Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 2,001 til 2,050 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2001 | G O Sars Zoolog Innhold VERKER KILDER OG LITTERATUR PORTRETTER M.M. OGSÅ KJENT SOM Georg Ossian Sars FØDT 20. april 1837 FØDESTED Kinn (nå Flora), Sogn og Fjordane DØD 9. april 1927 DØDSSTED Aker (nå Oslo) Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Zoolog. Foreldre: Prest og professor Michael Sars (1805?69) og Maren Cathrine Welhaven (1811?98; se Maren Sars). Ugift. Søstersønn av Johan Sebastian Welhaven (1807?73) og Elisabeth Welhaven (1815?1901); bror av Ernst Sars (1835?1917) og Eva Nansen (1858?1907); fetter av Hjalmar Welhaven (1850?1922); svoger til Thorvald Lammers (1841?1922) og Fridtjof Nansen (1861?1930). Georg Ossian Sars var en av grunnleggerne av norsk fiskeriforskning og sin samtids fremste ekspert på krepsdyrenes systematikk. Sars vokste opp på Manger ut mot havet på vestlandskysten, hvor faren ble sogneprest 1839. Han ble sendt til Bergen katedralskole 1852, og 1854 kom han til Christiania katedralskole da familien flyttet til hovedstaden. 1857 ble han immatrikulert ved universitetet, og etter anneneksamen året etter gikk han i gang med medisinstudiet. Ved siden av drev han naturstudier og interesserte seg særlig for fugler. Så kom en periode hvor han leste alt om hvalene. Men en dag fikk han i hånden svensken Wilhelm Lilljeborgs verk om mikroskopiske vannlopper i Skåne. Sars hadde nå selv tilgang til mikroskop og drog med finmaskede nett på ekskursjon til innsjøer og dammer rundt Christiania. Han drog i land mange av Lilljeborgs arter, men også en del helt nye og ubeskrevne. Om disse vakre små dyrene holdt han sitt første og rikt illustrerte foredrag i Videnskabs-Selskabet 1861. Manuskriptet ble trykt i flere deler i selskapets Forhandlinger, og en mer samlet fremstilling, Norges Ferskvandskrepsdyr, ble 1863 belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Sars var intet briljant intellekt, men hadde solid hukommelse og meget god tegneferdighet og dermed de beste forutsetninger for systematisk arbeid med naturens mangfold av arter og slekter. Han ble en velkommen støtte under ofte strabasiøst feltarbeid til sjøs da farens helse begynte å svikte i 1860-årene, og han bidrog som illustratør til farens verker. Han fikk også egne reisestipend for å studere Norges krepsdyrfauna. Fra januar 1864 var Sars stipendiat for å drive praktisk-vitenskapelige undersøkelser om Norges fiskerier, et statlig tiltak med sikte på bedre forståelse og forvaltning av økonomisk og ernæringsmessig viktige naturressurser. Her oppdaget Sars i Lofoten at torskens rogn ikke synker til bunns som hos silda, men flyter i og nær havflaten (pelagisk). Slik pelagisk rogn skulle han senere konstatere hos flere fiskearter, for eksempel makrell. Han leverte studier av torskens utvikling i egg og yngel og vandringer i havet, og 1865 gjennomførte han et vellykket eksperiment med kunstig befruktning av torskerogn. Sars gjorde også anatomiske studier av hvaler og ble ofte konsultert av myndighetene om forhold som angikk hvalfangsten. Sommeren 1872 begynte han studiet av vårsildfisket, og fra 1873 overtok han ledelsen av saltvannsfiskeriundersøkelsene, et ansvar han beholdt til 1893. Feltarbeidet i Nord-Norge gav også grunnlag for Sars' omfattende oversikt over Norges arktiske mollusker (1878). 1870 ble Sars universitetsstipendiat og 1874 professor i zoologi. Han arbeidet noen år vesentlig med å redigere og publisere farens etterlatte manuskripter, hvor han også selv ? i overensstemmelse med farens syn ? gav sin tilslutning til de nye evolusjonære synsmåter aktualisert av Darwin. G. O. Sars' egne verker kjennetegnes ellers ved praktisk talt å være fri for teoretiske overlegninger, noe som dels skyldes manglende teoretisk begavelse, dels usikkerhetene ved mer teoretisk spekulasjon, men nok også en frykt for å få forskningen forstyrret av samtidens mer kontroversielle livssynsdebatter knyttet til naturvitenskapens erkjennelser. I sine forelesninger skal Sars ha vært mer frittalende. Sammen med matematikeren Sophus Lie og fysiologen Jakob Worm-Müller etablerte Sars 1876 Archiv for Mathematik og Naturvidenskab, et tidsskrift som utfordret de mer konservative professorer ved universitetet. Men aller best likte han seg i roen ved arbeidsbordet, med lupe, mikroskop og tegnepapir, eller ved observasjon av levende krepsdyr i små akvarier. Sammen med grunnleggeren og bestyreren av Det Norske Meteorologiske Institut, Henrik Mohn, tok Sars initiativet til