob som sin bestefar og hadde odelen til gården. Hans etterslekt har fremdeles gården. Hans eldste sønn hette Martin og hans sønn igjen heter Andreas som fremdeles lever når dette ble skrevet i 1975. Enken Martha Arnesdatter Fyllingen giftet seg opp igjen. De tre sønnene fikk så en stedfar. Morens mentale tilstand var ikke bedre enn at hun opptrådde som stedmor i ordets dårligste betydning ovenfor sine egne barn fra første ekteskap. De tre guttene fikk således en hard og trist barndom. Dette er opplyninger fra det ene barnet Baste Bastesen. Baste overtok gården etter sin far Jacob Bastesen Reigstad i 1807 1807-1833 : Bygselbrev på 57 3/8 mrk. smør fra biskop Brun den 14/11 1807. I matr.forarb. fra 1819 var bruket også på 57 3/8 mrk. Ved skyldsettingsforretning, dat. 21/11 1834, var bruket delt i 2 like store deler : NR-B og NR-D. Bruket NR-B ble overtatt av en Ole Andersen Sedal fra Bruvik. Bruket NR-D ble overtatt av en Simon Bastesen Stokke også fra Bruvik. Ole kan en lese om i Bruvikboka side 687, 1821 og Simon i samme bok side 28, 1797-1888. Baste married Martha Arnedatter Fyllingsnes on 2 Nov 1841. Martha was born on 30 Jan 1818 in Fyllingen, Lindås and died on 29 Jun 1879 in Fyllingen, Lindås aged 61. | Reigstad, Baste Jakobssen (I20976)
|
| 2674 | hentet fra "http://basteson.com/webe/basteanere/a1.htm#i611" "1. Baste Bastesen Fyllingen, son of Baste Jacobsen Reigstad and Martha Arnedatter Fyllingsnes, was born on 12 Apr 1849 in Fyllingen, Lindås, was christened on 12 May 1849 in Hamre Kirke, Osterøy, died on 25 Mar 1940 in Skibbåtsvær, Herøy i Nordland aged 90, and was buried in 1940 på Herøy kirkegård, Nordland. Christening Notes: Faddre: Gabriel Joresen, Jackob Bastesen Fyllingen (Baste's eldste bror), Nils Rasmussen Fyllingen, Brita Monsdatter og Marta Bastedatter. General Notes: Baste ble født 7 mnd. etter at faren druknet i Ostafjorden på vei hjem fra kirken. I dåpen fikk Baste sitt navn etter sin far, derav navnet Baste Bastesen.Utskrift fra kirkeboken under dåpen : Baste var døpt Baste Bastesen Fyllingen. Faddere under dåpen var : Gabriel Joresen, Jacob Bastesen Fyllingen(eldste bror til Baste), Nils Rasmussen Fyllingen, Brita Monsdtr. og Marta Bastedtr. Utskrift fra kirkeboken under konfirmasjonen : I kirkeboka sto detunder kristendomsfag og flid m. v. MEGET GODT. Han ble vaksinert 6 oktober 1851.Som nevnt ble ikke Baste sin barndom av det lyseste. Ganske ungkom han sammen med broren, Arne, i tømmermannslære. Bergen var nærmeste by. Og dit kom Baste også. En som gikk under navnet Svarte Jansenhadde en nordlandsjekt som han reiste langs kysten med, søkte etter tømmermenn. Baste fikk jobb sammen med flere. Omkring 1860 årene var detbetydelig stosildfiske på Helgelandskysten og Skibbåtsvær var en av de beste stedene for dette. Dit kom også Baste for å bygge sildebuer og losjihus.Det var der han traff sin Serine. Baste fikk mange barn. I alt 16. 8 levde opp mens 7 fikk etterkommere. Baste hadde tidlig fått tak i kisten som han skullebegraves i. Den hadde han stående på "naustloftet" og ungene var ofte og kikket på den med ærbødighet. De bodde jo slik til at det ikke var gjort påen dag å få tak i det man trengte, når man trengte det. Baste lånte bort kisten flere ganger mot at de måtte skaffe ny så fort som mulig. Brev fra RuthJensen: Sandnessjøen 25/9-97 Kjære Jan Egil ! Baste Bastesen, min oldefar! Det første jeg husker om oldefar: Jeg møtte ham på vei tilbutikken. Han hadde en stav i høyre hånd og en kurv med lokk over venstre arm. Vi hadde fått streng ordre hjemmefra om å neie dypt og si ærbødig goddag. På den tia vistes de gamle ærbødighet og alle hilste slik på oldefar. Det