Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 2,251 til 2,300 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2251 | Habil friidrettsutøver | Bøthun, Otto Kristoffer Martin (I16956)
|
| 2252 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berntsen, R. (I34004)
|
| 2253 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F11128
|
| 2254 | Hadde 3 barn i dette ekteskap, der alle døde som smaå | Reusch, Anne Sophie (I17277)
|
| 2255 | hadde 3 barn oppført i Dødsannonsen Heidi gift med Jørn Trond - gift med Anne Merete Roger gift med Beate | Bakke, Ingrid Karin (I29927)
|
| 2256 | hadde 7 barn | Lund, Eilert G. (I11976)
|
| 2257 | hadde barenebarn og oldebarn når hun døde | Zakariassen, Jenny (I14558)
|
| 2258 | Hadde barna 1. Gunn gift med Øystein 2 fredrik gift med Gro Siren 3 Tom gift med Mona | Mohn, Else Marie Neumann (I12692)
|
| 2259 | Hadde barna Veronica, Alexander, Mette og Julie når han døde | Blindheim, Nils Petter (I352)
|
| 2260 | Hadde bruk nr 2 i perioden 1603 - 1612. | Eikeland, Jon Nore (I3012)
|
| 2261 | Hadde dette navnet ved dåp : Normann Trygve Albertsson Kongshaug, men kalte seg Normann Trygve Albertsson Nordeng senere | Nordeng, Normann Trygve Albertsson (I9945)
|
| 2262 | Hadde en bror som også het Nils som døde 2 uker gammel i 1711. | Rolland, Nils Steffenssen (I1757)
|
| 2263 | Hadde følge de barn Barn - Partner Linda - Morten Jonny - Laila Terje - Winne Jan Egil - Anita Bjarte - Kristine | Nytveit, Turid Bårdsdatter (I9108)
|
| 2264 | Hadde følgende barn Bente gift med Thomas Kari | Sundsteigen, Asta Marie (I2340)
|
| 2265 | Hadde ingen registrerte livsarvinger | Brangerud, Iver Johannessen (I23261)
|
| 2266 | hadde også tittel Lord of Tisbaek | Dyre, Vincents Iversson (I33173)
|
| 2267 | Hadde tidligere bygselet på Sætre | Skjelde, Eirik Pedersen (I16574)
|
| 2268 | hadde to barn Renate gift med Øyvind Jill gift med Kjell samt 9 barnebarn | Salamonsen, Ellinor (I14239)
|
| 2269 | Hadde ved død følgende barn Elin gift med Svein Anne-Gro Kristin gift med Sverre samt 6 barnebarn | Eriksen, Arne-Jan (I29064)
|
| 2270 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Davies, M.H.T. (I4319)
|
| 2271 | Halbo (slekt) Slekten Halbo tilhører en gammel norsk odelsætt. Sikker stamfar er Jeppe Toreid (ca. 1550?ca. 1623) som var den største jordeieren i Blaker og en av de største på Romerike. Hans sønnesønn var Hans Gudmundsson Toreid (1634?1691). Hans Gudmundsson Toreids sønnesønns sønnesønn var Halvor Gudmundsson Sagen (1769?1852). Fra Halvors sønner stammer åtte grener.[1] Fra den femte sønnen, Søren Halvorsen Sagen (1809?1878), stammer tre linjer. Den tredje sønnen, Peter Thoretius Halvorsen (1852?1939), tok 1881 borgerskap som garver i Kristiania og hadde egen lærfabrikk og oppførte senere som byggmester og byggherre flere bygg i Oslo og omegn. Hans åtte sønner antok i 1920 slektsnavnet Halbo.[2] Av disse var høyesterettsadvokat Sverre M. Halbo, Oslo, ivrig slektsgransker og forfatter av slektsbøker. Innhold 1 Våpen 2 Referanser 3 Litteratur 4 Se også Våpen I blått en åtteoddet sølv stjerne. På hjelmen en åtteoddet sølv stjerne.[3][4] | Foss, Jeppe Tormodssen (I33927)
|
| 2272 | Haldor og Bothilda fikk 9 barn i perioden 1836 til 1857. (4 gutter og 5 jenter). Ingeborg barn nr 6. | Hodne, Haldor Amundssen (I31464)
|
| 2273 | Halfdan er blokmagersvend ved FT 1865. Han utvandret til Amerika og bosatte seg i Chicago området. | Simonsen, Halfdan (I19722)
|
