Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 2,601 til 2,650 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2601 | Har også sett av en kvinne med nevn Agnete Thygesdatter er nevnt som mor til Barbara | de Fine, Barbara Pedersdatter (I30483)
|
| 2602 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Schille, M. (I11827)
|
| 2603 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Toska, D.A. (I6728)
|
| 2604 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Øpstad, E. (I27312)
|
| 2605 | Har sett Dorense ved dåp | Alverstrømmen, Lorentze Magdalena Johansdatter (I33862)
|
| 2606 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andreassen, T. (I710)
|
| 2607 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haneborg, T.H. (I1960)
|
| 2608 | har to barn: harald gift med Helene og erik gift med Silje | Krogh, Arne (I14842)
|
| 2609 | Har vedr forrige hustrus død, skifteattest dattert 04. juni 1891 | Huus, Johannes Bertel Gundersen (I27999)
|
| 2610 | Har vært bosatt i mange år på Torpo i Hallingdalen, der hennes mann Kolbjørn Sire skal ha vært ansatt i Heimevernet | Gaupås, Johanne Johannesdatter (I3939)
|
| 2611 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Vabø, A.O. (I31116)
|
| 2612 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Spjeldnæs, J. (I23124)
|
| 2613 | Har vært noe usikkerhet knyttet til hvem faren er: Se kirkebok MINI A4 fødselsstiftelsen Skal ihht Inger Loiuse Bergerud sin bok "I slektens forspor" være Olaf Olsen. | Absalonsen, Olga Kristine (Olsen) (I12528)
|
| 2614 | Harald Bernhard Nævdal Fødselsdato: 19. november 1899 (86) Fødested: Nævdal, Lindås, Hordaland, Norway Død: 19. juni 1986 (86) Begravet: Bergen, Hordaland, Norway Nærmeste familie: Sønn av Haldor Bergeson Nævdal og Marte Nilsdatter Nævdal Ektemann til Johanna Andersdotter Nævdal Far til Private; Private; Private User og Herulf Nævdal Bror av Nils Martin Nævdal; Hilda Maria Minde og Berge Nævdal Yrke: Byggmester, selvstendig næringsdrivende | Nævdal, Harald Bernhard (I23111)
|
| 2615 | Harald Heide ? utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Bjarne Kortsen Harald Heide, født 8. mars 1876, fødested Fredrikstad, Østfold, død 27. januar 1956, dødssted Bergen. Fiolinist, dirigent og komponist. Foreldre: Instrumentmaker Johan Albert Heide (1847?1925) og Julie Hovaldsen (1855?1906). Gift 1) 1898 med Harriet Marie Rinné (f. 23.5.1879), datter av styrmann Johan Matthias Rinné (død senest 1900) og Karen Randine Linderud (f. 1851), ekteskapet oppløst senest 1900; Her er det en del feil fordi det mangler to kvinner Marie Bergh og Dagny Jessen 4???) 1929 med sangerinne Henriette Strindberg f. Nielsen (1894?29.9.1964), datter av kontorist Christian Nielsen (f. 1872) og Olufine Olsen (1873?1935). Morbror til Harald Heide Steen (1911?80). Heide var ikke bare en fremragende dirigent, han var et musikalsk kraftsenter i det bergenske musikkliv gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og han er den eneste norske dirigent som har vært sammenhengende ansatt i ett og samme orkester i 40 år. Harald Heide var den eldste av fiolinbygger Heides mange barn. Familien flyttet flere ganger, men slo seg til slutt ned i Kristiania, der Harald studerte fiolin med Gudbrand Bøhn og teori med Gustav Fredrik Lange, Johannes Haarklou og Catharinus Elling ved Musikkonservatoriet 1891?96. Ved siden av sine studier livnærte han seg ved å spille i mindre orkestre og i Musikforeningen. 