neste minnet om Baste og Serine c. 1925-26. De kom roende til kaia derbutikken til farfar (Kristian Jensen var, for oldemor greide ikke gå så langt. Det var første juledag de skulle høre høymessen i radion. Dette var påkontoret hos farfar. Farmor hadde pyntet med lys og et pent kaffebord, det skulle være kirkekaffe etter høymesse. Jeg fikk lov å være med, men måttevære musestille "ellers". Jeg glemmer dette aldri der satt de to gamle med knepte hender det var som det lå et lys over ansiktene deres så lita som jegvar, men jeg følte noe vakkert var inne i rommet. Det var en gammel tradisjon å samles i Skibbåtsværgården en kveld i jula og synge ut juletreet, og gjøregamle juleleker, eller julespell som vi sa. Jeg var vel 9-10 år den kvelden jeg minnes best. Da vi hadde samlet oss i sørstua kom oldemor og oldefar inn forå se på oss unger lek de gamle lekene de engang var med på. En av lekene besto en del dansetrinn, vals. Da reiste oldefar dro oldemor opp av stolenog valset rundt med henne, da lo hun og sa gispende "Baste e du vørten gærn". Det er mange ting å huske, men det er mange ting det er best åglemme om oldemor og oldefar, for vi er jo alle bare mennesker. På deres diamant bryllupsdag fylte jeg 11 år. Det var en masse folk tilstede for å hylledem. Oldemor hadde pyntet seg med brudesjalet sitt og om halsen hadde hun svamphuset sitt. Det er en liten pen beholder med en svamp inni som erdynket med en duftende veske og henger i et kjede. Det var skrevet til slektstevnet i Brønnøysund at hun hadde slør på seg, det var ikke riktig. Sjalet ogsvamphuset er på Herøy museum. Da din onkel Arne (Arne Bastesen # ) døde, var jeg 16 år. Jeg minnes oldefar foran kisten, han grep om staven sin såknokene var helt hvite undres hva han tenkte? Arne og Alf (Alf Johan Bastesen ID1076)), min mann, vokste opp i samme huset. Alf fortalte at Arne blestrengt oppdratt av oldefar og oldemor, ørefikene Arne fikk var hårde og vonde, i sær ved middagsbordet ble det holdt kustus. Vi prøver etter beste evneå stelle gravene til oldemor, oldefar og Arne. Vennlig hilsen Ruth Bastesen ps. Dette er bare noen minner jeg ønsker å dele med deg. ds." | Fyllingen, Baste Bastessen (I20978)
|
| 2675 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Selvik, T.L. (I21453)
|
| 2676 | Hentet fra Helge Vold sin opptegnesle over farsslekten; Farfar, William Vold, gårdbrukersønn fra Beiarn, født i 1874, død i 1943, ble folkeskolelærer, kordirigent og komponist i Kristiansund, venstremann og riksmålsmann, 1,90 høy og tynn. Kjent som en avholdt og dyktig lærer. "Særlig norskundervisningen og den muntlige behandling av språket la han stor vekt på," stod det i nekrologen i Romsdalsposten, som også framhevet Williams interesse for "skolen og alle spørsmål som vedrørte den". Og når det gjaldt sang- og musikklivet: "I sin tid var han den drivende kraft innen byens sangkretser. Den yngre slekt kjenner neppe til hvor stor innsats han har gjort på dette område." Pluss arbeidet innen byens riksmålsforening: "Med stor nidkjærhet og energi gikk han inn for det som fanget hans interesse, og det som han mente var rett og riktig." Da han fylte 65, stod det i en annen av byens aviser at han "har kunnet si sine meninger uten omsvøp og uten frykt og også stått for disse". Hva som her antydes, er ikke brakt helt på det rene. Hva var det som drev William? En sterk vilje? En aldri hvilende virketrang? En standhaftighet og/eller stahet - i hvert fall i unge år? Svaret er antagelig: Ja, alt sammen. William kom fra den ene av de mange Vold-gårdene i Beiar-dalføret, på en lav slette ved elva i nærheten av bygdesenteret Moldjord, ikke langt fra bunnen av den trange og svingete fjorden inn fra Gildeskål - som helt til slutten av 1960-tallet var den eneste farbare vei ut av bygda. | Vold, William Benjamin Hanssen (I15913)