| 2274 | Halfdan Wiberg (født 4. oktober 1863 i Bergen, død 1951) var fotograf, kunstmaler og mønstertegner i Bergen. Han var sønn av kledehandler og skreddermester Peter Christian Wiberg og Fredrikke Helene Sørensen. Wiberg var gift første gang med Sigvarda Othinka Sivertsen (d. 1909), og andre gang med Gertrude Margrethe Ravn Koren (f. 1873). Han ble utdannet som tegner hos Knut Bergslien, senere i Amerika. Begynte med fotografering før 1883, hadde atelier i Bergen med adr. Torvalmenningen 4, senere Smaastrandgaden, sluttet da han i 1890 ble ansatt som mønstertegner og kontorsjef på Tangens Gardinfabrik. | Wiberg, Halfdan (I15532)
|
| 2275 | Halle Torkildsen Botner er stamfar til den yngre Botner-slekten. Han bletrolig født omkring år 1500. "Helie Botner" nevnes i 1528, da han betalte 1 mark skatt. Året etter, i 1529, fikk Halle Torkildsen, som skal ha vært av Botner-ætten, "quittans for Mandslet" etter å ha stukket ned Kolbjørn Bårdsen. I 1552 er Halle Torkildsen nevnt på den ene side i en grensetvist angående skogsteigene til gårdene Jellebøl, Børresrud, Blakstad og Helsjø i Høland. En av Halle Torkildsen Botners sønner, Eivind Hallesen, bodde siden på Jellebøl, som må ha vært islektens eie fra senest 1552. Under 7-årskrigen ble gården Botner lagt i aske, og dette har trolig skjedd i forbindelse med svenskenes angrep i 1567. Halle var gift med Gjøa Mogensdatter, datter av Mogens Gulbrandsen. De hadde minst tre barn: Gulbrand, Eivind, Gyri og sannsyneligvis enda en datter. Alle må være født omkring midten av1500-tallet. (Kilde: Slekten Botner i Høland ca år 1500-1800 av Odd Ottesen, 1982). | Botner, Halle Torchildsen (I14449)
|
| 2276 | Halle var bruker av gården Holtet i Høland , av skyld 5 lpd, som han kjøpte i 1712 av pantehaveren Mogens Vinsnes i Fet. I 1690 løste han inn halve Mjølnebak, 2 1/2 lpd, av pantehaver Christian Knudsen, og den andre halvparten ble innløst av broren Jørgen , #19361. | Botner, Halle Gulbrandssen (I21387)
|
| 2277 | Hallvard, iflg "Vår felles slektshistorie side 107, var i 1368 fehirde( kongelig skattemester) i Oslo og ridder. Han hadde samtid endel av Oslo Syssel, nemlig Røken og Hurum, som gaute Eriksen (Galte) hadde hatt året før-. hallvard gav gods i "Refvolom" på Romerike for sin sjel (sjelemesse) til Vår Frues kirke i Oslo, noe som ble stadfestet av Håkon Håokonsson i 1372. Han levde vistnok fremdeles i 1391, i flg Bakkevig. | Smør, Hallvard Jonsson (I6291)
|
| 2278 | Halstein fikk bygselet en part av Jordal bnr 2 den 04. januar 1732 av enken Karen Widing | Rolland, Halstein Johannessen (I30829)
|
| 2279 | Halvor bodde ennå i 1709 på Grepperud, men overtok innen 1709 som bruker på Gromsrud | Gromsrud, Ole Halvorsen (I3419)
|
| 2280 | Halvor Eriksen Haneborg Hopp til navigeringHopp til søk Halvor Eriksen Haneborg (født 6. mai 1743, død 15. april 1800) var gardbruker og lensmann i Aurskog fra 1786 til 1795. Han tok navnet Haneborg som slektsnavn, og regnes derfor for stamfar for slekta Haneborg eller Hanneborg. Disse har satt sitt preg på Aurskog, Blaker, Fet og andre bygder, Halvor var blant annet far til stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847) og oldefar til konsul Anders Olai Haneborg (1836-1920). Innhold 1 Liv 2 Etterslekt 3 Referanser 4 Kilder Liv Halvor Eriksen Haneborg ble født på Mellom-Haneborg (gnr 6/1)[1] i Aurskog den 6. mai 1743, og var eneste sønn av gardbrukeren Erik Madsen Haneborg (1700-1775) og kona Anne Andersdatter Haneborg nordre (1705-1787). Han var ett av fire barn som overlevde barndommen, og eneste sønn.[2] I ungdommen tjente han muligens hos prosten i Christiania, og iallfall på gardene Hogstad og Hareton: «Jeg har en lang tid til dels opholdt mig paa Hogstad hos lensmand Anders Pedersen og Hareton; men paa begge disse steder kan jeg ikke længere gjøre mig haab til noget vist, ei heller er dette mig tjenligt i fremtiden».[3] I 1766 ble han dragon, 22 år gammel, og samme år ble han gift med Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808), som var datter av Ole Amundsen på Halvorsrud østre (gnr 13/1).