Den Norske Nordhavs-Expedition med dampskipet Vøringen somrene 1876?78, Norges første storsatsing på naturvitenskap. Ekspedisjonen samlet inn et rikt materiale av marine invertebrater og data om vær, havstrømmer, sjøtemperaturer, vannkjemi og dybdeforhold i området mellom Norge, Island, Jan Mayen, Spitsbergen, Bjørnøya og Finnmark. Mohn, Sars og flere av de glade amatørzoologene tilknyttet Bergens Museum ble med på sjøen og fikk husket seg ganske grundig, tidvis til fiolinakkompagnement fra Sars. Sars bearbeidet i flere bind krepsdyr og havedderkopper fra denne ekspedisjonen og fra britenes verdensomseilende Challenger-ekspedisjon, som var inspirert av Michael og G. O. Sars' oppdagelser. Nordhavsekspedisjonen var dels motivert av ønsket om å øke kunnskapen om de viktige fiskeslagenes leveområder og vandringer og å forstå vær og vind i det de døpte Norskehavet for å sikre liv og fartøy i fiskeriene. Sildefisket hadde i flere år vært i tilbakegang, og ulykkesprosenten på sjøen var skremmende stor. Men ekspedisjonen var også motivert av håpet om å finne arter som kunne belyse evolusjonsteoriene. Samarbeidet mellom Mohn og Sars ble skoledannende for norsk havforskning, som kom til å utmerke seg ved en integrert forståelse av biologiske og fysisk-kjemiske forhold. Sars' store pasjon forble gjennom hele hans forskerliv krepsdyrenes mangfold og systematikk. På dette felt var han anerkjent som sin samtids fremste ekspert, og han førstegangsbeskrev et vell av nye arter. Han fikk tilsendt materiale fra mange hav og innsjøer verden rundt og publiserte for eksempel 12 arbeider om Det kaspiske hav, flere om de store sjøer i Afrika, om Australia, Sør-Amerika, huler i Malaya, fyrsten av Monacos havforskningsekspedisjoner osv. Sars' hovedverk er An Account of the Crustacea of Norway, utgitt av Bergens Museum, en ren katalog som består av knappe beskrivelser og gode tegninger av alle artene. Noen norske krepsdyrgrupper som ikke er med i dette verket, hadde Sars behandlet separat i tidligere monografier. Sars var ugift og bodde det meste av sitt voksne liv sammen med broren Ernst på ?gutterommet? hjemme hos moren til hun døde 1898; da flyttet de til søsteren og svogeren Mally og Thorvald Lammers. G. O. Sars gikk formelt av som professor 1918, men arbeidet flittig med sine krepsdyr frem til sin død, få uker før han ville ha fylt 90 år. Mye av hans materiale finnes på Zoologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hans arbeider er stadig (2004) blant de mest siterte av noen norsk naturforsker (de nålevende inkludert!) i internasjonal faglitteratur. G. O. Sars ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911 og var æresdoktor ved Uppsala Universitet. Flere hav- og fiskeriforskningsfartøy er døpt G. O. Sars, og tidsskriftet Sarsia og Sars-senteret for marin molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen er oppkalt etter ham og hans far. | Sars, Georg Ossian (I18815)
|
| 2002 | g) Gurine Fredrikke Simonsen, f 15.09.1813 døpt 19.09.1813 i Askøy. Død barnløs i 1887 (adoptivdatter Elisabeth) gift med ingeniør Beichmann | Simonsen, Gurine Fredrikke (I19743)
|
| 2003 | Gabriel bygslet bruket bnr 1, Hopsdal, etter verfaren den 16.05.1811 av Anders Andersson Reistad. Han hadde ervt dette etter faren Anders Askjelson i 1805. | Lampe, Gabriel Joresen (I6823)
|
| 2004 | Gardbruker - Kårmann på Blindheim bnr. 7 | Kvamstøl, Johannes Nilssen (I13)
|
| 2005 | Gardbruker Jacob Nilsen; Gunild Maria Evensdatter Engen til Slettingsdali Andebu | Slettingdalen, Nils Christian Jakobsen (I7381)
|
| 2006 | Garden Førde låg fram til 1964 til Breim i Nordfjord, men vart ved kommunereguleringa flytta over til Jølster i Sunnfjord. Garden er med i den gamle bygdeboka for Gloppen-Breim av Jakob Aaland, og med i bygdeboka for Jølster ved A. O. Klakegg. Men ein gard som har vore i grenseområdet mellom to sorenskriveri, mellom to prestegjeld og (ei tid) mellom to futedømme, er det ikkje lett å halde styr på i kjeldene. Difor har eg laga ei revidert utgåve av opplysningane som gjeld dei eldste slektsledda på garden. Sjølve teksten er laga i 1986, og eg har nytta den ved gjevne høve, men den har ikkje vore publisert tidlegare. | Bogstad, Rasmus Knutson (I7605)
|
| 2007 | Garnisonssoldat i Bergen ved vielse | Erdal, Henrik Hanssen (I15020)
|
| 2008 | Gav i 1869 kår til faren Johannes og stemoren Brita | Blindheim, Johannes Olsen (I10058)
|
| 2009 | Gavlagt i samme grav /under samme gravstein som sin bestemor Maria Nærdal | Sundsbak, ViktorVictor (I86)
|