1896 fikk han Schæffers legat, som satte ham i stand til å studere fiolin hos Florian Zajic i Berlin. Etter å ha vært ansatt som lærer i fiolinspill ved musikkskolen i Bergen 1898?99, begynte Heide som førstefiolinist ved Nationaltheatrets orkester i Kristiania, hvor han virket til 1903. 1903?04 studerte han fiolinspill hos C. Thomson i London. Deretter konserterte han et halvt år som konsertfiolinist i Storbritannia og et år i USA, hvor han fikk flere fristende tilbud som han avslo, da han helst ville arbeide i Norge. 1907 overtok Heide som kapellmester ved Den Nationale Scene etter Christian Danning og 1908 også ved Musikselskabet Harmonien. Forholdene i Harmonien var ganske problematiske, da man ved sykdomsforfall måtte hente inn kompetente musikere fra byens kaféorkestre. Sverre Jordan skriver at ?kapelmesteren maatte indskrive manglende instrumenter i andre stemmer?, noe som stilte store fordringer til dirigentens kunnskaper. Om det var noen som kunne dette, var det Heide; her var han rent ut makeløs. Likevel greide Heide å fremføre så vel operetter som operaer som Faust, Cavalleria Rusticana, Carmen og Madame Butterfly. Heide virket ved DNS 1907?19 og 1925?26. Da Harmoniens orkester faktisk var underbemannet, bestemte styreformannen Fridtjof Sundt å sette i gang en innsamling av midler for å skaffe nok musikere til orkesteret. Både Bergen kommune og byens borgere ytet store bidrag, slik at Heide 1919 kunne reise til Tyskland for å engasjere musikere til faste stillinger i Harmonien. Og her kunne han på grunn av nød og inflasjon fritt velge fra øverste hylle. Harmoniens orkester ble etter dette på linje med andre europeiske orkestre. Dermed var det ikke lenger noe problem å invitere kjente dirigenter og komponister som f.eks. Jean Sibelius til Harmonien. Harmoniens konsertvirksomhet fikk nå et oppsving; fra 6?8 konserter i sesongen økte antallet til 80. Og alle konsertene ble dirigert av Harald Heide. Olav Mosby skriver at Heide i sine 40 år i Harmonien dirigerte over 6000 verker fordelt på 455 komponister, hvorav 80 norske. Han tok seg spesielt av nyere norsk musikk og uroppførte flere verker av dalevende norske komponister. Heide var en populær orkesterleder og stod last og brast med sine musikere, særlig de tyske, som var like gode nordmenn som nordmenn flest under den annen verdenskrig og som ikke løp nazistenes ærend. Under Harmoniens 175-årsjubileumskonsert 1941 markerte Heide sin motstand mot NS-styret med både snarrådighet og mot da han fikk avbrutt hirdpøbelens trakassering av den jødiske fiolinsolisten Ernst Glaser ved å rope til orkesteret: «Spell Ja, vi elsker, for faen!» Orkesteret stemte i, hirden stilte seg opp med armen i været, og Glaser ble hjulpet ut bakveien. Harald Heide var den første som satte i gang med De Unges Konsert, som ble så populære blant vanlige publikummere at de måtte gis da capo. Han var også en meget etterspurt dirigent i andre land og gjestedirigerte bl.a. i Göteborg (1928), Stockholm (1931) og Helsingfors (1924). Heide komponerte flere velklingende orkesterverker i en heller svulstig og søtladen romantisk stil som viser at hans store forbilde var Johan Halvorsen, noe som klarest kommer til uttrykk i hans Symphonie romantique, hvor slektskapet med Halvorsens 2. symfoni ikke er til å ta feil av. Det samme kan også sies om hans symfoniske dikt Havets sang og Fantaisie romantique. Harald Heide ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1945. Verker Pinselilje, sang, 1909 Norsk rapsodi, 1914 Elegi, 1914 Havets sang, symfonisk dikt, 1921 Marche héroique, 1929 Symphonie romantique, 1948 Fantaisie romantique, u.å. Romance for fiolin og orkester, u.å Kilder og litteratur S. Jordan: biografi i NBL1,bd. 5, 1931 A. Berg og O. Mosby: Musikselskabet Harmonien 1765?1945,2 bd., Bergen 1945 Sohlmans Musiklexikon,bd. 2 og 3, Stockholm 1950 og 1976 K. Fasting: Musikselskabet ?Harmonien? gjennom to hundre år. 1765?1965,1965 T. Fischer: ?Harald Heide 1876?1976? i Norsk Musikktidsskriftnr. 2/1976 CML,bd. 3, 1979 SNL,bd. 6, 1997 Portretter m.m. Fotografiske portretter Fotografier i K. Fasting: Musikselskabet ?Harmonien?,1965, mellom s. 223 og 233 | Heide, Harald (I10430)