[4] Aksel Haneborg skriver følgende om ekteskapet mellom dem: Der fortælles, at da Halvor fridde til Berthe Halvorsrud, og hun derfor var paa Mellem-Haneborg for at «himse» (se til sit kommende hjem), saa la hun merke til, at der kun var tre fladbrødlever paa boden. Hun var da bange for at komme til et saa «snødt» hus. Berthe siges at ha været en skjønhet og dessuten var hun en flink og bra kone. De arbeidet sig op til velstandsfolk.[5] Halvor Haneborg var dragon fram til 1773, da han fikk avskjed fordi han ikke kunne bruke høyrehanda. Han fikk bygselen over garden etter faren sin i 1775, og ble lensmann i 1786. Ifølge Aksel Haneborg betalte han forrige lensmann Adolf Carl Møllerup 350 riksdaler for lensmannsombudet. Halvor Haneborg døde på Mellom-Haneborg 15. april 1800, etter å ha forkjølet seg i kirka. Etterslekt Halvor og Berthe Haneborg fikk ei stor etterslekt: Anders Halvorsen Haneborg (1767?1847), gift 1793 med Berthe Sofie Nordbye (1774-1853). Han kjøpte garden 1804. Senere vaktmester og stortingsmann. De fikk fem barn, hvorav fire vokste opp: Anne Sofie Haneborg (1795-1889), gift med Thorvald Heyerdahl på Nordre Haneborg, Ole Haneborg (1798-1884), far til blant annet Anders Haneborg og Holm Haneborg, Halvor Haneborg (1801-1853), brukseier og ordfører i Fet, og far til konsul Anders Olai Haneborg, og vaktmester og brukseier Christian Haneborg (1807-1905). Marthe Halvorsdatter Nordbye (1770-1824), gift 1790 med «vaktmester ved dragonerne Lars Olsen Nordbye» på Haneborg søndre (1767-1850). Han var bror til kona til Anders Haneborg, og de to var derfor «dobbelt besvogret». Ole Halvorsen Hanneborg (1775?1848) på Haugrim, lensmann i Aurskog 1795-1818. Han brukte navneforma Hanneborg med to n?er. Jokom Halvorsen Haneborg (1780-1867), gift 1809 med Anne Gudmundsdatter Aamodt (1785-1866). Fikk Nordre Mangen etter faren sin. Referanser Lillevold 1961, side 171-186. Merk at alle gardsnumrene brukt i denne artikkelen er fra før kommunesammenslåinga mellom Aurskog, Hølandskommunene og Setskog. Etter denne sammenslåinga har matrikkelgardene i Aurskog fått nye nummer. Lillevold 1961, side 184. Gjengitt i Haneborg 1914, side 12. Anders Pedersen Hogstad var lensmann i Aurskog fra 1751 til 1761. Lillevold 1961, side 362-364. Haneborg 1914, side 12-13. Kilder Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket. Haneborg i Store norske leksikon. Christian Haneborg i Store norske leksikon. Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket. | Haneborg, Halvor Eriksen (I20597)
|
| 2281 | Halvor og Anna overtok driften av gården Fehn i 1888, og tok nanvet Fehn fra dette tidspunkt. Han ble koppevaksinert 24.11.1857, og fikk karakteren meget godt ved konfirmasjonen | Susaas, Halvor Halvorsen (I7387)
|
| 2282 | Halvor og Meline hadde 8 barn | Haneborg, Halvor Helgessen (I21508)
|
| 2283 | halvor var gift, men konen er pr dato ukjent. De skal etter sigende ha hatt 5 barn, 3 sønner, Peder, Johan, og Ole ( alled med ukjent fødselsår) 2 døtre Maren Sophie med ukjent fødselsår, og Maria født i 1797. | Altenburg, Halvor Johanssen (I24383)
|
| 2284 | Halvor var lærer og klokker i Hosanger. Fordi han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest drog han i 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København. | Bergås, Halvor Lassesen (I24287)
|
| 2285 | Hamre MINI A12 føbte kvinner 1845 side 118 lpnr 45 | Gaustad, Anna Olsdatter (I8766)
|
| 2286 | Han arva Stovreim, var riksråd og væpner. Videre deltok han i riksrådsforhandlinger i Marstrand i 1389. Han var også blandt arvingene til Nordfjordsgodsene Se www.museumsnett.no/yrjarheimbygdlag/bebyggelse | Rømer, Svale Ottoson (I6862)
|