| 2010 | geb. aus Rostock 12. juli 1729, 10 kinder | Mohn, Christian Joachim (I9490)
|
| 2011 | General Notes: Abel var fra Horn på Løkta, og ved folketellingen i 1801 bodde han ennå på farsgården. På den samme gården var det dengang en tjenestepike, Ana Chirstina Andersdatter, som Abel fikk et 'uægte' barn med i 1801. Senere, i 1804, så giftet Abel seg med denne tjenestepiken, og i 1805 fikk de enda en sønn. I Nesna 1800-1920 er det kort referert fra rettsprotokollen for 1801: 'En ung mann ved navn Abel Olsen hadde om vinteren i sinne angrepet sin egen far - brutt han ned i senga og i vrede trykket faren så hardt mot veggen at en oppsatt linklave falt ned. Abel hadde likeså røsket stolen vekk under faren, så faren falt baklengs mot golvet. Han hadde også slått sin mor bak øret.' Den 8. juli 1832 omkom Abel Olsen sammen med sine to sønner, som begge var ganske nygifte og hadde fått ett barn hver. | Horn, Abel Olsson (I12555)
|
| 2012 | General Notes: Ana Chirstina var fra Indre Odden i Herøy, men i 1801 var hun kommet til Horn som tjenestepike. Der fikk hun et 'uægte' barn med sønnen på gården, Abel Olsen, som hun senere giftet seg med . I 1832 druknet både hennes mann og begge hennes sønner. | Odden, Anna Christina Andersdatter Indre (I12556)
|
| 2013 | General Notes: Anders var 'uægte' barn av ungkaren Abel Olsen Horn og tjenestepiken på denne ungkarens farsgård. Da Anders ble konfirmert, som 18-åring, sto det i kirkeboken at han hadde 'huusbonde Peter Lorenz Johnsen Horn'. Hans karakterer var da som følger: 'God Kundskab, og af Opførsel nogsaa maadelig Kundskab men sedelig' Anders fikk to barn sammen med Gjertrue Kirstine før de giftet seg. De var tjenestefolk på Horn. Etter at Anders Abelsen hadde vært gift i knappe to år, og fått en datter, forliste og omkom han sammen med sin far og sin bror Faddere: Andrina Abelsdatter Horn Anne Andersdatter ibid. Ole Anderssøn Erich Pedersøn ibid. Sr. Nodtler Konf. dato 1820 Konf. sted Nesna | Horn, Anders Abelsson (I10552)
|
| 2014 | Generalkonsul | Fasmer, Hans Berent Forman (I29552)
|
| 2015 | Generelle notater: 'Yngve Nedrebø, SAB / DA, 21.9.2008 09:52 (2) Dato 5. juni 1762, enke Ane Knudsdatter, som hadde sin salige manns far Anders Siursen Koldahl som lagverge, og barna Anders, 9, Knud 7 3/4, Engel, 2 3/4, og datteren Elen, 5 1/2. Som verger nevnes farbroren Jaen Tvedteraas, Hans Udschot og mostermannen Omund Eie.' Ekteskapsnotater: 24. juni 1751 i Fusa, Os ble g. etter kgl. bevilgning av 19. feb. s.å. m. sin tremenning Anna Knudsdatter Bolstad | Trengereid, Sjur Andersson (I4231)
|
| 2016 | Generelle notater: Anders er nemd som brukar her i presten sitt manntal i 1666. Dessutan er han nemd som "Kirkeombudsmann for Samnanger Kirke" i 1668, og som lagrettemann i 1686. | Langeland, Anders Monsson (I7980)
|
| 2017 | Generelle notater: Den 30/10 1780 fikk Ole skøte på bruket av Tørris Askildsen. Bruket var på 18 mrk. I Bergenhus Infanteriregiment sin forteinelse fra 1806 over muligeskyssbåter ved moblisering, er Ole oppført å ha 1 færing til kirkebåt, og som romslig kan ta 3 personer. I 1777 fikk de mulkt (en kuverd) for å ha vært"tidlig med hinanden". Oml. 1781 flyttet de til Hustruli, der de fikk seg jord. | Bysheim, Ole Olssen (I30814)
|
| 2018 | Generelle notater: Konfirmert i Løken kirke 3.oktober 1915 Var ugift og drev bruket sammen med bror Ole. | Skrepstad, Tora Elisabeth Bengtsdatter (I28851)
|
| 2019 | Generelle notater: Martha Arnesdatter Fyllingsnes, født i 1818, død den 29-6-1879. Gift første gang med Baste Jacobsen. De fikk 2 døttre og 3 sønner. Jacob, den førstefødte. Så kom Lisbeth, deretter Gjertrud og så Arne og Baste. Etter Baste kommer Bastesenslekten inn. Når Martha var gravid med Baste, mistet hun mannen Baste. Han druknet i Osterfjorden mellom Hamre og Fyllingsnes på vei hjem fra kirken.(Se under Baste Jackobsen). Martha giftet seg om med Nils Olsen Kolås. Med han fikk de flere barn. Gjertrud giftet seg med en felespiller, Borge på Voss. Han var også turistfører. Det er etterkommere etter dem på Voss. En datter ble gift Nævdal. En sønn Ole overtok gården på Kolås. Her er det også etterslekt til. Det er muligens flere jeg ikke kjenner til. Når den eldste sønnen til Baste og Martha. Jacob, ble gammel nok til å gifte seg, overtok han gården. Moren Martha og stefaren måtte da flytte til en gård Kolås ikke så langt fra Fyllingen. Ellers er det bare å si om Martha Arnesdatter's slekt at hennes foreldre var søskenbarn. Hun tok sitt eget liv vedhenging i 1879. notatet er hentet fra http://basteson.com/web/basteaner/a1.htm#g1 | Fyllingsnes, Martha Arnesdatter (I20977)