|
| 2677 | hentet fra https://genvagar.nu/show.asp?PersonId=564110 Jonas Halvardi Fergillander Fødselsdato: 1592 Fødested: Backa, Skållerud, Dalsland Død: Død 1654 i Backa Relatert: Sønn av Halvardus Arvidi og NN Arvid Jonsson Hesselroth af Edeby Ektemann til Kerstin Tilacæa och Ingrid Larsdotter Far til Ingrid Enandra; Halvard Enander; Maria Enandra; Ingegerd Jonsdotter Jonsdotter Hesselroth; Torsten Jonsson Hesselroth og 4 andre bror til Ingeborg Halvardsdotter; Benedictus Halfvardi Fergillander; Elin Halvardsdotter på Grønland; Martinus Halfvardi Fergillander; NN Halvardsdotter og 1 annen Yrke: Kronolänsman i Nordals härad Han var Kronolänsman i Nordals Härad 1607 11 03- 1645. X: 379 fm fm mm mf mf Jon Halvardsson. Kronolänsman i Nordals h: d 1607-11-03-1645. Født rundt 1585. Døde rundt 1645 i Backen, Skållerud (P). Jon Halvardsson i Backen Skållerud lensmann i Nordal 1607-45. Bkv Länsman i 1607 iht. informasjon i Nordals rettsbok for 3nov. i år: "Samtidig ble lensmann Joen Halfvorsson utnevnt til Backen og han sverget i lovboken at han ville være vår nådige autoritet, trofast og trofast i sitt kall og embete". Åsen i Skållerud der han bodde hadde tidligere vært eid av faren og var hans arveland [N1613]. I distriktsrådet, året han døde i 1645, mottok han fra styret og vanlige folk "på sin døde jord et godt måltid og vitnesbyrd" med tillegg. "at de gjerne skulle sett og ønsket at livet hans hadde vært lengre". [Dalbor s.402] (Barn IX: 190, s, Far XI: 757, s, Mor XI: 758, s) Gift rundt 1610 med påfølgende ana. Barn: Torsten Hasselroth. Distriktsmedarbeider (fylkesembedsmann). Født i Backen, Skållerud (P). Cecilia Jonsdotter. Født 1610. Død 1674. Gift med Erik Krabbe i Flatungebyn fogd. Inga Jonsdotter. Født rundt 1620 i Backen, Skållerud (P). Gift med N: m Erik Jonsson i Dansbo. Ingegerd Jonsdotter Hasselroth. Født i Skållerud. Døde etter 1691. (Se IX: 190, s). Brita Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Bodde 1680. Døde 1684 i Skällsäter, Järbo (P). (Se XII: 2862, s). Ingeborg Jonsdotter. Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). 190, s, far XI: 757, s, mor XI: 758, s) Gift ca 1610 med påfølgende ana. Barn: Torsten Hasselroth. Distriktsmedarbeider (fylkesembedsmann) Født i Backen, Skållerud (P). Cecilia Jonsdotter. Født 1610. Død 1674. Gift med Erik Krabbe i Flatungebyn fogd. Inga Jonsdotter. Født rundt 1620 i Backen, Skållerud (P). Gift med N: m Erik Jonsson i Dansbo. Ingegerd Jonsdotter Hasselroth. Født i Skållerud. Døde etter 1691. (Se IX: 190, s). Brita Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Bodde 1680. Døde 1684 i Skällsäter, Järbo (P). (Se XII: 2862, s). Ingeborg Jonsdotter. Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). 190, s, far XI: 757, s, mor XI: 758, s) Gift ca 1610 med påfølgende ana. Barn: Torsten Hasselroth. Distriktsmedarbeider (fylkesembedsmann). Født i Backen, Skållerud (P). Cecilia Jonsdotter. Født 1610. Død 1674. Gift med Erik Krabbe i Flatungebyn fogd. Inga Jonsdotter. Født rundt 1620 i Backen, Skållerud (P). Gift med N: m Erik Jonsson i Dansbo. Ingegerd Jonsdotter Hasselroth. Født i Skållerud. Døde etter 1691. (Se IX: 190, s). Brita Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Bodde 1680. Døde 1684 i Skällsäter, Järbo (P). (Se XII: 2862, s). Ingeborg Jonsdotter. Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Død 1674. Gift med Erik Krabbe i Flatungebyn fogd. Inga Jonsdotter. Født rundt 1620 i Backen, Skållerud (P). Gift med N: m Erik Jonsson i Dansbo. Ingegerd Jonsdotter Hasselroth. Født i Skållerud. Døde etter 1691. (Se IX: 190, s). Brita Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Bodde 1680. Døde 1684 i Skällsäter, Järbo (P). (Se XII: 2862, s). Ingeborg Jonsdotter. Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Død 1674. Gift med Erik Krabbe i Flatungebyn fogd. Inga Jonsdotter. Født rundt 1620 i Backen, Skållerud (P). Gift med N: m Erik Jonsson i Dansbo. Ingegerd Jonsdotter Hasselroth. Født i Skållerud. Døde etter 1691. (Se IX: 190, s). Brita Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Bodde 1680. Døde 1684 i Skällsäter, Järbo (P). (Se XII: 2862, s). Ingeborg Jonsdotter. Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). Gift med lensmann Hans Mickesson Margareta Jonsdotter. Født i Backen, Skållerud (P). | Fergillander, Jonas Halvardsson (Halvardi) (I22548)
|
| 2678 | Hentet fra My Heritage Anne Marie Hovland Født: 2. feb 1884 I: Bømlo Død: 1957 (i en alder av ?~73?) I: Odda Utforsk Undersøk denne personen Informasjon Begivenheter Tidslinje Nærmeste familie Gustav Plaum Hennes mann Valborg Marie Plaum Hennes datter Effie Margrethe Plaum Hennes datter Doris Plaum Hennes datter Georg Daniel Plaum Hennes sønn Hennes barn Daniel Johan Kristiansen Hovland Hennes far Martha Eliasdatter Kvammen Hennes mor Klara Hovland Hennes søster John Kristian Hovland Hennes bror Daniel Johan Hovland Hennes bror Gustav Elias Hartmann Hovland Hennes bror Johannes Normann Hovland Hennes bror Georg Ditmar Hovland Hennes bror Torbjørn Torbjørnsen Årek Halvbror | Hovland, Anne Marie Danielsen (I15085)
|
| 2679 | Hentet fra Riksarkiver i Sverige. https://sok.riksarkivet.se/person?Namn=brynte*&Ort=+&Fodelsear=1846&AvanceradSok=True&PageSize=100&page=52&postid=Folk_120823480&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C# Bryntesson, Olof (født Olle) Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1880 Till läs mer och specialsökning Namn Bryntesson, Olof Hemförsamling Håbol Hemort Asslerud Kontrakt Westra Dal Län Älvsborg Födelseår 1846 Födelseförsamling Håbol Älvsborgs län Yrke Arbetare Civilstånd Ogift Kön Man Famstkod Ensamstående Familj nr 1 Sida 4 Rad 13 Upprättad av Riksarkivet SVAR-Svensk arkivinformation Om hushållet Personer i hushållet Fam. nr 1 Bryntesson, Olof, f. 1846 i Håbol Älvsborgs län, Arbetare | Asslerud, Olle Bryntessen (I7380)
|
| 2680 | Hentet fta Nettet Alf (Gunnar) Løvberg maler 1899-1986 Utdannelse, studiereiser, utstillinger I 1918 startet Alf Løvberg sin utdannelse ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, hvor han hadde August Eiebakke og Eivind Nielsen som lærere. Deretter kom han inn på Kunstakademiet (i 1922) og var der elev av Halfdan Strøm og Christian Krohg. I 1931 fikk han veiledning av Torstein Torsteinson, og noen år senere var han elev ved S. Onsager og A. Svarstads malerskole (1933). Han reiste deretter til Paris. Læretiden hos Marcel Gromaire (1936) skulle bli betydningsfull for hans kunstneriske utvikling. Formspråket hans blir mer renskårent. Elevperioden hos den danske Aksel Jørgensen skal ha forsterket denne utviklingen. I lange perioder oppholdt han seg i utlandet, han besøkte også Spania, Hellas, Itaila, Tyskland og Ungarn. Fra 1935 hadde han regelmessig separatutstillinger i Oslo, og deltok på kollektivutstillinger, som for eksempel Høstutstillingen (jevnlig fra 1925 og til -75). Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og i Bergen Billedgalleri. Øyvind Sørensen portretterte ham i 1959 (tegningen er gjengitt i Aftenposten fra 19.9.1959). Kunstnerisk særpreg Han utviklet etterhvert et forenklet formspråk hvor alle unødige detaljer er skåret bort. Først og fremst gjengav han landskap, bymiljøer og figurgrupper. Han uttalte selv at Goya, Munch og Egedius var hans største forbilder. Tilknytning til Akershus (Son) Sammen med sin danske kone Ragnhild, slo han seg ned i Son i 1944, i et skipperhus ved Minneparken (i Storgt. 45). I dette huset hadde han også atelier. Verk fra området Hans bilder er ofte erindringsbilder. Sjelden kan vi gjenkjenne konkrete steder og områder i Son, Mot Holmestrand (1974) er ett av de få unntakene (her er Henry Johansens hus gjengitt). I Husmannsplass (1971) drar man kjensel på Vestby-landskapet, men det er vanskelig å peke ut et konkret sted. Litteratur Han omtales i mange oversiktsverk, som i L. Østbys Ung norsk malerkunst, fra 1949 (s. 32, 33). A. Moen har skrevet en artikkel om ham i Kunst og Kultur fra 1954 (s. 191-200), og ellers er han omtalt i mange avisartikler, for eksempel i Akershus Amtstidende fra 12.12.1980 (skrevet av T. Ekelund). I Norsk kunstnerleksikon finnes en relativt fyldig bibliografi. | Løvberg, Alf Gunnar (I8454)
|
| 2681 | Herfra går (Galtung) ætti til Øvre Boga i Fusa og Vinnes. | Hafskor, Mons Johannesson (I7820)
|
| 2682 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Cappelen, H.W. (I13761)
|
| 2683 | Herman og Agathe tok Hansen som slektsnavn for sin familie | Familie F13261
|
| 2684 | Herman var født utenen for ekteskap | Valem, Herman Andreas Kristoffer Eriksson (I11711)
|
| 2685 | Herman von Tangen (21. oktober 1805?30. juli 1876) var ein norsk kjøpmann frå Bergen, stortingsmann 1851 og 1854. Tangen var son til ein kjøpmann i Bergen, ein yrkesveg han sjølv tok. Han var 1. vararepresentant til stortinga 1848 og 1851, og møtte i 1851 frå 3. juli i staden for Carl Konow, medlem i Budsjettkomiteen. År 1854 var han den fyrste av fire stortingsrepresentantar frå Bergen by på Stortinget, medlem i Næringskomite nr 1. | von Tangen, Herman (I32446)
|
| 2686 | Hermann er medlem av TIF VIKING - O-avdeling | Kobbeltvedt, Hermann Andreas (I21)
|
| 2687 | Hermann og Karen fikk 13 barn i perioden 1803 til 1822. Av disse nådde 6 sønner og 3 dødtre voksen alder. Karen ble enke 53 år gammel, da Herman døde i 1834 les mer i https://www.nb.no/items/a0f13730fcb2fa55ec9ddfdb9b13c027?page=147&searchText=%22herman%20von%20tangen%22 | Familie F13355
|
| 2688 | Hernlien evt tjernlien Haugerud under Halvordsrud | Holmtjernlien, Karoline Eriksdatter (I21655)
|
| 2689 | Herred: Ytre Holmedal Sogn: Holmedal Gardsnavn: Hauge Gnr: 37 Bnr: Uttale: hå:2je Kjelder: Udt. hå:2je. ? Hoghe NRJ. II 143. Nørhoff 1567. Morhouff 1603. Mourhough 1608. Houge 1667. 1723. Etymologi: *Haugr m. (Indl. S. 53) i Dativform. I Formerne fra 1603 og 1608 er vel Navnet sms. med Insektnavnet maurr, Myre. ? Har alm. været skr. Høye. | Sletteland, Ole Nilsen (I14589)
|
| 2690 | Hetter Anna Elvebakken når hun døde | Mjøkeråen, Anna Olsdatter (I11718)
|
| 2691 | hiemmedøbt, det andet barn dødfød pigebarn | Johannesson, Bastian (I17455)
|
| 2692 | Hilmar August Reksten (født 29. oktober 1897, død 1. juli 1980) var en av Norges største skipsredere gjennom tidene. Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Bergen, som sønn av en maskinist, men satset i voksen alder på å gjøre karriere innenfor shipping. På egen hånd og med en beskjeden egenkapital etablerte han sin rederivirksomhet i 1929. I løpet av de neste mellomkrigsårene bygget han seg opp til å bli en av Bergens mellomstore skipsredere. Da krigen kom til Norge flyktet han utenlands, tok aktiv del i motstandskampen mot Tyskland og ble tidlig en av Nortraships markante personligheter, blant annet som befraktningssjef. Fem av hans seks skip ble