| 2287 | Han antok navnet Olsen etter sine pleieforeldre og var kjøpmann på Bryggen i Bergen. Stifter av Det Hanseatiske Museum i 1872. https://hanseatiskemuseum.museumvest.no/ | Wiberg, Johan Wilhelm (I16534)
|
| 2288 | Han begikk selvmord i 1870. Ihht Hyllestadboken. ihht klokkerboken står det at Berent 72 Aar gammel "Tog livet af sig ved et Knivestikk i Hovodet-- NB" | Giil, Berent Andersson Indre (I34634)
|
| 2289 | Han ble bruker av bruk nr 3 etter at svigerfaren døde | Ferstad, Nils Olssen (I11448)
|
| 2290 | Han ble dansk adelsmann i 1567. Otte var tilstede ved kongehyllingen i Oslo i 1591. Han skal ha hatt fire barn med Anna. Med sin hustru fikk han foruten Vatne og Valvatne en del annet Orm- og Smør-gods. Kristine Torsteinsdatter av Smør-slekten hadde gitt sin sønnedatter (Ottes hustru) gårdene Valvatne, Almaas og Lillebø på Stord. Otte ble i 1589 stevnet ang. denne gaven og ang. Brunla gods på Sørlandet, som Erik Eriksen Orm hadde solgt, samt ang. en sag ved Fuglesalt (Sagvåg??) av Eline Eriksdatter Orm, enke efter Jon Gautesen til Sveen. Det kom til forlik 26. sep 1589 og Eline, som bodde på Valvatne, skulle flytte fra gården. Året etter, den 31. juli, ble det nytt forlik, delvis om det samme og om en annen sag ved Fuglesalt. Etter sin manns død giftet Anna seg med en bondegutt, Jens Mogensen. Kilder: Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter, bind I s.99 og 110, bind II s.204. Otte giftet seg med Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, datter av Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne og Magdalena Kristoffersdatter Tronds, i 1576. (Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.) | Orning, Otte Thomassen (I4976)
|
| 2291 | Han ble norsk statsborger i 1779 Kom trolig til Bergen rundt juli 1770, vel 30 år gammel | Grieg, Alexander (I11994)
|
| 2292 | han ble også kalt Lars Johannessen Øvre Humlevik | Hagen, Lars Johannessen (I31198)
|
| 2293 | Han ble oppfostret hos sine besteforeldre på Gaustad, Ole og Brite Gaustad, med døde som liten. | Aase, Bernt Andreas Andersson (I8687)
|
| 2294 | Han ble oppfostret på Gaustad hos sine Besteforeldre Ole og Brita Gaustad. I ungdommen bodde han hos sin onkel og tante, Lars og Monsina Gaustad. | Aase, Nils Olai Andersson (I8686)
|
| 2295 | Han ble skrevet inn som Vinsians under døpen . | Vafet, Wintzents Engelsen (I2392)
|
| 2296 | Han ble skrevet inn ved Katedralskolen i 1787 den han i 1788 og 1789 sto oppført med karakteren "Meget Godt Haab". I 1790 står det i elevprotokollenat Jan "fulgte sin Fader til Kiøbenhanv 1790, og kom ey tilbage". Han kom tilbake etter noen år i København, og bosatte seg i Åstveit på slutten av 1790-tallet. | Greve, Jan Arentsen (I14002)
|
| 2297 | Han blev kyrkoherde 1787 Rölanda söder om Ed. Jacob Olavi var den som först tog sig namnet Örtenblad. Hans efternamn var egentligen Bryngelsson. Namnet Örtenblad antas härstamma från Örsjön väster om Mellerud där orten Ör och Örs kyrka ligger på den östra stranden. Det skulle dock dröja till 3:e generationen på moderns sidan genom Jacob Olavis syster Kristin (Stina) Nilsson innan namnet Örtenblad dök upp på nytt i den släktgren som härstammar från Fritjof Örtenblad, genom konditorn Jonas Nilsson som antog efternamnet Örtenblad efter Jacob Olavi som ett tillägg till hans egenliga namn Nilsson. Jacob Olavi förde namnet Örtenblad vidare i sitt gifte med Anna Hasselroth och deras 6 söner (varav en dog 2 år gammal). Efter Jacob Olavi härstammar den andra grenen Örtenblad (med Stig Örtenblad) där flera präster förekommer. Han föddes förmodligen på torpet Bockepöl tillhörande orten Forsebol väster om Örsjön. Han var gift 2 ggr: 1:a gifte med Anna (f. Hasselroth) som han fick 8 barn (6 pojkar och 2 flickor) med. Det 2:a giftet 1804 vid 59 års ålder med Sara Dahlin (då 45 