|
| 2020 | Generelle notater: Nemd i 1645. Mormor hennar var Ingeborg Ingebriktsdtr Foer - datter til Ingebrikt Foer. http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=gr12421669 &gardpostnr=24&personpostnr=24&merk=24#ovre død Marita: Merknad: Marita sin mormor skal være Ingeborg Ingebrigtsdatter Foer som ble gift til Midt Mjelde i Haus. | Langeland, Marita Torsteinsdatter (I13531)
|
| 2021 | Generelle notater: Nils har bodd utenbygds, trolig på Fyllingsnes, til 1742. Skifte på Bjørsvik 1785 og 1789. Nils var medhjelper. | Bjørsvik, Nils Børjessen (I24217)
|
| 2022 | Generelle notater: Sjurd var son til Anders Monsson Langeland. Samnanger bind 1, side 295 og 547. Brita var enkja då ho gifta seg med Sjurd. Der var rikdom i Koldal, det kan ein sjå av arveskiftet ette Brita dagsett 15.5.1721, der buet er uppgjort med 1116 rd. utan skuld. REFN: T1:295 Giftermål: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=OSVIGDE&gardpostnr= 1957&personpostnr=1957#nedre | Gjerdevik, Brita Hansdatter (I4229)
|
| 2023 | Generelle notater: Sjurd var son til Anders Monsson Langeland. Samnanger bind 1, side 295 og 547. Brita var enkja då ho gifta seg med Sjurd. Der var rikdom i Koldal, det kan ein sjå av arveskiftet ette Brita dagsett 15.5.1721, der buet er uppgjort med 1116 rd. utan skuld. REFN: T1:295 Giftermål: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=OSVIGDE&gardpostnr= 1957&personpostnr=1957#nedre | Langeland, Sjur Andersson (I4228)
|
| 2024 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rieber-Mohn, G.F. (I8637)
|
| 2025 | Georg Johannesen (født 22. februar 1931 i Bergen, død 24. desember 2005 i Egypt) var en norsk forfatter og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole tok han magistergraden med en avhandling om vårmotivet hos Olaf Bull. Johannesen er særlig kjent for boka Om den norske tenkemåten (1975), som Dagbladet i 2008 kåret til etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelse.[1] Innhold [skjul] 1 Høst i mars 2 Dikt 3 Kassandra 4 Samfunnssatire 5 Romanen om Mongstad 6 Den norske tenkemåten 7 Den norske skrivemåten 8 Rhetorica Norvegica 9 Forhold til kommunismen 10 Kunstmaleren Georg Johannesen 11 Død 12 Verker 12.1 Romaner 12.2 Lyrikk 12.3 Skuespill 12.4 Faglitteratur, essays m.m. 12.5 Om Georg Johannesens forfatterskap 13 Priser 14 Referanser 15 Eksterne lenker Høst i mars[rediger | rediger kilde] Johannesen debuterte som forfatter i 1957 med romanen Høst i mars om to unge elskende gymnasiaster som får kjærligheten ødelagt av samfunnets normer og moral, og som hver på sin måte ender opp i det ekstreme. Dikt[rediger | rediger kilde] Lyrikkdebuten i 1959 med Dikt 1959 innvarslet et brudd med den sensymbolistiske lyrikken fra 1950-tallet. Samlingen Ars moriendi eller de syv dødsmåter fra 1965 spiller på den kristne troslærens sju dødssynder, men uten noe religiøst aspekt. I 1999 kom Ars vivendi, som tilsvarende refererer til de sju dydene tro, håp, kjærlighet, mot, måtehold, rettferd og klokskap. Begge samlingene er fulle av referanser til en rekke tekster fra mytologien, Bibelen og andre tekster fra oldtiden. Inspirasjonen fra Bertolt Brecht er tydelig i hans egen diktning, og han gav i 1961 ut en samling med hundre gjendiktninger av Brechts lyrikk. Kassandra[rediger | rediger kilde] I 1967 oppførte Det norske teatret skuespillet Kassandra, tydelig Brecht-inspirert, men også prega av revy og kabaret. Kassandra er en moderne utgave av en komedie av Aristofanes. Stykket ble anmeldt for blasfemi, men saken ble henlagt. Samfunnssatire[rediger | rediger kilde] Etter en lengre periode uten skjønnlitterær produksjon kom Johannesen mot slutten av 1970-tallet med tre satiriske prosabøker, Tredje kongebok, Johannes bok og Simons bok. Bøkene er skrevet i et psevdo-bibelsk språk, og alle ord og navn er kamuflert. Norge blir «Norvai» eller «landet Enn» og nordmennene «ennitter». Johannesen betraktet Bibelen som en av verdenshistoriens mest betydningsfulle [skjønnlitterære] tekster, selv om han var ateist. Romanen om Mongstad[rediger | rediger kilde] I 1989 ga Georg Johannesen ut sin første roman på 30 år (under pseudonymet Guri Johns, med «Etterord ved Georg Johannesen»). Romanen om Mongstad er komponert omkring Mongstad-skandalen. Den norske tenkemåten[rediger | rediger kilde] Georg Johannesen var en essayist med forkjærlighet for paradokser, tankesprang og retoriske sammenstillinger. Boka åpner med Georg Johannesens debut på den politiske scene. Det skjedde i form av et opprop mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer i 1954. Oppropet erklærer at tildelingen har «ingen relevans» for krig og fred eller den kalde krigen. Å gi fredsprisen til Schweitzer er derfor som å gi den til «en sliten distriktslege eller en strevsom mor». Det hører med til historien at oppropet samlet sju ? 