|
| 2616 | Harald Magnussen ved konf. | Kilde (S482)
|
| 2617 | Harald Meltzer, født 7. mars 1814, fødested Bergen, død 27. juli 1862, dødssted Christiania. Politiembetsmann og forfatter. Foreldre: Kjøpmann og eidsvollsmann Frederik Meltzer (1779?1855) og Margrethe Stub ( 1779?1832). Gift 25.5.1852 med Karen Lasson (25.5.1834?9.8.1894), datter av høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798?1873) og Ottilia von Munthe af Morgenstierne (1804?86). Svoger av Christian Friele (1821?99) og Michael Skjelderup Hansson (1839?1922). Harald Meltzer var utdannet jurist og ble forfatter ved en tilfeldighet. Han var ingen stor skribent, men hadde evne til å formidle det menneskelige, folkelivet og det positive i alt det triste og negative. Det gav ham en solid plass hos leserne. Meltzer tok examen artium 1835 og juridisk embetseksamen 1841. Det fortelles at han både som student og senere, som kopist i Justisdepartementet, var et festmenneske. Han var med overalt der det bød seg en anledning til fest og festliv. 1849 ble Meltzer utnevnt til politifullmektig i Christiania. I byen utkom samtidig en ny avis, Christiania-Posten. Til denne avisen ble Meltzer bedt om å skrive små notiser fra politiets hverdag. Mai 1848 var han på trykk for første gang, med en historie om en murer som hadde blitt skutt i benet. Det var ikke stor journalistikk han publiserte til å begynne med, og litteraturhistorikeren Henrik Jæger skrev senere at ?hans første notiser er ganske blottede for litterær værdi?. Men Meltzer var trofast mot sine lesere i Christiania-Posten. Politinotisene ble etter hvert mange og senere utgitt i bokform som Smaabilleder af Folkelivet i to bind, med underfundige historier fra en meget barsk christianiahverdag befengt med tyverier, fyll og slagsmål, men nesten alltid med en varm, menneskelig eller medmenneskelig snert. Av andre emner Meltzer tok opp i sine mange avisartikler, kan nevnes en serie om Ole Høilands Liv og Levnet og en om Grundset Marked. Harald Meltzer skildret først og fremst dagliglivet. Boken Det hemmelighedsfulde Lysthus er i sin helhet viet fortellinger fra hans barndoms by Bergen. Hovedmotivet synes å være å skildre enkle og ofte fattige mennesker og deres møte med samfunnet. For Meltzer var det viktig å fange virkeligheten. Han skildrer ofte utilslørt, uten pekefinger og uten å være fordømmende. Han hadde en sjeldent god iakttakelsesevne, noe som selvfølgelig også kom til nytte i hans arbeid som politiembetsmann. Harald Meltzer skapte en sjanger med sine politinotiser. Han satte ord på det man ikke snakket om og gjorde det ofte uuttalte mulig å forstå for leserne. Det er klare likhetspunkter med P. Chr. Asbjørnsen og hans fortellerkunst; Meltzer virket i en tid da verken Amtmandens Døttre eller Synnøve Solbakken hadde sett dagens lys. Henrik Jæger forteller i sin bok Norske forfattere (1883) at Meltzer ?var altfor meget Privatmand og altfor lidet forfatter. Så kraftigt hans Talent end var, formaaede det ikke at vinde Bugt med de borgerlige dyder, han havde faaet i Vuggegave?. Meltzer, som fra 1853 hadde tittel av