år) dotter till sockenadjunkten i Ör, Lars Dahlin, gav inga barn. -- Ur ur prästloggbok, Ör församling, Dalsland, sidan 414: Han inledde sin skolgång i Åmåls skola 1758, därefter vid Karlstads skola 1760, till gymnasiet 1764. Han studerade sen vidare i Uppsala från 1767. Blev prästvigd 24 november 1769. Han blev sockenadjunkt i Holm, Dalskog och Skållerud, Dalsland, 1784. Kyrkoherde i Rölanda 1787. Prost 1808. Var notarie vid prästmötet 1784. Vid en överenskommelse med sockenmännen i Holm, Dalskog och Skållerud på socken stämman i Holms kyrka 24 september 1769 skulle han få 2 kappar strid och ren råg av hemmansbrukarna och 1 dito av torparna. Ur en självbiografi av Carl Johan Ekströmer (1793-1860), underläkaren, fältläkaren i kriget mot Napoleon, överkirurgen, Konungens livmedikus. 1837 utnämnd till ?Generaldirektör över hospitalen samt de civila lasaretten och kurhusen i riket?: Carl Johan Ekström adlades Ekströmer för sina förtjänster 1836. Självbiografi, Stockholm 1964, sidan 28: "Vistandet på Rölanda (1802) var ett angenämt ombyte från det i hemmet och utgjorde för mig övergången från litet barn till pojke. Av kamraterna bemöttes jag i allo såsom bror och av kyrkoherden och hans fru Anna Cajsa Hasselroth såsom son. Levnadssättet var enkelt, stilla och partiarkaliskt. i många delar som Ödman beskriver i sin skrift "Erinringar från hembygden och skola". Kyrkoherden själv, en präst av det gamla slaget, men mer bildad än andra jag minns av det slaget, överlämnade undervisningen helt och hållet till informatorer, bl. annat Olle Örtenblad och gav för övrigt oss pojkar mycken frihet. Hans fru, klädd om en välmående bondhustru gick från morgon till kväll i sitt hushåll och hade för oss vildbasar aldrig annat än goda och vänliga ord, även då vi kunnat förtjäna annat. Gladare skoltid kunde ingen ha haft än min i Rölanda och inte heller nyttigare, för läsningen gick bra och uppfostran, även om den var mild, var dock i allt ägnad att lära sig dygd och rena seder, att vara flitig och arbetssam samt hålla sinnet friskt genom kroppsrörelser och livgivande förströelser i den friska luften av den art som endast landet kan erbjuda. Denna tid är outplånligt fästad i mitt minne, förknippad med den innerligaste tacksamhet och vördnad för de gamle, med syskonkärlek till kamraterna. En älskligare, bottenärligare släkt har aldrig funnits." Ref.: Omnämns i sonen Olofs biografi i Carlstads stifts herdaminne | Örtenblad, Jacobus Olavi Olfsson (I32985)
|
| 2298 | Han blev Student fra Bergen 3. Decemher 1649, var siden personel Ka pellan i Leikanger hos Provst Erik Iversen og blev 1662 Sognepræst til Jølster. Under 17. Marts 1656 ansøger han om Tilgivelse for begaaet Lejermaal med Provstens Datter i Leikanger og fik ogsaa 13. Maj samme Aar Kongebrev paa at maatte ansættes i Embede efter tre Aars Forløb Gift med Maren Finde, Datter af Provst Peder Jørgensen Finde, Sogne præst til Førde. Hun boede som Enke paa Gjesdalshaugen, og hendes Navn fandtes tidligere over Hovedindgangsdøren til Aalhus Kirke, Jølster Prgid. 3 Børn, der af Sorenskriver Steen kaldes: Hans, Maren og Barbara, medens de øvrige Kilder har Peder, Maren og Anna. (30- 34* 36tL 39). | Bugge, Daniel Hansson (I7860)
|
| 2299 | Han bodde her til 1836 da han og familien flyttet til Lille Damsgård. | Ortun, Ola Pedersson (I1635)
|
| 2300 | Han bodde på gården 06.02,1689, da husene ble tatt av et snøskred. Søren var sønnesønn av sogneprest Jacob Hansen Schaaning, og bodde en tid på Nedrebø. Joleik har skiftet etter Søren i 1700, se Joleik side 637. Joleik har også på side 677 uttalt at arveskiftet etter Søren var i 1700. Søren var klokker på slutten av 1690 årene , antagelig fram til sin død den 07.11.1698. | Solheim, Søren Jensson (I2719)
|