7 ? underskrifter på Universitetet i Oslo. I Den norske tenkemåten lanserer Georg Johannesen slagordet Norsk boikott av Norge som et tilsvar på parolen «Boikott Sør-Afrika» før apartheid-regimet i Sør-Afrika var falt. Johannesen framhever bl.a. Ferner Jacobsen, Damms Antikvariat, Jarlsbergost, Møllers Tran, Freia, Nidar, Solo, NSB, Hydro, Marinens hovedverft og Statens Premieobligasjonslån som egnede boikottobjekter. Siden Norge tilhører den vestlige verden, mente Johannesen at Norge bør begynne med seg selv, for Norge er følgelig et av landene som holder Afrika nede med f.eks. tollsatser, lave råvarepriser osv. og i kraft av at Norge er en alliert av USA, hvis verdensorden både Norge og verdens fattige lever under. I boka argumenterer han også for å legge ned u-hjelp og innsamlingsaksjoner til f.eks. sultrammede fordi han betrakter denslags bare som avlat. Den norske skrivemåten[rediger | rediger kilde] I tillegg til en rekke dikt, de fleste av dem lavpoetiske, inneholder Den norske skrivemåten (1981) betraktninger om litteratur i Norge og analyser av en rekke norske diktere, som Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, Claes Gill, Arnulf Øverland, Knut Hamsun som Herman Wildenvey, Axel Jensen, Sigurd Hoel og Henrik Ibsen. Georg Johannesen var klassisist, og hele hans virke bærer sterkt preg av opplysningstidens tro på fornuft paret med kunnskap. Den norske skrivemåten inneholder også Johannesens oppgjør med AKP(m-l), Rød Ungdom og Rødt. Rhetorica Norvegica[rediger | rediger kilde] Rhetorica Norvegica er Georg Johannesens lærebok for universitetet i retorikk og en innføring i metoden bak hans tenkemåte. Forhold til kommunismen[rediger | rediger kilde] Johannesen var kommunist og representerte i en periode Sosialistisk Folkeparti i Oslo bystyre. Hans forfatterskap var politisk preget og kritisk til sosialdemokratiets rolle og virke etter krigen, USA som ny-kolonial makt og Norges påståtte avhengighet av USA. Kunstmaleren Georg Johannesen[rediger | rediger kilde] Georg Johannesen var en habil kunstmaler, og arbeidet med fargerike myldremalerier, særlig på 1970-tallet, da han også var representert med et bilde på Høstutstillingen, og senere på 1990-tallet. Død[rediger | rediger kilde] Georg Johannesen døde den 24. desember 2005 under en feriereise i Egypt.[2] Verker[rediger | rediger kilde] Romaner[rediger | rediger kilde] 1957 ? Høst i mars 1978 ? Tredje kongebok 1978 ? Johannes' bok 1980 ? Simons bok 1989 ? Romanen om Mongstad (under pseudonymet Guri Johns) Lyrikk[rediger | rediger kilde] 1959 ? Dikt 59 (dikt) 1961 ? Nye dikt(dikt) 1965 ? Ars Moriendi (dikt) 1966 ? Tu fu (gjendiktning) 1971 ? 100 dikt. Berthold Brecht (gjendiktning) 1995 ? Dikt i samling 1999 ? Ars vivendi Skuespill[rediger | rediger kilde] 1967 ? Kassandra Faglitteratur, essays m.m.[rediger | rediger kilde] 1975 ? Om den norske tenkemåten 1975 ? Om varelyrikk og brukslyrikk 1975 ? Om «Norges litteraturhistorie» 1981 ? Om den norske skrivemåten 1987 ? Rhetorica Norvegica 1992 ? Retorikkens tre ansikter 1993 ? Draumkvedet 1994 ? Moralske tekster 1996 ? Den første sommerfugl: bidrag til Henrik Wergelands resepsjonshistorie 2000 ? Litteraturens norske nullpunkt 2003 ? Nytt om Ibsen og andre essays 2005 ? Eksil ? Om Klosterlasse og andre eksempler 2006 ? Sitater fra 50 års muntlig praksis (Red. Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund) Om Georg Johannesens forfatterskap[rediger | rediger kilde] 1996 ? Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen (Red. Arnfinn Åslund) 2001 ? Bordsanger ? Til Georg Johannesen på 70-årsdagen (Red. Amund Børdahl, m.fl.) 2006 ? Dag og Tids forfatteravis: Georg Johannesen. (Red. Svein Gjerdåker, Sissel Høisæter, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen). Priser[rediger | rediger kilde] 1966 ? Gyldendals legat 1999 ? Cappelenprisen 1999 ? Halldis Moren Vesaas-prisen 2000 ? Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl Georg Johannesen ble utnevnt til statsstipendiat i 1986 Referanser[rediger | rediger kilde] ^ Den viktigste boka. Dagbladet (2. august 2008). Besøkt 9. november 2008. ^ Bergens Tidende: Georg Johannessen døde julaften Eksterne lenker[rediger | rediger kilde] NRK: Lydfiler med Georg Johannesen Georg Johannesens åpningsord i foredraget på Skjervheimseminaret 2000. Vær forberedt på en overraskelse! NRK om Georg Johannesen som kunstmaler Intervju med Georg Johannesen i Vagant Er kunsten å leve en svømmeteknikk? Om Georg Johannesens siste diktsamling: Ars Vivendi i Samtiden 2/3-2000 Digitaliserte bøker av Johannesen og om Johannesen hos Nasjonalbiblioteket. | Johannessen, Georg (I15033)