politiadjutant, oppfattet seg selv mer som politiembetsmann enn som forfatter. Han så på seg selv som en litterær amatør som nøyde seg med den fornøyelsen han hadde av å skrive. Han var en iherdig skribent som ikke tok seg tid til å gjennomarbeide sine manuskripter, som han skrev og sendte fra seg som de var ? ofte som ren kladd. Mange sider ble liggende upublisert i skrivebordsskuffen, og etter hans altfor tidlige død ble Af H. Meltzers efter ladte Papirer utgitt. Meltzer døde av tyfus 1862, bare 48 år gammel. | Meltzer, Harald Fredriksson (I10199)
|
| 2618 | Harald og Olga Vikøren var Hotellbestyrer for et hotell i Fana på gardnr 11, brk nr 6-8 og 10. Hotelleier var søster til harald, Inga Johannessen. | Vikøren, Harald Bartholoei (I4921)
|
| 2619 | Harald var død da Agnethe ble døbt den 01.05.1887 i Nykirken | Bruun, Harald Theodor (I12941)
|
| 2620 | Harriet Gunn Blindheim #97278, * 08.09.1917 i Laksevåg, dåp 28.10.1917 i Laksevåg Kirke, ? 11.07.2006 i Bergen, gravlagt 18.07.2006 i Laksevåg kirke (biset.), konfirmert 13.05.1934 i Laksevåg Kirke. Barna heter: Inger, Anne Margrethe, Egil, Kristi, Gunnar, og en sønn som er død og var gift med Vera. Hun giftet seg med Rustøen #97886, 00.00.19, * 00.00.19, ? 00.00.19. | Blindheim, Harriet Gunn Johannesdatter (I11334)
|
| 2621 | Harry og Margrethe er søskenbarn | Wittusen, Harry (I22107)
|
| 2622 | Haugland 161 | Kvamme, Olav Martinus Johannesson (I4585)
|
| 2623 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haugland, S.O. (I9443)
|
| 2624 | Haus 1, side 294 | Låstad, Olav (Ole) Olavsson (I3397)
|
| 2625 | Haus 1, side 61 | Litun, Sjur Johannesson (I2586)
|
| 2626 | Haus 2, side 262 | Havrå, Magdeli Johannessdatter (I3431)
|
| 2627 | Haus 2, side 277 | Vemmelvik, Kari Nilsdatter (I3394)
|
| 2628 | Haus 3 side 226 | Litun, Johannes Sjursson (I3432)
|
| 2629 | Hedrum MINI nr 7 fødte 1863/1864 linje 126 for 1863 side 112 | Bugten, Karl Jørgen Evenssen (I5017)
|
| 2630 | Hedvig Elisabet Blomberg. Född 1886 8/9 i Skederid (AB). Död 1886 16/10 i Kårsta (AB). Fader okänd. Trolig fader är Anders Bergström som då har sällskap med Johanna. Men detta går inte att få bekräftat. | Blomberg, Hedvig Elisabet (I20137)
|
| 2631 | Hei Jeg referer til telefonsamtale for noen dager siden. Saken er følgende: På Laksevåg Lokalmuseum finnes en skipskiste som har tilhørt Bjørn Johnsen.Tømmermann Bjørn Johnsen, født 27.03.1831, arbeidet på Graneverket . I 1869 mønstret han på barken "Einar" som han hadde vært med på å bygge. Skipet forliste på sin jomfrutur utenfor Sicilia. Dette var all informasjon museet hadde. Overlevde Bjørn Johnsen forliset og hvordan kom skipskisten tilbake til Norge? De som er knyttet til museet kan ikke hjelpe meg. Jeg begynte å undersøke litt og fant at Bjørn Johnsen overlevde og døde 13.07.1908. Han ble gift med Pernille Johnsdatter, født 27.07.1839 og de fikk barna John, født 20.11.1874 og Gabriel, født 08.08.1877. John finner jeg i Folketellingen 1875 men ikke senere. Tidlig død?. Gabriel gifter seg med Josefine Johnsen, født 23.09.1876 og de får barna Bergit, født 20.08.1903, Arthur, født 17.10.1904 og Borghild, født 25.08.1909. Nå kommer jeg ikke lenger. Det ville være fint om vi kunne finne frem til nålevende etterkommere ettr Bjørn Johnsen. Dersom du kunne hjelpe til med dette ville jeg sette stor pris på det. Det var Rolf Sachariassen som anbefalte meg å ta kontakt med deg. Med hilsen Roald Sætre | Johnsen, Bjørn (I16618)
|