senket i løpet av Den andre verdenskrig. I årene etter 1945 klarte han å gjenoppbygge skipsflåten og satset fremfor alt på tankskip. De neste tiårene fortsatte veksten til det som skulle bli Bergens største rederi og et verdensomspennende forretningsimperium. Sine aller største suksesser som skipsreder opplevde Reksten i forbindelse med Suezkrisen i 1956 og Seksdagerskrigen i 1967. Oppsvinget etter sistnevnte krig gjorde Reksten til en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Han forsøkte å bli verdens største reder, og nærmet seg målet, men ble så hardt rammet av skipsfartskrisen på midten av 1970-tallet at han endte opp med å miste skipsflåten sin. Fra å ha vært milliardær inntil krisen traff, gikk han til en tilværelse der han befant seg på konkursens rand. I denne perioden på slutten av sitt liv ble Reksten stilt for retten for skatte- og valutasvindel, men ble i det vesentligste frifunnet. Han var i sine aktive år ellers engasjert gjennom en rekke verv i næringslivet, foruten blant annet å ha vært president i Festspillene i Bergen, og utmerket seg i offentligheten som velgjører. | Reksten, Hilmar August (I15113)
|
| 2693 | Historie Ektefellene Janson var barnløse, og de hadde heller ikke noen nær familie. De var tidlig på det rene med at de ville opprette et legat. Deres formue vokste med årene til en etter den tids forhold anseelig størrelse. Legatet ble i sin nåværende form opprettet ved gjensidig testamente mellom ektefellene av 30. april 1949. Legatet trådte i kraft i 1957 og har senere vokst betydelig. Formuen er hovedsaklig plassert i norske verdipapirer. Grosserer Johan Helmich Janson var født på Damsgaard ved Bergen den 14. april 1875. Foreldrene var konsul Helmich Janson og hustru Teodora født Bull. Gjennom sin mor var han fetter av professor Edvard Bull og professor Francis Bull. Hans amerikanske hustru, Marcia Hargis, var datter av en ansett høyesterettsdommer i Virginia. Etter avsluttet skolegang i Bergen oppholdt Janson seg flere år i utlandet for sin videre utdannelse. Omkring århundreskiftet kom han tilbake til Norge. Han trådte inn som medinnehaver av firmaet Wolf & Janson i Oslo, senere Wolf, Janson & Skavlan A/S. Firmaet utviklet seg til et av de ledende innen jern- og stålbransjen. I sitt representative hjem på Drammensveien - det nåværende Bergehus - utviste ekteparet Janson en storstilt gjestfrihet og samlet om seg en tallrik venneskare. Vennene var representert særlig innen kunsten, kunstindustrien og diplomatiet. Deres store samling av kunst og antikviteter er delvis skjenket til Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen Billedgalleri, Akershus Slott og Norske Selskab. Grosserer Janson døde den 28. desember 1950, og hans hustru den 20. november 1954. De ligger begravet på Vestre Gravlund i Oslo. | Janson, Johan Helmich (I144)
|
| 2694 | Hjdbs Stdf 1847, 1854 | Schumann, Nikolai Nikolaisen Schjøtt (I11274)
|
| 2695 | Hjemmedøbt 24.07.1889 | Flaktveit, Synneva Karian Rasmusdatter (I513)
|
| 2696 | Hjemmedøbt af Gmd Nils Jørgensen. Vidner: K. Serenne Eriksd Skaalevig og Lovise Jonsd Myrmul. | Myrmel, Anna Lovisa Anderssen (I17366)
|
| 2697 | Hjemmedøbt av gardbruker Johan Thorsen Solheim Foreldrene til Birgit, Ludvig og Ingebprg, var ikke gift ved døpen. | Kjæmpenæs, Bergit (Birgitt) Johannesdatter (I10685)
|
| 2698 | Hjemmedødt av kirkesanger H. Bolstad. ihht Klokkerboken A2 for Laksevåg døbte 1887 side 125 | Engelsen, Theodor Johan (I384)
|
| 2699 | Hjemmedødt som Stephen | Vesterlid, Steffen Monssen (I8896)
|
| 2700 | Hjemmedøpt av jordmor Berta Vevle. Vitner marta E. Rongved, og Brita E. Rongved | Rongved, Einar Johannessen (I14088)
|