|
| 2026 | Georg Richter (født Georg Lüddeckens Alexander Richter 27. desember 1915 i Berlin, Tyskland, død 10. mai 1972 i Oslo) var en norsk skuespiller. Han var sønn av den norske skuespilleren Aud Egede-Nissen (senere Aud Richter) og den tyske skuespilleren Georg Alexander (1889?1945). Richter har blant flere spilt i Tante Pose fra 1940, De dødes tjern fra 1958, og i et par av Olsenbanden-filmene, fra 1969 og 1970 som Hermansens (Sverre Wilberg) overhode, kriminalsjefen. Hans filmdebut var i filmen De vergeløse fra 1939 hvor han spilte hovedrollen som den foreldreløse gutten Albert som ble sendt til Flugum gård. Han debuterte på scenen i 1938 på Søilen Teater. Etter det gikk turen til Det norske teatret, Riksteatret, Folketeatret, og Den Nationale Scene. Han var gjennom hele sin karriere en stilsikker lystspillkunstner. | Alexander, Georg Lüddeckens (I22174)
|
| 2027 | Gerd Grieg (pikenavn Egede-Nissen; født 21. april 1895 i Bergen, død 9. august 1988) var en norsk skuespiller og instruktør som også ble en anerkjent motstandskvinne under den andre verdenskrig. Hun var datter av NKP-nestoren Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Hun var søster av skuespillerne Aud Richter, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold. Skuespilleriet Gerd debuterte på Nationaltheatret som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet Kongens hjerte. Hun slo straks gjennom og spilte en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1917. I 1913 var hun i flere korte stumfilmer laget av den danske August Blom. I 1917 startet hun sine fem år i Berlin for å spille inn filmer for sin søster Aud Egede-Nissens filmselskap, der Auds mann, Georg Alexander, var involvert.[5] Hun vendte tilbake til Norge i 1922 og giftet seg, samt hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928. Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på Det Kongelige Teater i København i 1933 og 1946. Gerd og Nordahl Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste Ibsen-skuespillere, og spilte ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor Bjørnson-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 hadde hun en sterk tolkning av Lucretia i Holbergs Den vægelsindede. Grieg spilte også Schillers Maria Stuart, Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften, tittelrollene i Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig og Amalie Skrams Agnete, samtidig som hun tok på seg krevende operetteroller som Rosalinde i Flaggermusen og Hanna Glawari i Den glade enke. Gerd Grieg satte også opp teaterstykker, deriblant fem stykker ved det islandske nasjonalteater Þjóðleikhúsið som ble innviet i 1950.[6] Privatliv Fra 1922 til 1940 var hun gift med kirurgen Ragnvald Ingebrigtsen (1882?1975) som var en god del eldre. Hun fikk ry på seg som norsk teaters femme fatale, og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante «sosietetsskandaler» i mellomkrigstiden. Forholdet til kollegaen Odd Frogg (1901?34) kulminerte med at han tok sitt eget liv ved å hoppe fra et tak og etterlate seg en papirlapp med påskriften «G.E.N.I.», som kan ha stått for «Gerd Egede-Nissen Ingebrigtsen».[7] Gerd hadde fra nyttår 1935 vært sammen med forfatter og senere motstandsmann Nordahl Grieg (1902?43) som hun hadde kjent siden 1931.[8] Etter skilsmissen fra kirurgen giftet de to seg, men han døde i 1943 da bombeflyet han satt i, ble skutt ned over Berlin. Gerd og Nordahl hadde før det rukket å møte Franklin D. Roosevelt i USA. Gerd forble aktiv i den norske motstandsbevegelsen i London og på Island under andre verdenskrig.[8] Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955 og ga i 1957 ut en bok om sitt og ektemannens samliv: Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham. Utmerkelser For sesongen 1940/41 vant hun Kritikerprisen.[9] Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».[10] Grieg ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[10] Og hun ble kåret til stor ridder av Den islandske falkeorden og mottok den danske Kong Christian Xs erindringsmedalje for deltakelse i krigen 1940?45. | Egede-Nissen, Gerd (I22152)
|