| 2632 | Hei. Kan noen hjelpe meg med opplysninger om Olaf Trygve Johanssen Thoresen født 26.01.1881 i Oslo https://media.digitalarkivet.no/view/5809/64?indexing= Vi finner han på lnr 186 Han skal iflg FT1910 for Oslo ha bodd i Danmarksgaten som sønn av Johan August og Inger Sophie https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392286910 I en opptegnelse jeg har fått skal han ha giftet seg med Agnes M. Johansen. Fant ekteparet med datteren Helen i United States Census, 1930 Minnesota Ramsey St Paul USA https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33S7-9RHV-8F1?i=89&cc=1810731 linje 59 - 61 Der er Helen angitt til 6 år. DVS at hus er født i ca 1924 i Winsconsin USA Samtidig ser vi at Olaf og Agnes var hhv 31 år (ca 1892) og 29 år (ca 1894)da de giftet seg. Dette betyr at de må ha giftet seg i ca 1922. Går en til 1940 finner vi at Olaf er navngitt som Thomas O. Thoreson Olaf Trygve og Agnes har fått sønnen Thomas A i 1934 i Minnesota https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QSQ-G9MT-ZN26?i=38&cc=2000219 linje 31 - 34 i Findagrave fant jeg gravstedet til familien Thoreson https://www.findagrave.com/memorial/43992477/agnes-m-thoreson#view-photo=23965914 Thomas som han ble kaldt eter 1940 døde 1962 Og Agnes M døde i 1975 Spørsmålet mitt er om det er mulig til å finne Hva konen til Thomas A, Thoreson heter, og når de giftet seg. Laksevåg 20.09.2018 | Thoresen, Olaf Trygve Johanssen (I2473)
|
| 2633 | Heinrich var gift | Janson, Heinrich Martin Wahl (I6745)
|
| 2634 | Hej Per A Visst är det bra att du får de övriga I AI:1 på sid 8 tolkade. Där finns ju några barn till Olof och Elin som jag missade förut. Under dottern Kerstin, 8 år står: drängen Hans, 30 år; flyttat dottern Lifwa, 4 år (ovanligt namn för mig!) dottern Karin, 3/4 år; 1749 sonen Anders, gamle? Gummund, 23 år, i St. Böre? Erich Sigurdsson, 16 år, 1751 Änkan hustru Ingeborg Hansdotter, 50 år Johan 15 år. /Jag funderar om åren längst till vänster kan vara födelseår, men det stämmer ju inte för Erich Sigudrsson i så fall./ I AI:2, sid 43 står födelseåren för de i familjen som är kvar från 1756, och där stämmer födelseåren med dem, som finns i AI:1. Olof Andersson f 1707 Hustru Elin, f 1717 Son Jon, f 1734 Dotter Kerstin f 1742 Dotter Lifwa f 1745 Dotter Karin f 1749 Son Anders f 1752 Son Jacob f 1757, död 1758 Drängen Olof i Longeland Flickan Marta i Hallebo Drängen Erich Christopher/sson?/ i Marbroten Drängen Erik Segolsson i Gärpbo? 1759 | Råggård, Olof Andersson (I20457)
|
| 2635 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kronlid, P.D. (I20080)
|
| 2636 | Hele familien flyttet til Steneby den 22041904, konf Råggärd (P) AIIa:1 (1896-1911) Bild 1470 / Sida 132 i 1905 flyttet de til Jeppeland nr 1, og i 1911 flyttet de til Laxearby konf Steneby (P) AIIa:4 (1905-1914) Bild 3960 / Sida 722 | Familie F8507
|
| 2637 | Helene Ivarsdatter Manger #154071, * 03.04.1846 på Øvre Manger bruk 8 og 9, ? 08.04.1937 på Kveldsol gamlehjem, Laksevåg, gravlagt 00.04.1937 på Solheim Kirkegård. Når hennes mann Ole Knudsen Wallem dør i 1889 får Helene bo i uskiftet bo på eiendommen på Wallem I 1900 bor hun på Lille Damsgård, gård 53 bruk 41. Forhold til Knud Jakobsen Nøttveit #154075. Hun giftet seg med Ole Knudsen Wallem #154074, 06.07.1880 i Manger, * 00.00.1809 på Banuren under Gravdal, Askøy prgj., ? 27.06.1889 på Vallem i Laksevåg, gravlagt 01.07.1889 i Laksevåg, Ole Knudsen og Anne Nilsdatter får vilkårsbrev av Jacob Monsen for deres levetid datert 14. november 1854. | Manger, Helene Iversdatter Øvre (I28236)
|
| 2638 | Helga døde ifg Joleik(s.423), hos sin svoger Lensmannen Jens Jakopson den 23.01.19697 i Bergen. Jens Jakopseon Sandal bodde på Sandal. Joleik antyder også at hun kunne ha vært hos sin svoger, klokker Søren Jakobseon på Solheim. | Gjesdal, Helga Larsdatter (I2741)