| 2028 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Riise, G.C. (I4861)
|
| 2029 | Gerdt Eckhoff var i 1700 eier av stue 5 (sjøsuen) i Dramshusen | Eckhoff, Gerdt (I11968)
|
| 2030 | Gert hadde 4 sønner med Anna Kaae, og 9 barn med sin 2. hustru Marie. | Geelmuyden, Gert (Gerhard) (I7223)
|
| 2031 | Gert overtok bruket i 1847 etter sin halvbror Andres Gunnarsson f 1802, og drev dette fram til 1868 | Skilbrei, Gjert Gunnarsson (I835)
|
| 2032 | Gesell 31 Okt 1787 Bryggen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [1] Fra Bergen. Fa Hans M., Bagermester. Jungår 7 Egenhandler 1791 Stue-2, Dramshusen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [2] | Martens, Johan Hanssen (I32028)
|
| 2033 | GH-1977: "Madagaskar 1925-1953. [...] M.sk." Danbolt 1948:197: "[...] Misjonsskolen XIII kull 1918-24, språkstudium i Frankrike 1924-25, ordinert i Stavanger 28. juni 1924 av biskop Bjønness-Jacobsen. Bestyrt Ivohibe st. 1926-31, Ambohimanga S. 1933-35, samtidig også Ambatofinandrahana og Midongy V. 1934-35, Fihasinana 1934-36, Ihosy-Isalo 1936-39, samtidig også Ivohibe 1937-38, Antanifotsy-Loharano med Antsirabe 1945-. Hjemme 1931-33, 1939-45. [...]" | Bøthun, Frihjof Einar Richard (I16957)
|
| 2034 | Gidsken var Jochum Kaae`s hustrud nr 2 | Kaae, Jochum Jakobsen (I7225)
|
| 2035 | gift Nytveit | Flornes, Else Olaisdatter (I5914)
|
| 2036 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, C.K. (I14411)
|
| 2037 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Steine, C.S.G. (I19108)
|
| 2038 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Dale, J.T. (I21218)
|
| 2039 | Gift 06.04.1783 i Nykirken med Sophia Holberg Tostrup, søsterdatter til Ludvig Holberg. far Hans Ulrich Tostrup Elevprotokollen for Katedralskolen bekrefter at far er "Dideric Warnke, Cantor ved Scholen" | Tostrup, Sohpie Holberg (I16657)
|
| 2040 | Gift 1361 Gift før 29 Sep 1361. Barn 1. Svale Ottesen Rømer, f. 1363 + 2. Torstein Ottesen Rømer, f. ca 1365 3. Margrete Ottesdatter Rømer, f. ca 1365 + 4. Elsebe Ottesdatter Rømer, f. 1375, Stårheim, Nordfjord, Eid, Sogn & Fjordane Finn alle personer med hendelser på dette stedet, d. 1448, Austråt, Ørlandet, Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 73 år) 5. Sigrid Ottesdotter Rømer | Rømer, Otte (I6863)
|
| 2041 | Gift 1732 evt 1738 i Råggärd med Asmund Andersson, död efter 1667 ( feil må være etter 1768) Levde i Lebo N Skötterud, Dals-Ed(P) (Råggärds k:a s 101). Norra Lebo (gårdsdel i Skötterud) var arv från svärfadern. Under kriget 1716 blev han fången och förd till Norge. Råggärds k:a sid 101: | Andersson, Asmund (I22710)
|
| 2042 | Gift 1732 i Råggärd med Asmund Andersson, död efter 1667. Levde i Lebo N Skötterud, Dals-Ed(P) (Råggärds k:a s 101). Norra Lebo (gårdsdel i Skötterud) var arv från svärfadern. Under kriget 1716 blev han fången och förd till Norge. Råggärds k:a sid 101: | Önne, Märta Gustavsdotter (I22708)
|
| 2043 | Gift 1918 19/5 i Bäcke (P) med föregående ana. Vigseln förrättades av kommunister J Lundgren i Mellerud. | Familie F8075
|
| 2044 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kalve, N.B. (I33070)
|
| 2045 | Gift 28 feb 1834 i Nykrohnborg i Aarstad ved Bergen iflg. kongelig bevilling av 14 feb 1834, med Arnt Uchermann | Stang, Anna Lauritzdatter (I34049)
|
| 2046 | Gift 2:o 1829 13/11 i Järbo (P) med Kerstin Olofsdotter. Född 1778 22/3 i Järbo (P). Död 1832 24/9 i Järbo (P). Kerstin var änka efter Per Jonsson född 13 juli 1764 i Bärby, död 4 juni1826 i Sönnås. 62 år gammal. (Södra Åsen), Järbo (P). Kom från Tvetane, Järbo (P) 1822. De hade gift sig 1800-10-19. Per var då änkeman. När Kjerstin som änka har bott hos sina barn flyttar hon till Slättängen, Järbo (P) följer dottern Maria född 31/7 1817 med dit. Hon flyttar dock tillbaka året efter (1830). 1829 gifter sig Kerstin med Lars Halvardsson, hon var då 51 år och Lars 59 år. Äktenskapet blev ej långvarigt, Kerstin avled i Slättängen 1832 i lungsot. 54 år, 6 mån, 2 dagar gammal. Rapport till tingsrätten 24 okt. Kerstins far var Olof Amundsson död 1804, gift med Elin Andersdotter död 1802. | Familie F8094
|
| 2047 | Gift 2:o 1855 23/12 i Järbo (P) med Anders Nilsson. Född 1806 3/5 i Holm (P). Död 1877 1/3 i Rölanda (P). Anders Nilsson var änkeman efter att ha varit gift med Stina Johansdotter född 1813-09-21 i Dalskog (P), död 1854-01-19. De hade barnen Maria född 1838-08-13 och Britta född 1840-09-21. Anders Nilsson flyttar 1855 från Dalskog till Plogstarud. I Högsäters vigselbok står det att "Torparen änkemannen Anders Nilsson från Famshed i Dalskog socken 49 år. Torparänkan Anna Jansdotter från Kronön under Plogstarud. Anders Nilsson hade blivit änkling 19/1 1854. Bouppteckning 18/4 1854, 2 barn Maja och Britta omyndiga. Gabriel Olsson i Famshed lämnat borgen för rättningens fullgörande, skriftligt bevittnat. Änkan (Anna Jansdotter) har 6 barn alla omyndiga. Bevis lämnat av förmyndaren Nils Nilsson i Plogstarud. Vigda 23/12 1855 av S Setterlind. Lysningsbevis den 19 dec. 1855". De hade tagit ut attest för lysning 1855-10-12. År 1860 kommer Anders dotter Maria fån Dalskog (P) till Kronön men flyttar åter till Dalskog (P) 1861. Vigseldagen kan vara den 28 dec. | Holm, Anders Nilsson (I20150)
|
| 2048 | Gift 2:o 1873 26/1 i Bäcke (P) med August Alsterberg. Född 1830 3/9 i Högsäter (P). Död 1879 15/8 i Bäcke (P). Var född på gården Bergane, Bön, Högsäter (P). Hans far var sergeanten Hans Alsterberg född 1785-06-15 i Håbol (P), gift med Inga Britta Sandberg född 1792-05-03 i Vänersborg (P). August var näst yngst av 7 syskon. Barnen flyttar så småningom hemifrån men kvar i Illesäter, Högsäter (P) efter faderns död 1845-06-23, finns modern, sonen August och yngsta dottern Betty. Modern byter som änka namn till Alsterberg. Dottern Betty "njuter uppfostringshjälp". August är dräng på olika gårdar i Illesäter. Systern Betty avlider 1850. 1864 är August mjölnare och 1865 den 8/9 gifter han sig med Wilhelmina Ersen från Järbo (P). Modern Inga Britta avlider 1866-04-10. Nu flyttar August och Wilhelmina till Hjulserud i Bäcke (P). Efter det att August blivit änkling 1872 gifter han om sig år 1873 med Anders Kronstedts svärmor, änkan Maja Lisa Eriksdotter.August Alsterberg hade två barn i sitt tidigare äktenskap, Elisabeth född 1867-07-29 och Charlotta född 1869-05-08. Wilhelmina Essen avled 1872-04-13. Dottern Elisabeth var piga i Bäcken och i Kårud. Hon emigrerade till Minneapolis, USA 1893-01-27, 25 år gammal. Anlände 13 febr. 1893 med fartyget Germanie till Ellis Island, NY. Avreste från Liverpool. Hennes yngre syster Charlotta, som var piga hos färgaren Chytreus i Ödebyn, hade emigrerat redan 26/4 1889 till Nord-amerika. | Alsterberg, August (I20167)
|
| 2049 | Gift 3:o 1879 7/11 i Rölanda (P) med Johannes Stenbom. Född 1818 22/11 i Råggärd (P). Död 1884 30/9 i Rölanda (P). Johannes far soldaten Carl Persson Stenbom, var född i Högsäter (P) 1791 (ev. 1788) och var 5 fot och 9 tum lång, gift med Katrina Andersdotter född 29/2 1787 i Stora Torp, Järbo (P). Carl Stenbom var soldat i Råggärd (P) åtminstonde 1813-1818 och mellan 1819-1829 i Steneby (P), en hårdför sådan. Han deltog i kriget mot kejsar Napoleon i Tyskland 1807 och i Norge 1814, avskedades (avgick) interimt den 22 juli 1829. Efter avskedet flyttade han till Alltorp i Ödskölt (P) där han som bisyssla till jordbruket var profoss eller tjuvpiskare vid tingsstället. Som profoss var han fruktad för sin hårdhet och sin omänskliga behandling. Stenbom dömdes själv den 23 dec 1854 till ett års "fästning" för edsöresbrott (brott mot bl. kvinnofrid). Han hade blivit osams, och behandlat en gumma från ett närbeläget torpställe ganska illa. Stenbom avtjänade straffet på Malmö Citadell och återkom därifrån i slutet av maj 1856. Hustrun hade då lämnat honom och flyttat till en av sina söner, och barnen var utflygna, så Stenbom fick klara sig själv. På gamla dagar flyttade Stenbom till torpet Stenängen i närheten av Hagetjärnet på Alltorps skog, Ödskölt (P). Han arbetade nu mest som kolare för Bäckefors bruk. Stenboms bortgång blev tragisk, han hittades död i sin säng, omkommen av kolosförgiftning den 29 oktober 1860 på sitt torp. Johannes syskon var Petter född 23/9 1813 i Råggärd (P), Jonas född 24/5 1816 i Råggärd (P), död 1823, Cajsa född 1821 i Kvarntorp, Steneby (P), död 1823, Andreas född 17/12 1822, Kvarntorp, Steneby (P), Jonas född 13/6 1825, Kvarntorp, Steneby (P) och slutligen Magnus född 9/7 1828, Kvarntorp, Steneby (P). Johannes var född som 3:e barnet av sju. Var i sitt 1:a äktenskap gift med Kristin, dotter till Jacob Roth, död 1870 i Rankebyn, Rölanda (P). Johannes avled i en tågolycka 1884. (Källa: Gamla Steneby del I, Ivan Johansson, Rölandaboken). | Stenbom, Johannes (I20151)
|
| 2050 | Gift Arefjrod Antar at hun er født i Oslo av foreldrene Olaf Sundsbakk og Anne Gjerde. Antar videre at Olaf og Anne ikke er var gift, og at Liv reiste/ flyttet til Fusa - Hålandsdalen som barn. Antar også at moren Anne giftet seg med en Nerhovde i Fusa, fordi Liv har oppgitt Nerhovde som etternavn når hus giftet seg i Johanneskirken med en Arefjord. | Sundsbakk, Liv (I18559)
|