|
| 2639 | Helga Naemi Kronstedt. Född 1893 14/9 i Bäcke (P). Död 1989 13/7 i Bäcke (P). Helga Kronstedt Norborg är den medlem i Bäckefors Missionsförsamling som har varit med längst tid i dess gemenskap. Under tiden 1936 - 1943 var hennes man skogsförvaltare Fritz V. Norborg missionsföreningens ordförande, och innan dess år 1920 - 1936 var ordförande skogsförvaltaren Petter Norborg, Helgas svärfar. 1920 har Helga hos sig, tjänsteflickan Hulda Maria Gustafsson född 1903 i Järbo (P). | Kronstedt, Helga Naemi (I20132)
|
| 2640 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klementsen, H.Ø. (I10766)
|
| 2641 | Helge Larsen Mustorp/ Svenneby, d.e. Fødselsdato: cirka 1646 (51) Død: cirka 1697 (43-59) Nærmeste familie: Sønn av Lars Aslaksen Mustorp og Anne Gulbrandsdtr Mortvet | Mustorp, Helge Larssen (I23685)
|
| 2642 | Helge og Kari solgte Storetvedt i 1904 til Conrad Mohr | Storetveit, Helge Larssen (I29871)
|
| 2643 | Helleman ble senere adotert av Ole Knudsen Wallem, og tok deretter Wallem som slektsnavn | Øvre-Manger, Helleman Knudsen (I28233)
|
| 2644 | Helmich og Gesine fikk et dødfødt barn den 22.06.1753, som deres første barn. | Familie F2831
|
| 2645 | Helsyster med skalden J.E. Nordendal. Han var gett ut ett hundra- tals rim och vers. | Nord, Fredrika (I22688)
|
| 2646 | Hemmansägare i Hugeryr. Bosatta i Gunbjörnbyn, Råggärd. Omkr 1735 till Hängesten, Ödskölt. Omkr 1737 till Hugeryr. Begravd 1777 i Råggärd ("Råggärds k:a" sid 30 gravsten nr 7). Gift 1731-01-01 i Råggärd med ana 923 Gift 1755 i Ödskölt (P) med nästa ana | Hugeryr, Per Eriksson (I22713)
|
| 2647 | Hemmansägare, klockare nr 4 och organist 1710-1721? . Död trol 1737 i Hugeryr, Råggärd(P) ("Råggärds k:a sid 101). Bouppt. dat 17370608. | Bokerud, Erik Larsson (I22709)
|
| 2648 | Hemming overtok bruket etter sin bror Andreas i 1931 (tgl skjøte 20.01.1931) | Kolstad, Hemming Pedersen (I6183)
|
| 2649 | Hendelse Han kjøpte Øvre Korskirkeallmenning 1 i 1767, Kronstad i 1781 og ved siden av her kjøpte… Dreng 1749 Bergen, Norway Stue-4, Svensgården, 13 år fra Oldenburg, Germany, far Reinholdt Ameln + var… Gesell 1748-1756 Leppen, Bergen, Norway Adresse 1767 Øvre Korskirkeallmenningen 1, Bergen, Norway Handelsforvalter 1762-1768 Leppen, Bergen, Norway Borgerskap 29 Jan 1771 Bergen, Norway Kjøpmann, se Bergens borgerbog 1751-1800 side 61. Acc. anvist av Danchert Krohn og Sr.… Prinsipal 1775 Leppen, Bergen, Norway Prinsipal 1781 Bratten, Bergen, Norway Adresse 1781 Krohnstad, Bergen, Hordaland, Norway Prinsipal 1794-1801 Finnegården, Bergen, Norway Folketelling 1801 Rode 19-37, Bergen, Norway Caractiseeret major af infanteriet og kiøbmand | Ameln, Christian Gerhard (I18183)
|
| 2650 | Hendelse 9 Okt 1905 Arne Fabrikker, Ytre Arna, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Valgt inn i ligningskommisjonen, Haus Heradstyre. Hendelse 1 Jul 1948 Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [2] Kongens Fortjenstmedalje "Da bestefar Erik fikk medaljen, var det mye festivitas. Fabrikken spanderte middag på hele familien, kollegaer og andre. Direktør Bonde foretok overrekkelsen. Bestefar var også på slottet i audiens hos Kong Håkon." - erindret av barnebarn Odd Arthur Brudvik. Yrke Arne Fabrikker, Ytre Arna, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Ullfabrikkarbeider Yrke 1 Jul 1948 Arne Fabrikker, Ytre Arna, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Stolmester | Brudvik, Erik Olsen (I14431)
|